Westvleteren 12, gjær og oppskrift.

Tenker veldig på en Westvleteren 12 klone. Men har noen spørsmål ang oppskrift og gjær.
Fant en oppskrift på Homebewtalk som består av:

3650g Pilsner (2 Row) Belgian
3150g Pale Malt (2 Row) Belgian
1100g D-180 Candi Syrup

30g Brewer's Gold [8.00 %] - Boil 60.0 min
30g Hallertau Mittelfrueh [5.00%] - Boil 30 minutes
30g Styrian Goldings [4.10 %] - Boil 15.0 min
1.00 Items Servomyces - Boil 5.0 mins

320 millarder celler or 3200 ml stir-plate starter seeded with 1.0 vial Abbey Ale (White Labs #WLP530)
Krausen yeast method to be added here

Spørsmål:
1) Hvordan ser oppskriften ut? Kilde: LINK
2) Går det an å bruke tørrgjær isteden ferskgjær? Finnes det en lignende tørrgjær som kan erstatte WLP530?
3) Om tørrgjær ikke er mulig, hvor mange pakker med ferskgjær LINK tilsvarer 320 milliarder celler?
4) Har aldri laget gjærstarter før, anbefales det heller å gjøre dette en å bruke flere pakker gjær? Må evt investere i utstyr for dette da.
 
1. oppskrifter kan eg ikkje svare deg på då eg ikkje har brygga ei slik øl

2, det finnes abby gjær som tørgjær også. Om det er likt nok veit eg ikkje

4. Investering du heilt sikkert treng skal du brygge mykje øl



Sent fra min SM-A300FU via Tapatalk
 
Sist redigert:
1. Nei skal du brygge westvleteren er det wlp 530 som gjelder. Det er stor forskjell fra gjær til gjær når det gjelder belgiske stamer. Mye mye større en mellom ulike lagergjærstammer.
2. Får du tak i candisirup D-180. Skvipet de selger i norske butikker har ingenting med candisirup å gjøre. Prøv heller hjemmelaget.
3. Du kan godt forenkle humlene til en f.eks hallertauer. Ølet skal uansett lagres lenge.

mvh
Bårdd
 
Jeg har brygget denne med hjemmelaget sirup, og litt annen humle. Blir supert. Sist brukte jeg magnum til bittering og Mittelfruh og Styrian Goldings til senere tilsetninger.

Et alternativ til starter er å brygge feks en blonde som starter. 10l med OG under 1.050 gir passe mengde gjær til 20 liter 1.090 vørter.
 
Satte bunnfallet fra ei slik ei på røreren for noen uker siden. Satte den i kjøleskapet og reiste offshore. Spent på å se resultatet onsdag. Mest sannsynlig samme gjær på flaskegjæring som i brygget..
 
Ang sirupen tenkte jeg jeg skal prøve å lage en selv, ganske dyr frakt på CSI D180 sin. Hvor viktig er humlene, om jeg finner andre med lik alfasyre, kan jeg da bytte? Om jeg ikke skal lage en gjærstarter, hvor mange rør med gjær trenger jeg da? 3-4 stykk?
 
Ett rør fersk gjær inneholder ca 100 milliarder celler. Bruk mr malty til utrekning. Der legger du inn dato og får eksakt hvor mye gjær du trenger.
 
Ang sirupen tenkte jeg jeg skal prøve å lage en selv, ganske dyr frakt på CSI D180 sin. Hvor viktig er humlene, om jeg finner andre med lik alfasyre, kan jeg da bytte? Om jeg ikke skal lage en gjærstarter, hvor mange rør med gjær trenger jeg da? 3-4 stykk?
Jeg ville bare ha brukt én humle - enhver edelhumle vil fungere. Litt overrasket over så mange humletilsettinger, men hvorfor ikke.

Når det gjelder gjær: sjekk med Mr. Malty, umulig å svare på uten å vite dato etc.
 
Ang sirupen tenkte jeg jeg skal prøve å lage en selv, ganske dyr frakt på CSI D180 sin. Hvor viktig er humlene, om jeg finner andre med lik alfasyre, kan jeg da bytte? Om jeg ikke skal lage en gjærstarter, hvor mange rør med gjær trenger jeg da? 3-4 stykk?

Sjekk ut denne tråden, sirupen derfra har gitt meg supert belgisk øl: https://forum.norbrygg.no/threads/h...r-hvor-far-jeg-kjopt-diammonium-fosfat.26024/

Humlene er ikke så viktige etter min mening. Du kan bytte dem ut med andre humler, ihvertfall forholdsvis nøytrale europeiske humler som Saaz, Styrian Bobek/golding, EKG, Fuggles, Magnum, Hallertau-variantene osv. Hold deg unna tropisk nektar og citrus ala New Zealand og amerikanse C-humler.
 
Jeg ville bare ha brukt én humle - enhver edelhumle vil fungere. Litt overrasket over så mange humletilsettinger, men hvorfor ikke.

Jeg delte denne oppfatningen lenge, og humlet stort sett belgierne mine med én humle, ofte bare på 60min for bitterhet. De siste ølene jeg har laget har jeg typisk hatt tre tilsetninger, og blander stort sett to eller tre av Magnum, mittelfruh, styrian goldings, saaz. Jeg har en følelse av at disse ølene har en litt mer "kompleks" sak, uten at jeg kan kvalifisere det på noen som helst måte. Det er jo ikke noen særlig humlesmak eller aroma å snakke om, men jeg syns allikevel at det totale smaksbildet "sitter litt bedre". Fullstendig uvitenskapelig, men siden dette går igjen i oppskriftene i feks "Brew like a monk" også, kan det jo være noe i det.
 
ok, takk for hjelp folkens! :) Gleder meg til denne, er det slik den bør lagres minst i 9 måneder?

Tja, en stund ihvertfall. Det tar "noen måneder" før sirupen gjør seg gjeldende i smaksbildet, og avhengig av gjæringsforløpet ditt vil det ta litt tid å runde ut alkoholen i ølet.
 
Om du ikke har laget starter før, og føler at det er et hinder for å bruke ferskgjær - dropp starteren. Bruk fersk belgisk gjærstamme og bruk nok. Gjærstarter kan du teste ut neste gang.
 
Mindst 6 mnd, helst 2-3 4 5 6 7 8 +++ år :)

Jeg er ikke enig i at Westvleteren 12 (eller noen av de andre mørke, belgiske) blir bedre av mange års lagring. De holder mye lengre enn mange andre øl, men når du kommer over noen få år (la oss si 4, for å sette et tall på det), så mener jeg at smaken dør og dårlig oksidering overtar.
 
Westvleteren 12 har en ting til felles med de fleste belgiske sterkøl, pilsnere, tyske hveteøl og britiske bittere: Det er i gjæringa det viktigste skjer.

Skal du brygge en IPA er oppskrifta, spesielt humlesammensetninga, det aller viktigste. Det samme gjelder stout, der malten er viktig, og mange andre øl. Men i ei gruppe med øl er det gjæringa som der fokuset skal ligge. Dette er kanskje aller tydeligst i et øl som Westvleteren 12. Oppskrifta er enkel, det er få ingredienser og det er tilsynelatende et enkelt øl å brygge, men allikevel ender resultatet nesten alltid opp som en blek skygge av de du ønsket deg.

Jeg tror ingrediensene som er nevnt i oppskrifta kan gi et øl som er veldig likt Westvlereten 12 (eller St . Bernardus Abt 12), men gjæringa er mye vanskeligere å gjøre riktig. Gjærmengde, vitalitet, temperatur, oksygen, gjæringstanker og alle de andre detaljene som styrer gjæringsprosessen er veldig, veldig vanskelig å få riktig.

Det er ikke meninga å skremme noen vekk fra å brygge denne typen øl, men vær forberedt på at du må ha tålmodighet som en munk for å få prosessen slik at ølet er perfekt. På første forsøk, må du være forberedt på å være fornøyd om du treffer i nærheta av blinken.

For de som vil prøve, så anbefaler jeg bøkene «Brew like a monk» og «Brewing with wheat» av Stan Hieronomys. Begge handler om øl der oppskriftene er mindre viktig enn prosessen, i tillegg til å være rimelig lettleste og fulle av nyttig informasjon.
 
Om du ikke har laget starter før, og føler at det er et hinder for å bruke ferskgjær - dropp starteren. Bruk fersk belgisk gjærstamme og bruk nok. Gjærstarter kan du teste ut neste gang.
Jeg er ikke enig i dette. En celle er ikke bare en celle. Du har spreke unge friske celler, og du har gamle sløve og treige celler. Helsa på gjæra er minst like viktig som antall celler.

Westvelteren 12 skal så vidt jeg husker ha en OG på 1092. Det er høyt særlig når den skal ned på en FG på 1012. Belgiske øl må etter min mening være tørre. Fra 1092 til 1012 er ekstremt og krever ikke bare nok celler men nok frisk og sunne celler. Derfor bør man (må) bruke starter her. Hvis man ikke er fornøyd med et søtt øl på 1025+.

For å følge opp det Gustav skriver bør man også tilsette ren O2 for å få god nok utgjæring. Temperaturen i gjæringsbøtta bør ligge mellom 18-20 grader til stormgjæringa er over. Etter dette kan temperaturen heves helt opp til 28-29 grader langsomt og kontrollert (slik Wv gjør det) Jeg lar den ikke gå høyere enn 23 grader.

Et godt tips er etter min mening å starte med å forsøke å klone westvleteren 8. Den har en OG på 1072 som er mindre krevende for gjæra. Det er også et fantastisk øl om man får det til.

mvh
Bårdd
 
Sist redigert:
(Med mindre alle har greid å skremme deg fra å prøve... gi det et forsøk. Blir det klosterøl i verdensklasse? Sikkert ikke. Blir det gøy å prøve en vanskelig ølsort? Ja! Kommer du til å lære en del om gjær og gjæring? Sikkert veldig mye...)
 
Tilbake
Topp