Tråden for dumme spørsmål.

[Glenn]

Jøss. Her ble spørsmålene i tråden for dumme spørsmål, tydeligvis for dumme.
Les en bok eller fem i stedet for å trolle ...




Jeg mistenker jo da at jeg har brukt for lite gjær i mange av disse første batchene. Jeg har for så vidt brukt informasjonen på pakkene som sier 0,5 - 1 g/l, og da klort meg innenfor ved å strø 11 gram i en batch på 22 liter. Men da kvaliteten kanskje ikke har vært god nok slik at det har vært underpitching og det best skulle vært 1,6 pakker
Slik jeg ser det da vil det gjærne være bedre å lage en starter ut fra 1 pose enn å bare strø 2 poser over(?)

Jeg ønsker bare å lage det beste ølet til den rette prisen

Det kan ha vært i minste laget, selv om tørrgjær har blitt mye bedre med årene, og at leverandør sier det er bare å strø på, så dauer endel celler av det. Ingen krise det om man har i nok, men personlig liker jeg å bruke starter. Bruker vørter som ligger igjen etter å ha overført fra kok til gjæring, lar det bunnfelle i 3 litersmålet mitt, og jeg får alltid mer enn jeg behøver og fryser ned i liters flasker. Samler vørter fra pils hovedsakelig, ikke fra "spesialiteter". Blander ut denne til ca. 1.036 og 1.2 til 1.3 liter og lager en no stir starter på en pakke tørrgjær til en normalstyrke øl, 24 L batch. Dvs jeg strør bare i gjær og lar den stå. Ikke forstyrre gjæren på 1/2 time, den må rehydre før den er robust nok til å tåle bevegelse. Rister og blander det etter times tid, og lar den stå til den er klar, 24-36 timer. På større øl kan man gjerne øke mengde vørter for å øke cellemengden. Tørrgjær trenger ikke næring eller oksygen første "runden" , jeg ser på første runden som starteren, og har i servomyces og oksygenerer batchen. Det kan være mindre behov for det selv etter en runde i starter, men det føles bra, og har gitt meg gode resultater. Jeg bruker mer servomyces og mer oksygen om jeg bruker den i neste batch også.

 

[cjohansen]

Litt av poenget med tørrgjær er å slippe alt det styret der. Det er ikke nødvendig. Pass på at du har gjær av ålreit kvalitet og nok, og hiv det rett i karet. Tørrgjær kommer med sterollagere og nok næring.

Jeg laget en helt fin bitter i sommer med to poser S-04 som hadde ligget i kjøleskapet mitt i to år.

Hvis målet er å brygge så billig som mulig så kan du på sikt begynne å høste gjær, lage startere osv, men da vil jeg på det sterkeste anbefale å lese en bok om teamet først. Dette krever uansett en del utstyr, så du skal brygge en god del før investeringen betaler seg. Hvis du bare vil ha godt øl på enklest mulig måte så er tørrgjær rett i vørteren helt topp. Den eneste begrensningen er noe snevrere utvalg.

 

[john petter]

Ove
Hva med å kjøpe en bok eller fem og faktisk ta til seg den kunnskapen som finnes,både i bøker og på nettet, produsentene har enorm kunnskap som du kan ha utbytte av å både lese og høre på, istedenfor å "trolle"?

Den kommentaren var litt i overkant, synes jeg.
Trolling er noe helt annet.

Det skal ikke være høy terskel for å poste i dette forumet.

 

[Finn Berger]

Takker
Hører sjelden eller aldri podcast, det har enda blitt en greie jeg har falt helt for, men føler jeg snart har rundet youtube.
Prøver å sette meg inn i gjærstartere mtp å etter hvert kunne få gjærutgiftene så "lav som mulig"

På pakningene har jeg bare funnet "pitching rate" og ikke hvor mange celler det er per gram/pose.
Brewfather forteller meg at S-04 har 150 mrd per pose / 13 mrd per gram. Det er kanskje rett, men jeg føler for å sjekke det, ikke bare godta det som blir servert
Derfor spørsmålet om det er en form for standard antall celler som er utgangspunkt per gram gjær

Nei, det oppgis bare vekt, og det er faktisk fornuftig. Du finner gjerne et minimumsestimat, men antakelig er det reelle tallet vesentlig høyere.

"Antall celler" er av to grunner egentlig nokså meningsløst:

For det første varierer størrelsen på gjærcellene mye fra type til type, og ei større gjærcelle trenger mer næring enn ei mindre celle, hvilket betyr at du vil trenge færre store enn små celler.

For det andre er det åpenbart dessuten slik at noen gjærtyper er mindre effektive enn andre også om du går ut fra vekt. Kalkulatoren til Lallemand - som er virkelig god - viser det tydelig. (Hvorfor det er sånn, veit jeg ikke - men jeg skulle gjerne visst det.)

Så når det snakkes generelt om hvor mange celler som trengs, er det altså ei ganske grov forenkling. Kalkulatoren til Lallemand er et stort framskritt. Fermentis har et tabellsystem som i og for seg er hendig nok, men det tar ikke høyde for forskjeller mellom gjærtyper.

 

[msevland]

Er det en form for standard på hvor mange gjærceller er pose/pakke inneholder? Spørsmålet gjelder både fersk- og tørrgjær.

@Finn Berger har en fin tråd om dette.
Ut over det er det ‘umulig’ å treffe 100%.
De lærde avviker seg imellom. Målet blir derfor å ikke bomme ‘for mye’ .
En god start er - ‘er du i tvil, tilsett litt mer’.
Ikke stress for mye med dette. Du vil etter hvert opparbeide deg en erfaring som vil hjelpe deg i mål.

 

[Finn Berger]

Den kommentaren var litt i overkant, synes jeg.
Trolling er noe helt annet.

Det skal ikke være høy terskel for å poste i dette forumet.

Takk, det kan ikke sies for ofte.

Det er ekstremt viktig at vi ikke framstår som et forum der bare en elite av nerder har plass. Det skal være rom for både nerdete diskusjoner og helt elementære spørsmål.

Og så er det ekstremt viktig at vi ikke kommer med karakteristikker av hverandre. Dette skal være et sted der du skal slippe å være redd for å få kjeft - så lenge du oppfører deg ordentlig.

 

[Finn Berger]

...
En god start er - ‘er du i tvil, tilsett litt mer’.
...

Ja! Du skal bruke en god del for mye ("overpitche") før du får problemer, mens du fort får det om du bruker for lite.

Forøvrig: Alle beregninger som kalkulatorer og tabeller gir deg, forutsetter friske, levende celler. Bruker du gjær som ikke er helt på høyden av en eller annen grunn, vil du trenge mer - og egentlig bør du ikke bruke sånn gjær i det hele tatt. Det gir aldri optimalt resultat. (OK, du kan få et godt øl om du er litt heldig, men hvorfor gamble?) Dette blir særlig viktig når du gjenbruker gjær. Skal du begynne med husdyrhold, er dyrehelse prioritet nummer en.