Det kan jo gå i dvale, da, selv om det er gjærbart sukker igjen. Jf. mitt forsøk med Mangrove Jack's M54. Der gjæret det i to uker før jeg tok tak i den i håp om å flaske. SG var ikke i nærheten av forventet FG (1016 mot 1007). Jeg har tidligere gjæret med S-04 (som visstnok skal være samme stamme som WLP007), men M54 flokkulerte enda mer i bunnen. Jeg forsøkte først å rotere på bøtta for å få gjæren i suspensjon (skrudde samtidig ambient temp fra 18 til 20). Det hjalp ikke i løpet av 5 dager. Så da ble det skikkelig førstehjelp. Ambient temp opp til 25 grader og daglig rotering på bøtta. Etter 9 dager med dette, og altså nesten en måned i gjæringsbøtta, så nådde jeg FG på 1005.
Det er litt rart med definisjonen av FG. Hadde jeg gått for den vanlige "hvis den er stabil over 3 dager, så er det bare å flaske", så hadde jeg gått på en smell. Det er klart at beregnet forventning om FG må spille inn i en sånn vurdering. Etter den opplevelsen har jeg fått mer sans for å bevege litt på bøtta en gang om dagen, om mulig, og også skru opp temperaturen litt. Siste batchen jeg flasket var på 1013 etter 11 dager med US-05. Det virket som om også den hadde stoppet opp litt. Etter tre dager til så var den på 1011. Her var beregnet FG i oppskrift på 1010, så jeg flasket.
Til syvende og sist handler disse tingene om magefølelse. Når kartet ikke stemmer med terrenget, så er det terrenget som er fasit, men årsaken til at det ikke stemmer kan være så mangt. Når er SG faktisk FG? Noen ganger er det noe man må ta sjansen på.