Utbytte GrainFather

Uansett hva jeg gjør og hva jeg kaller det når jeg skyller, så er det noen som mener det heter noe annet.

Derfor har jeg akkurat bestemt at det jeg gjør heretter heter "Sarge sparge", og hvordan jeg gjør det kan endres når som helst.

Problemet med det er at du blir nødt til å svare på spørsmål om hva det betyr hver gang du bruker det:D.

Jeg tror faktisk alle vil være enige om at det du beskriver at du gjør, er kontinuerlig skylling. Der er denne forbannede kompakte majoritet ... ;).
 
Problemet med det er at du blir nødt til å svare på spørsmål om hva det betyr hver gang du bruker det:D.

Jeg tror faktisk alle vil være enige om at det du beskriver at du gjør, er kontinuerlig skylling. Der er denne forbannede kompakte majoritet ... ;).
Driter jeg i. Akkurat nå kjenner jeg at jeg blåser i hva andre mener. Og nei, jeg MÅ ikke svare hver gang.

Da jeg brygget i går tappet jeg ut nesten ca 5 liter før jeg begynte å tilføre skyllevann fordi maltsengen var blitt veldig kompakt og toppristen hadde sunket ganske mye. Skyllevannet tilføres ikke med skyllearm, men ved at jeg heller på en liter, ser det synke før jeg heller på en liter til. Når det ikke synker, så tapper jeg ut litt mer for at det skal synke.

Ikke er det batch og ikke er det fly. Det er "Sarge sparge".
 
Sist redigert:
Har endret innlegget du siterer nå.

Hvis du gjør opphold underveis, og altså ikke tapper hele tida, ser jeg poenget. Men jeg ville nok kalt det en modifisert form for kontinuerlig skylling, siden du får en gradvis utvanning av sukkerinnholdet.

Jeg er ikke sikker på om jeg skjønner helt hvorfor du gjør det på akkurat den måten, men så har jeg heller aldri sett en GF i bruk, så kanskje jeg ville skjønt det da. Uansett; funker det så funker det, og 85% er et greit utbytte.

Utbyttet i seg sjøl er jo ikke noe stort poeng, så lenge det ikke er urimelig dårlig. Det viktige er å få et konsistent resultat med den måten en gjør det på, så det blir mulig å beregne de mengdene en skal bruke for å få det resultatet en øsnker.
 
Jeg er ikke sikker på om jeg skjønner helt hvorfor du gjør det på akkurat den måten, men så har jeg heller aldri sett en GF i bruk, så kanskje jeg ville skjønt det da. Uansett; funker det så funker det, og 85% er et greit utbytte.
Det er nok først og fremst at jeg brygger relativt små batcher som har skapt utfordringer. Det virker nemlig som skyllevannet renner veldig raskt gjennom.

Standard GF-skylling er å heve maltrøret ut av vørteren og opp over kokekjelen mens den renner av seg og skylling gjennomføres. Det skjer ved at man tilfører skyllevann gradvis, mens man holder vannstanden over toppristen jevn på ca 1cm til man er tom for skyllevann.

Jeg tror at jeg hadde problemer med kanalisering i maltsengen, slik at skyllevannet fulgte minste motstands vei gjennom uten å fordele seg jevnt. Derfor valgte jeg å gjøre det annerledes for å kunne styre hastigheten på skyllingen og dermed sikre en bedre fordeling av skyllevannet i maltsengen. En bonus med "Sarge sparge" er også at det er unødvendig med røring i mesken etter mash in, med mindre man har stuck mash eller lignende.
 
Sist redigert:
Utbyttet i seg sjøl er jo ikke noe stort poeng, så lenge det ikke er urimelig dårlig. Det viktige er å få et konsistent resultat med den måten en gjør det på, så det blir mulig å beregne de mengdene en skal bruke for å få det resultatet en øsnker.
Utbytte blir viktigere når man presser maskinen til ytterpunktene. Da handler det jo faktisk om hvor mye øl man faktisk får fra en batch.
 
Det er nok først og fremst at jeg brygger relativt små batcher som har skapt utfordringer. Det virker nemlig som skyllevannet renner veldig raskt gjennom.

Standard GF-skylling er å heve maltrøret ut av vørteren og opp over kokekjelen mens den renner av seg og skylling gjennomføres. Det skjer ved at man tilfører skyllevann gradvis, mens man holder vannstanden over toppristen jevn på ca 1cm til man er tom for skyllevann.

Jeg tror at jeg hadde problemer med kanalisering i maltsengen, slik at skyllevannet fulgte minste motstands vei gjennom uten å fordele seg jevnt. Derfor valgte jeg å gjøre det annerledes for å kunne styre hastigheten på skyllingen og dermed sikre en bedre fordeling av skyllevannet i maltsengen. En bonus med "Sarge sparge" er også at det er unødvendig med røring i mesken etter mash in, med mindre man har stuck mash eller lignende.

Jeg har lurt på å begynne å brygge noen veldig små testbatcher nå - 5 liter - og har fundert litt på hvordan jeg skal gjøre det. Ser problemer, og tenker at BIAB vil være en grei løsning. Nå har jeg brygga "halve" batcher på 12-13 liter - 25 er vel en slags "normal" - og det har vært uproblematisk. Men på et system der maltet er i en egen beholder, blir det sikkert annerledes.

Hvordan kan skyllemetoden påvirke situasjonen etter mash in? Sjøl om jeg er nokså sikker på at det ikke er noen viktig grunn til å ha kontinuerlig bevegelse i mesken, så er det vel lurt å røre litt innimellom, dels for å sikre at du ikke får for store temperaturforskjeller, og dels fordi det nok påvirker konversjonseffektiviteten noe. Ikke mye, men litt.
 
Utbytte blir viktigere når man presser maskinen til ytterpunktene. Da handler det jo faktisk om hvor mye øl man faktisk får fra en batch.

Du tenker på å presse den nedre grensa for volum, går jeg ut fra. Da skjønner jeg det jo. Hvor små batcher brygger du?
 
Du tenker på å presse den nedre grensa for volum, går jeg ut fra. Da skjønner jeg det jo. Hvor små batcher brygger du?
Ang utbytte tenkte jeg først og fremst på øvre grense og da spesielt store øl som Birger Eriksen.

Jeg brygger batcher som ender i 11 til 15 liter øl på flaske.
 
Hvordan kan skyllemetoden påvirke situasjonen etter mash in? Sjøl om jeg er nokså sikker på at det ikke er noen viktig grunn til å ha kontinuerlig bevegelse i mesken, så er det vel lurt å røre litt innimellom, dels for å sikre at du ikke får for store temperaturforskjeller, og dels fordi det nok påvirker konversjonseffektiviteten noe. Ikke mye, men litt.
Mange snakker om å røre for å forbedre utbyttet. Har forsøkt det selv, og det fungerer, men gjør ikke effektiviteten særlig mer forutsigbar.

Jeg har for min del (anekdotisk bevis) kommet til at det er i skyllingen den store forskjellen i utbytte oppstår. Jeg rører selvsagt godt under innmesk, men siden man har full sirkulasjon og temperaturkontroll under meskingen ser jeg ingen grunn til at temperaturen skal variere særlig mye.

Med Sarge sparge siver skyllevannet kontrollert ned i mesken mens godsakene (den mest sukkerrike væsken) drives kontrollert ned. Dette ligner en del på kontinuerlig skylling, men det er ikke noen kontinuerlig strøm av skyllevann inn eller vørter ut. Tilførselen av skyllevann er som for standard GF-prosess. Forskjellen er at maltrøret ikke heves, men at man pumper ut vørter for å gi plass i kontrollert hastighet.
 
J
Sjøl om jeg er nokså sikker på at det ikke er noen viktig grunn til å ha kontinuerlig bevegelse i mesken, så er det vel lurt å røre litt innimellom, dels for å sikre at du ikke får for store temperaturforskjeller, og dels fordi det nok påvirker konversjonseffektiviteten noe. Ikke mye, men litt.

Det er jo dette kontinuerlig sirkulering i mesken gjør for deg, automatisk, uten å røre, og det blir "rørt" ganske nøyaktig likt hver gang, altså repeterbarhet :D
 
Det er jo dette kontinuerlig sirkulering i mesken gjør for deg, automatisk, uten å røre, og det blir "rørt" ganske nøyaktig likt hver gang, altså repeterbarhet :D

Har aldri sagt noe som motsier det der. Men poenget mitt er at alt jeg trenger for å oppnå nøyaktig det samme, er en meskespade:D.
 
Sist redigert:
Mange snakker om å røre for å forbedre utbyttet. Har forsøkt det selv, og det fungerer, men gjør ikke effektiviteten særlig mer forutsigbar.

Jeg har for min del (anekdotisk bevis) kommet til at det er i skyllingen den store forskjellen i utbytte oppstår. Jeg rører selvsagt godt under innmesk, men siden man har full sirkulasjon og temperaturkontroll under meskingen ser jeg ingen grunn til at temperaturen skal variere særlig mye.

Med Sarge sparge siver skyllevannet kontrollert ned i mesken mens godsakene (den mest sukkerrike væsken) drives kontrollert ned. Dette ligner en del på kontinuerlig skylling, men det er ikke noen kontinuerlig strøm av skyllevann inn eller vørter ut. Tilførselen av skyllevann er som for standard GF-prosess. Forskjellen er at maltrøret ikke heves, men at man pumper ut vørter for å gi plass i kontrollert hastighet.

At det er i måten vi skyller på at det blir merkbare forskjeller, er nokså innlysende. Det som skjer i mesken, er at stivelsen først gelatiniseres, og deretter konverteres til sukker av amylasene. Med mindre noe er alvorlig galt, bør det ikke være noe problem å få konvertert all stivelsen, eller nesten all, i alle fall. Forutsigbaheten når det gjelder denne delen av effektiviteten - konveersjonseffektiviten - bør være god. Når jeg sier at det ikke er noe poeng i å sirkulere kontinuerlig, er det fordi du ikke får noen gevinst av det som du ikke kan få like godt med enklere metoder. Du kan ikke få konvertert mer enn den stivelsen som er der.

Pre-boil effekivitet ("meskeeffektivitet") er derfor stort sett avhengig av måten du skyller på, altså dels av hvor mye sukker du etterlater i masken, og dels i meskekaret. Det siste er vel ikke en faktor når du bruker en bryggemaskin med maltrør, siden du ikke får noen rest med mye grums i som du hiver ut (slik jeg får). Så da ser jeg bort fra det i det videre. Det deier seg om hvor mye sukker som blir igjen i masken.

Fly sparging - altså en gradvis utvasking av sukkeret - er mest effektivt. Det er det ingen tvil om. Prosenten sukker i væsken i den masken du til slutt kaster (eller SG i vørteren i masken, om du vil), er en god del lavere etter en fly sparge enn etter en batch sparge, som er den nærmeste konkurrenten.

Du kan øke effektivteten gjennom å skvise væske ut av masken, selvfølgelig. Det skaper ingen forskjell mellom metodene; du kan gjøre det like mye eller lite uavhengig av metode.

Kortversjonen av alt dette: Hva du gjør under meskinga spiller ingen rolle så lenge du bare får 100% konversjon, eller tett oppunder. Små avik i utbytte og gjærbarhet vil uansett ikke kunne merkes i det ferdige ølet, og sånn sett er det uinteressant. (Ganske store avvik vil ikke kunne merkes, faktisk.) Dermed er det bare å velge den skyllemetoden du trives best med/tror gir deg det beste ølet. Er utbyttet viktig for deg, satser du på fly sparging.

I den grad du strever med effektivitet og forutsigbarhet, kan det ha sammenheng med at du - som du sier - tøyer grensene for de volumenene GF'en egentlig er laget for å håndtere? Effektivitet og forutsigbarhet burde egentlig aldri være noe problem.
 
Når jeg sier at det ikke er noe poeng i å sirkulere kontinuerlig, er det fordi du ikke får noen gevinst av det som du ikke kan få like godt med enklere metoder. Du kan ikke få konvertert mer enn den stivelsen som er der.
For noen av oss er det jo en gevinst med kontinuerlig sirkulasjon at det foregår med pumpe, noe som f eks er arbeidsbesparende. Jeg mener jo også at graden av klarhet i mine brygg økte da jeg gikk over til GF, men ser jo samtidig at jeg kunne ha forbedret min praksis i mitt forrige oppsett (3-kjelers, som jeg til stadighet tar meg i å savne). Det kan vel også regnes som en gevinst? Dog ikke mtp effektivitet.
 
For noen av oss er det jo en gevinst med kontinuerlig sirkulasjon at det foregår med pumpe, noe som f eks er arbeidsbesparende. Jeg mener jo også at graden av klarhet i mine brygg økte da jeg gikk over til GF, men ser jo samtidig at jeg kunne ha forbedret min praksis i mitt forrige oppsett (3-kjelers, som jeg til stadighet tar meg i å savne). Det kan vel også regnes som en gevinst? Dog ikke mtp effektivitet.

Å slippe å gjete mesken kan jo være praktisk for noen. Men jeg liker å gjøre det; gir meg vel en følelse av å være en slags håndverker, da. Pusler med pH-meteret, tar en jod-prøve, følger med på hvordan mesken forandrer seg. Så nei, jeg vil ikke rasjonaliseres bort;). Og så er jeg pensjonist, og har hverken småunger eller jobb som kan dra i meg.

Du får klarere vørter til kok - men ikke med en bryggemaskin, vel? - men det spiller vel heller liten rolle. At ølet blir klarere av det, har jeg i alle fall vondt for å tro.
 
Å slippe å gjete mesken kan jo være praktisk for noen. Men jeg liker å gjøre det; gir meg vel en følelse av å være en slags håndverker, da. Pusler med pH-meteret, tar en jod-prøve, følger med på hvordan mesken forandrer seg. Så nei, jeg vil ikke rasjonaliseres bort;). Og så er jeg pensjonist, og har hverken småunger eller jobb som kan dra i meg.

Du får klarere vørter til kok - men ikke med en bryggemaskin, vel? - men det spiller vel heller liten rolle. At ølet blir klarere av det, har jeg i alle fall vondt for å tro.
Klarheten lager man etter kok, med bunnfellingen tenker jeg. Men det er så utrolig seeeeeeeeeeexy å se HELT klar karamellfarget vørter renne inn i kjelen etter mesking, og at det er klart veldig dypt :D
 
Klarheten lager man etter kok, med bunnfellingen tenker jeg. Men det er så utrolig seeeeeeeeeeexy å se HELT klar karamellfarget vørter renne inn i kjelen etter mesking, og at det er klart veldig dypt :D

Det er jeg helt enig i:p. (Jeg dreiv jo med det der ei stund - for fem år sida:).)
 
Klarheten lager man etter kok, med bunnfellingen tenker jeg. Men det er så utrolig seeeeeeeeeeexy å se HELT klar karamellfarget vørter renne inn i kjelen etter mesking, og at det er klart veldig dypt :D
Veldig enig - så jeg spanderer gjerne noen minutter ekstra med sirkulering med litermålet:).

Skal du ikke unne deg den opplevelsen der igjen snart;)?
 
Tilbake
Topp