Utvalget er klart større når det gjelder våtgjær. Og man trenger egentlig bare en Erlenmeyer-kolbe for å komme i gang. Så jeg er enig i at veien til våtgjær bør være kort. Poenget mitt var å ikke avskrive tørrgjær. Man begrenser seg litt, men man kan lage fantastisk gode øl med f.eks. US-05 eller W34/70.Hvis det var sånn at du måtte velge mellom å bruke tørrgjær og å stelle ordentlig med ølet under gjæringen, så ville jo valget være lett. Men sånn er det jo ikke, heldigvis. Å lage en starter er såre enkelt.
Skal du brygge engelsk øl, finnes det ikke helt gode tørrgjæralternativer - i alle fall om du skal tro det folk - bl.a. Espen Lothe - sier i Vestkast-episoden om engelsk øl. Jeg kan ikke se at det finnes god tørrgjær for belgisk øl, eller for tysk hveteøl, eller kølsch, heller. Og jeg er ikke overbevist om at 05 er like god som ferskgjæralternativene til alle typer øl.
Men min største irritasjon er hvor lett mange tar på gjæringskontroll. Setter ølet til gjæring i et rom man ikke vet om holder 16 eller 22 grader, etter å ha brukt halve søndagen på å blodfokusere på å treffe rett mesketemperatur.