Mange snakker om å røre for å forbedre utbyttet. Har forsøkt det selv, og det fungerer, men gjør ikke effektiviteten særlig mer forutsigbar.
Jeg har for min del (anekdotisk bevis) kommet til at det er i skyllingen den store forskjellen i utbytte oppstår. Jeg rører selvsagt godt under innmesk, men siden man har full sirkulasjon og temperaturkontroll under meskingen ser jeg ingen grunn til at temperaturen skal variere særlig mye.
Med Sarge sparge siver skyllevannet kontrollert ned i mesken mens godsakene (den mest sukkerrike væsken) drives kontrollert ned. Dette ligner en del på kontinuerlig skylling, men det er ikke noen kontinuerlig strøm av skyllevann inn eller vørter ut. Tilførselen av skyllevann er som for standard GF-prosess. Forskjellen er at maltrøret ikke heves, men at man pumper ut vørter for å gi plass i kontrollert hastighet.
At det er i måten vi skyller på at det blir merkbare forskjeller, er nokså innlysende. Det som skjer i mesken, er at stivelsen først gelatiniseres, og deretter konverteres til sukker av amylasene. Med mindre noe er alvorlig galt, bør det ikke være noe problem å få konvertert all stivelsen, eller nesten all, i alle fall. Forutsigbaheten når det gjelder denne delen av effektiviteten - konveersjonseffektiviten - bør være god. Når jeg sier at det ikke er noe poeng i å sirkulere kontinuerlig, er det fordi du ikke får noen gevinst av det som du ikke kan få like godt med enklere metoder. Du kan ikke få konvertert mer enn den stivelsen som er der.
Pre-boil effekivitet ("meskeeffektivitet") er derfor stort sett avhengig av måten du skyller på, altså dels av hvor mye sukker du etterlater i masken, og dels i meskekaret. Det siste er vel ikke en faktor når du bruker en bryggemaskin med maltrør, siden du ikke får noen rest med mye grums i som du hiver ut (slik jeg får). Så da ser jeg bort fra det i det videre. Det deier seg om hvor mye sukker som blir igjen i masken.
Fly sparging - altså en gradvis utvasking av sukkeret - er mest effektivt. Det er det ingen tvil om. Prosenten sukker i væsken i den masken du til slutt kaster (eller SG i vørteren i masken, om du vil), er en god del lavere etter en fly sparge enn etter en batch sparge, som er den nærmeste konkurrenten.
Du kan øke effektivteten gjennom å skvise væske ut av masken, selvfølgelig. Det skaper ingen forskjell mellom metodene; du kan gjøre det like mye eller lite uavhengig av metode.
Kortversjonen av alt dette: Hva du gjør under meskinga spiller ingen rolle så lenge du bare får 100% konversjon, eller tett oppunder. Små avik i utbytte og gjærbarhet vil uansett ikke kunne merkes i det ferdige ølet, og sånn sett er det uinteressant. (Ganske store avvik vil ikke kunne merkes, faktisk.) Dermed er det bare å velge den skyllemetoden du trives best med/tror gir deg det beste ølet. Er utbyttet viktig for deg, satser du på fly sparging.
I den grad du strever med effektivitet og forutsigbarhet, kan det ha sammenheng med at du - som du sier - tøyer grensene for de volumenene GF'en egentlig er laget for å håndtere? Effektivitet og forutsigbarhet burde egentlig aldri være noe problem.