Ufrivillig overkarbonering

Opplever du overkarbonering som et problem?

  • Nei, det skjer aldri med ølet mitt.

    Stemmer: 13 19,1%
  • Jeg har opplevd det, men det er ikke et tilbakevendende problem.

    Stemmer: 51 75,0%
  • Ja, det hender meg såpass ofte at jeg opplever det som et problem.

    Stemmer: 4 5,9%

  • Totalt antall stemmer
    68
2 meter mellom kvar flaske so ordnar det seg :D

Har du målt SG Finn på det som har blitt overkarbonert og sett kor mykje lenger ned en FG det har gått?

Nei, det er sjølsagt en fornuftig ting å gjøre. Jeg skal straks og med en gang skrivee det opp i boken min.

Det er litt styr med å gjøre det . må helle ølet gjennom et kaffefilter - men det er vel strengt tatt overkommelig:oops:.
 
Er det noen erfaringer på gjærtyper eller malt som går igjen? Jeg har opplevd det på et hveteøl, en IPA og en Britisk Bitter. Hop Creep er nevnt. Det er vel først og fremst ved tørrhumling og kan ha vært årsaken på IPA'en, men i så fall ikke på de andre to. Det kan selvsagt snike seg med noen gjester i en flaske, men ikke systematisk i alle gamle flasker på en batch.

Jeg har også tenkt at det skjer noe med gjær eller øl. At sukkeret over tid kan brytes ned til gjærbart eller at gjæren greier å tygge mindre gjærbart sukker bare den får tid nok på seg eller at gjæren muterer litt på flaske.

Jeg synes også at det skummet som oppstår er annerledes enn det "rette" skummet. Synes det blir luftigere med større bobler.

Sent fra min SM-N950F via Tapatalk
 
Problemet med denne diskusjonen er etter min mening definert ut fra personlige erfaringer. En kraftig karbonert øl som ikke er tilstrekkelig avkjølt, vil skumme over. En riktig karbonert øl som skal serveres ved 4-6 grader som har vært på biltur og nå holder 12-14 grader, vil skumme over. En uren flaske vil gi flere nucleation sites som avgir karbonering til skum. Et øl som ikke er klarnet og har sedimenter over i glasset, vil kune gi nucleation sites og mer skum. Et tørt og varmt glass vil skumme mer enn et fuktet kaldt glass.

Og så. Et øl flasket for tidlig, vil gjære videre på flaska, og overkarboneres. Hop creep, enzymer, hvilken unnskyldning man måtte like. Har selv sett mesteparten av dette. Her kommer dog differansen. Er det bare èn flaske, eller flere. Da vet man hva som skjer.
 
alt hjemmebrygg er vel infisert, det er vel kun graden det kommer ann på?
Jeg tror at de mest nøye hjemmebryggere har lavere grad av infisert øl enn kommersielle bryggerier. Her gås det hvertfall natert til verks på både fat og flasker før man har øl på de.
 
Er det noen erfaringer på gjærtyper eller malt som går igjen? Jeg har opplevd det på et hveteøl, en IPA og en Britisk Bitter. Hop Creep er nevnt. Det er vel først og fremst ved tørrhumling og kan ha vært årsaken på IPA'en, men i så fall ikke på de andre to. Det kan selvsagt snike seg med noen gjester i en flaske, men ikke systematisk i alle gamle flasker på en batch.

Jeg har også tenkt at det skjer noe med gjær eller øl. At sukkeret over tid kan brytes ned til gjærbart eller at gjæren greier å tygge mindre gjærbart sukker bare den får tid nok på seg eller at gjæren muterer litt på flaske.

Jeg synes også at det skummet som oppstår er annerledes enn det "rette" skummet. Synes det blir luftigere med større bobler.

Sent fra min SM-N950F via Tapatalk
Jeg har også opplevd dette et par tre ganger på nesten 40 brygg. Jeg synes også skummet har større bobler enn normalt og at det kommer sakte ut av flasken hvis den blir stående. Jeg skal ikke utelukke infeksjon, men synes som Finn Berger innledet med at smaken ikke endrer seg merkbart. Det har vært i en Amber med tørrhumle gjæret med WLP007 og en Blonde gjæret med BE-256 Abbaye. Denne gjæret litt dårlig ut og ble flasket etter 3 uker, men det er mulig at gjæren kan ha spist mer ifm karbonering. Har også opplevd det i de lengst stående flaskene av en Dry Stout gjæret med Nottingham ( gjæret litt dårlig ut den også) som ble oppbevart i matbod. Jeg vet jeg har lest om effekten fra tørrhumle i en tråd for en tid tilbake, men ofte har dette kategorisk blitt definert som infeksjon.

Sent fra min SM-G960F via Tapatalk
 
Klart, men å tro at ølet til en hjemmebrygger er fri for infeksjon er som å tro på gud, tro.
Jeg tror ikke. Jeg vet, når jeg har testet 500 dager gammelt øl senest i dag og det er uten infeksjon. Tro kan du holde for deg selv. ;) Du kan hvertfall være sikker på at om jeg oppdager noe galt med mitt eget øl, så BER JEG IKKE til en utenomjordisk eventuell eksistens for å rette på det. Kanskje jeg spør kona om hjelp til sanitering av tappelinje, fat og flasker.
 
Jeg tror ikke. Jeg vet, når jeg har testet 500 dager gammelt øl senest i dag og det er uten infeksjon. Tro kan du holde for deg selv. ;) Du kan hvertfall være sikker på at om jeg oppdager noe galt med mitt eget øl, så BER JEG IKKE til en utenomjordisk eventuell eksistens for å rette på det. Kanskje jeg spør kona om hjelp til sanitering av tappelinje, fat og flasker.
TYPICAL ANALYSIS:
% dry weight: 94.0 – 96.5
Viable cells at packaging: > 6 x 109 /g
Total bacteria*: < 5 / ml
Acetic acid bacteria*: < 1 / ml
Lactobacillus*: < 1 / ml
Pediococcus*: < 1 / ml
Wild yeast non Saccharomyces*: < 1 / ml

okey :)
 
Jeg tror at de mest nøye hjemmebryggere har lavere grad av infisert øl enn kommersielle bryggerier. Her gås det hvertfall natert til verks på både fat og flasker før man har øl på de.

Industriøl på flaske er nok renere enn hva vi får til. Ikke minst deres pasteurisering med oppvarming til 65 grader dreper det meste som er levende i ølet. Deretter blir det tappet i lukkede linjer uten et nysende menneske i nærheten. Overkarbonering av industriøl kan jeg ikke huske å ha opplevd i det hele tatt.

Sent fra min SM-N950F via Tapatalk
 
Sist redigert:
....Hvis man også bruker fat, skjer det også med fat som er tvangskarbonert?

Det er vanskeligere å oppdage på fat, men jeg synes å ha merket fatøl som har fått mer kullsyre over tid og ser på måleren at trykke har gått opp uten at jeg har rørt innstillingen. Då ja, jeg tror det skjer på fat også.

Sent fra min SM-N950F via Tapatalk
 
D'oh! Da er jo ALT ØL infisert da!
Med mindre disse tallene viser deteksjonsgrenser, hvilket de nesten helt sikkert gjør.. At en organismes eventuelle tilstedeværesle oppgis som mindre enn et visst antall pr milliliterbetyr ikke at den er til stede i det hele tatt, men at den kan være det. Man må ha ekstremt sensitive verktøy for å kunne påvise noe i så ekstremt små konsentrasjoner. Færre enn én celle pr. milliliter har uansett ingen praktisk betydning for vårt bruk. Sannsynligvis er det ingen i det hele tatt, men det disse tallene sier, er i praksis at det ikke er mulig å påvise tilstedeværelse. Det er svært sannsynlig at det er langt flere mikroorganismer i det ferdige ølet vi lager, enn i gjæren du kjøper fra produsent. Disse tallene er både et forbehold og en minimumsstandard.
 
D'oh! Da er jo ALT ØL infisert da!
Ja jeg tror det er litt i alt øl som ikke er pasteurisert, men at det er av all verdens betydning tviler jeg på, det nok som nevnt over hær ikke alltid de er til stede, men antar at det er sjeldent den er helt fri for bakterier, som sagt betyr det vel lite så lenge man ikke lagrer ølet sitt i årevis :)
 
Tilbake
Topp