Ufrivillig overkarbonering

[Dag Hovland]

Hvis 3g/l gir deg normal karboneringsgrad så har du jo nettopp IKKE løst problemet.

Nja - det er noe rart her. 3 gr sukker pr liter gir normalt et ganske flatt øl, så noe er galt

Kanskje jeg bare leser disse innleggene feil, men jeg tror jeg er litt uenig i perspektivet: Hvis @SteinB får god øl med hjelp av noe ekstra gjær eller bakterier som bor i flaskene så er vel det en fin løsning? Jeg forstår godt at mange er interessert i å gjenskape ulike oppskrifter og øltyper så nøyaktig som mulig. Men jeg synes det bør være rom for andre måter å tenke ølbrygging også, og at det ikke nødvendigvis er galt.

 

[PetterL]

Kanskje jeg bare leser disse innleggene feil, men jeg tror jeg er litt uenig i perspektivet: Hvis @SteinB får god øl med hjelp av noe ekstra gjær eller bakterier som bor i flaskene så er vel det en fin løsning?

Ingen som diskuterte om ølet ble godt eller ikke, men hvis 3g/l sukker gir riktig karbonering så er kommentaren under her direkte feil:

Nix infeksjon her

 

[Finn Berger]

Kanskje jeg bare leser disse innleggene feil, men jeg tror jeg er litt uenig i perspektivet: Hvis @SteinB får god øl med hjelp av noe ekstra gjær eller bakterier som bor i flaskene så er vel det en fin løsning? Jeg forstår godt at mange er interessert i å gjenskape ulike oppskrifter og øltyper så nøyaktig som mulig. Men jeg synes det bør være rom for andre måter å tenke ølbrygging også, og at det ikke nødvendigvis er galt.

Mye godt øl er basert på sånt, men da har man gjerne en eller annen form for kontroll på det. Da er infeksjonen ikke en infeksjon, men en kultur.

Brygging dreier seg mye om å ha mest mulig kontroll på flest mulig faktorer. En sånn faktor er infeksjoner, og det er nokså åpenbart en faktor @SteinB ikke har kontroll på. Og sjølsagt; er han happy med det, så er det ikke noe galt med det. Jeg er ikke happy med det.

 

[Miguel]

Tar folk fra hverandre metalldeler som kuleventiler og sånt med jevne mellomrom og?
Selv om man sirkulerer kokende vørter og kjører PBW gjennom slike biter så hjelper ikke det i lengden. Kuleventiler, gjenger og skarpe kanter innvendig er ikke "sanitære".

 

[Kalvatn]

Tar folk fra hverandre metalldeler som kuleventiler og sånt med jevne mellomrom og?
Selv om man sirkulerer kokende vørter og kjører PBW gjennom slike biter så hjelper ikke det i lengden. Kuleventiler, gjenger og skarpe kanter innvendig er ikke "sanitære".

Eg gjer det. Mest fordi at eg veit at der ligg av og til litt drit inni, og likar ikkje tanken på å brygge med "skittent" utstyr.. Men samtidig forstår eg ikkje korleis det kan gi infeksjon egentlig, når det er tilnærma kokande temp igjennom over fleire minutt. Kva er det som overlever egentlig?

 

[loebrygg]

Jeg har tatt de fra hverandre mange ganger, men nå gidder jeg ikke mer
Er jo alltid rene, pleier bare å kjøre varmt vann igjennom.
Men jeg må nok en gang i fremtiden ta den fra hverandre igjen, bare får å være på den sikre siden.
Jeg tror kanskje man kan ta det litt på lukta, lukter det vondt er det dritt inni.

 

[Miguel]

Eg gjer det. Mest fordi at eg veit at der ligg av og til litt drit inni, og likar ikkje tanken på å brygge med "skittent" utstyr.. Men samtidig forstår eg ikkje korleis det kan gi infeksjon egentlig, når det er tilnærma kokande temp igjennom over fleire minutt. Kva er det som overlever egentlig?

Dritt, det er det som overlever

Hadde en infeksjon over en god del brygg for lenge siden, vasket med Kaustisk, varmt vann og sirkulasjon gjennom alt, og sirkulerte alltid i 15 minutter under koking gjennom slangene.

Tok fra hverandre absolutt alt på hot side, og renset skikkelig, infeksjonen ble borte.

Så for meg var det bare å planlegge et nytt system, da jeg syntes det ble for mye jobb med all den plukkingen.

 

[Miguel]

Jeg har tatt de fra hverandre mange ganger, men nå gidder jeg ikke mer
Er jo alltid rene, pleier bare å kjøre varmt vann igjennom.
Men jeg må nok en gang i fremtiden ta den fra hverandre igjen, bare får å være på den sikre siden.
Jeg tror kanskje man kan ta det litt på lukta, lukter det vondt er det dritt inni.

Dette høres akkurat ut som meg før jeg etterhvert fikk infeksjon. Gikk drittlei av at det må pelles fra hverandre etterhvert.

 

[Sarge]

Jeg HAR hatt gushere, men som regel ikke, og når jeg har hatt det, så har det vært litt usmak. Jeg har en teori. Jeg får sikkert mye pepper for å si det, men sier det likevel:
Kran i gjæringskaret. Dette punktet er komplekst å rengjøre. Hva skjer i dette området under gjæring? Hva befinner seg her når man begynner å tappe? Man snakker ofte om at all vørter er infisert, og at det er et kappløp mellom bakterier/villgjær og den pitchede gjæren. Men om det siver litt vørter inn i en sprekk i krana og det befinner seg litt bakterier der? Hva med når man tapper en SG-prøve under gjæringen? Med infeksjon i krana kan man vel få infeksjonen inn i ølet når man tapper på flasker, og da er jo de fleste smakene dannet, men infeksjonen kan vel fortsatt forårsake overkarbonering?

Selv kjører jeg ikke ikke kran i gjæringskaret. Det gjør at etter gjæring kjøres ølet kun gjennom deler som er rengjort grundig nylig. Her har ingen infeksjoner fått tid til å sette seg.

Jeg ville ihvertfall sett på det punktet.

 

[Miguel]

Jeg HAR hatt gushere, men som regel ikke, og når jeg har hatt det, så har det vært litt usmak. Jeg har en teori. Jeg får sikkert mye pepper for å si det, men sier det likevel:
Kran i gjæringskaret. Dette punktet er komplekst å rengjøre. Hva skjer i dette området under gjæring? Hva befinner seg her når man begynner å tappe? Man snakker ofte om at all vørter er infisert, og at det er et kappløp mellom bakterier/villgjær og den pitchede gjæren. Men om det siver litt vørter inn i en sprekk i krana og det befinner seg litt bakterier der? Hva med når man tapper en SG-prøve under gjæringen? Med infeksjon i krana kan man vel få infeksjonen inn i ølet når man tapper på flasker, og da er jo de fleste smakene dannet, men infeksjonen kan vel fortsatt forårsake overkarbonering?

Selv kjører jeg ikke ikke kran i gjæringskaret. Det gjør at etter gjæring kjøres ølet kun gjennom deler som er rengjort grundig nylig. Her har ingen infeksjoner fått tid til å sette seg.

Jeg ville ihvertfall sett på det punktet.

Koke de kranene, og alltid spraye star san oppi kranen etter bruk, var det jeg gjorde iallefall. Jeg synes egentlig ikke gjæringskrana var så vanskelig, for der kan man som regel se hvordan ståa er.

 

[loebrygg]

kran på gjæringsdunken har jeg begynt å alltid ta fra hverandre, det er lett
og egentlig mye enklere å rengjøre karet på den måten og

 

[Miguel]

Og ja, den må alltid plukkes fra hverandre når dunken er tom etter bruk. Ga de et kok innimellom.

 

[Håkon Bugge]

Jeg HAR hatt gushere, men som regel ikke, og når jeg har hatt det, så har det vært litt usmak. Jeg har en teori. Jeg får sikkert mye pepper for å si det, men sier det likevel:
Kran i gjæringskaret. Dette punktet er komplekst å rengjøre. Hva skjer i dette området under gjæring? Hva befinner seg her når man begynner å tappe? Man snakker ofte om at all vørter er infisert, og at det er et kappløp mellom bakterier/villgjær og den pitchede gjæren. Men om det siver litt vørter inn i en sprekk i krana og det befinner seg litt bakterier der? Hva med når man tapper en SG-prøve under gjæringen? Med infeksjon i krana kan man vel få infeksjonen inn i ølet når man tapper på flasker, og da er jo de fleste smakene dannet, men infeksjonen kan vel fortsatt forårsake overkarbonering?

Selv kjører jeg ikke ikke kran i gjæringskaret. Det gjør at etter gjæring kjøres ølet kun gjennom deler som er rengjort grundig nylig. Her har ingen infeksjoner fått tid til å sette seg.

Jeg ville ihvertfall sett på det punktet.

Jeg har hatt en del infeksjoner i det siste, og tilskriver det delvis vasking av (plast) gjæringskar med børste og/eller SG prøver gjennom kran uten skikkelig rensing etterpå (hvordan gjør man det?).

Så nå gjør jeg som @Sarge, nye Europris gjæringskar uten kran, SG prøver med en sykkel (hydraulisk brems) bleeder og en 50 ml sprøyte.

Og, jeg tar fra hverandre kuleventilen hver gang. Har også kjørt vann i feil retning gjennom sirkulasjonspumpen, og da dukker det opp en del gørr...

 

[Kaffewit]

Sprut Starsan noen ganger oppi tappekrana på bøtta etter SG måling.

 

[Steinar Huneide]

Jeg gikk over fra tappestav til motrykksfyller. Ikke hatt en eneste overkarbonert etter det. Mistenker at det flyr rundt litt av hvert hjemme hos oss. Husk hvordan lufta ser ut når vårsola skinner gjennom gardinene..?

 

[Sarge]

Jeg gikk over fra tappestav til motrykksfyller. Ikke hatt en eneste overkarbonert etter det. Mistenker at det flyr rundt litt av hvert hjemme hos oss. Husk hvordan lufta ser ut når vårsola skinner gjennom gardinene..?

Men det som flyr i lufta burde jo ramme tilfeldig om det havner i en flaske under flasking. Her snakker vi vel om relativt systematiske feil i en batch.

 

[Steinar Huneide]

Men det som flyr i lufta burde jo ramme tilfeldig om det havner i en flaske under flasking. Her snakker vi vel om relativt systematiske feil i en batch.

Vi har jo mange parametere å ta hensyn til. Omstikkingskaret er jo en av de. Står flaskene opp-ned i en fastrack, eller med tuten opp i ei kasse, ferdig starsanet? Hvordan lagres korker, og blir disse dyppa i saniteringsvæske før man korker flaska?

 

[Børre Aursnes]

Vi har jo mange parametere å ta hensyn til. Omstikkingskaret er jo en av de. Står flaskene opp-ned i en fastrack, eller med tuten opp i ei kasse, ferdig starsanet? Hvordan lagres korker, og blir disse dyppa i saniteringsvæske før man korker flaska?

Kan svare for min egen del. Flasker står opp ned i fastrack som er starsanet. Starsanner 12-24 flasker av gangen rett før tapping. Korker ligger i starsan og settes rett på flaska etter hver enkelt flaske er fylt. Hender starsannes under behandlingen. Omstikkingskar er uten tappekran og starsannes. Gjæringskar av stål. Egen tappekran som ikke har vært brukt til SG. Starsanner inn i krana før tapping.

Jeg har brukt samme metode i 60 batcher. Enkelte batcher har, når de har fått stått en stund, (3-6 måneder) fått for mye kullsyre. To så mye at det har vært vanskelig å servere. Det var en regulær bitter og et hveteøl. Ellers har det vært en IPA og kanskje en eller to til som har skummet for mye, men håndterbart.

Sent fra min SM-N950F via Tapatalk

 

[Steinar Huneide]

Det var en regulær bitter og et hveteøl. Ellers har det vært en IPA og kanskje en eller to til som har skummet for mye, men håndterbart.

Husker du etter hvilken batch problemene startet? Samme gjæringstank(er)? Full kontroll på selve tappingen høres det ut som.

 

[Finn Berger]

Men det som flyr i lufta burde jo ramme tilfeldig om det havner i en flaske under flasking. Her snakker vi vel om relativt systematiske feil i en batch.

Ja, det er alt eller ingenting, så sånne tilfeldige faktorer er ikke årsaken.

Jeg heller sterkt i retning en av disse:

• dårlig reingjort kran i kjelen
• dårlig reingjort/ripete gjæringskar
• dårlig gjær som har kommet seint i gang, sånn at bakterier har fått etablere seg (det er alltid bakterier til stede)
  
• uflaks: Noe har kommet seg ned i gjæringskaret utenfra. Skjer lett dersom maltkverning skjer i nærheten av resten av prosessen.
  
• dårlig reingjort tappestav

For min egen del mistenker jeg at jeg kan slepe med meg forurensning fra maltbua.