Tråden for dumme spørsmål.

Hei,

Usikker rpå om dette fortjener en egen tråd, eller om det bare er et dumt spm.

Nesten alle oppskriftene jeg leser har betydelig mindre skyllevann enn meskevann.
Det gir mening, da de som oftest er ment for bryggemaskiner.

Jeg brygger på igloo kjøleboks med falsk bunn.
Der mener jeg at John Palmer i en 12 år gammel youtubevideo (
) sier at han ønsker like mye avrenning 1. Gang som ved skylling (partis kylling?).

Jeg mener jeg har lest at det er flere her på forumet som mesker på old school kjøleboks.

Er dette fortsatt best practice?
Jeg kan jo legge til at det ikke er noe problem - i alle fall ikke med normale brygg - å treffe 50/50-fordelinga, så jeg gjør det alltid. Hvis du skal ha f.eks. 34 liter til kok, beregner du bare 17 liter "skyllevann", og så legger du til en liter for hvert kilo malt pluss det du erfaringsmessig veit blir igjen som grums i meskekaret når du beregner hvor mye du skal ha til mesking. Jeg pleier å beregne 2,5 liter som tap til karet, så hvis jeg bruker 5 kilo malt, blir det 17+5+2,5 liter, altså 24,5 liter. Jeg mesker med hele den mengden hele tida, altså en rimelig tynn mesk, men det er uproblematisk.

Det går jo an å fordele vannmengden på tre tappinger, også, om meskekaret ditt har begrensa kapasitet. Da får du antakelig litt bedre utbytte i bytte for den ekstra tida det tar. Jeg har aldri gjort det; jeg mesker i en 60 liters kjele og koker i en 36-liter, så det trenger jeg ikke. (60-liter'n er en SS Brewtech, og den er bedre å meske i, så sjøl om det blir litt trangt i kokekjelen, foretrekker jeg å gjøre det sånn.)

Dette var sikkert ikke nytt for deg, men det kan jo være nyttig lesning for andre som funderer på å brygge på det som nå kanskje er en litt gammeldags måte. Jeg vil anbefale det; jeg kan ikke tenke meg å gå over til maskin:).
 
Sist redigert:
  • Like
Reaksjoner: Ove
Det finnes mange veier til Rom.

Jeg brygger på Speidel 20 liter, og med 30 liter til mesking og 4 til skylling får jeg over 80% meskeeffektivitet. Da blir hele maltrøret stående under vann, maskina er nesten full, og jeg må tappe av litt før jeg skal løfte det og skylle.

Foruten "low sparge", hender det også at jeg kjører no-sparge.
 
Det finnes mange veier til Rom.

Jeg brygger på Speidel 20 liter, og med 30 liter til mesking og 4 til skylling får jeg over 80% meskeeffektivitet. Da blir hele maltrøret stående under vann, maskina er nesten full, og jeg må tappe av litt før jeg skal løfte det og skylle.

Foruten "low sparge", hender det også at jeg kjører no-sparge.
Så ofte som du er i Roma, er det åpenbart at det funker:).

At skylling med bare 4 liter vann gir god effektivitet er jo interessant. Du kunne riktignok antakelig økt den ganske mye med en annen fordeling, men du brygger såpass lite at maltforbruket kanskje ikke er så interessant?

Jeg har lurt på å kjøre et par brygg med no sparge for å teste om det gjør noen forskjell. Jeg har jo gjort det før, og kan ikke huske at ølet blei noe annerledes, men gjør jeg det nå, skal jeg gå litt mer metodisk fram. Tenker jeg venter til vinteren, med helt trygge værforhold i kjelleren:).

Med no sparge ligger effektiviteten på et pilsbrygg på 72-73% i mitt bryggeri. Da forsvinner det et par liter i grums på bunnen av meskekjelen, i tillegg til det som blir med masken. Det er jo egentlig ikke avskrekkende.
 
Takk for mange gode svar. Rent praktisk er det enklere for meg å måle opp og varme opp alt meskevannet samtidig, og med elendige målestreker (som i tillegg er montert opp ned) på min gode gamle BB30, så har jeg i dag fylt opp dødvolum+ 1.runde mesk, og så målt opp og fylt opp skyllevannet mens jeg mesker.

Med barnetravle dager er ønskelig å holde antall aktive bryggetimer så lave som mulig under en bryggedag.
Så om jeg bare kan åpne krana for 1.avrenning og starte påfyll av skyllevann en god halvtime etterpå, så ser jeg jo at dette blir vesentlig enklere om man bare kan eye-balle meske-skyllevann-vomunene :)
 
Ja, jeg ville nølt med å bruke vann fra en gammel bereder, i alle fall. Jeg veit lite om hva slags forurensninger som kan være i det - og så lenge jeg ikke veit det, vil jeg ikke bruke det. (Min egen er ny, men uansett lar jeg være. Det er antakelig tull.)
Før i tiden var det normalt at varmtvannsberedere hadde kjeler av kobber, eller kobberbelagt stål. Jeg er usikker på når en sluttet med dette, men vi har for tiden ett prosjekt med å bytte ut beredere på en plattform fra 1990, den har Oso beredere som er kobberbelagt.

Det var også vanlig med kobberrør i hus før PEX plasten kom og rør-i-rør først ble standarden og enda senere kravet.

Kobber i kaldtvann er normalt ikke ett problem, men etterhvert som temperaturen øker vil det felle mer og mer kobber ut i vannet, det er dette som er hovedgrunnen til at en skal være forsiktig med varmtvann til matlaging.

I ett hus som er nytt nok til at det har plastrør er sannsynligvis også berederen av rustfritt stål, jeg har selv ett slikt hus og har ingen betenkeligheter med å bruke varmtvann til mat eller øl.
 
I ett hus som er nytt nok til at det har plastrør er sannsynligvis også berederen av rustfritt stål, jeg har selv ett slikt hus og har ingen betenkeligheter med å bruke varmtvann til mat eller øl.
Hvor nytt er et hus som er nytt nok? :)
 
Hva er forskjellen på 10 meter spiralkjøler i kobber og 10 meter varmtvannsrør i kobber? Bortsett fra at spiralkjøler settes i vørter som er surere og varmere en varmtvannet fra springen og derfor skulle korodere mer. :cool:
 
I ett hus som er nytt nok til at det har plastrør er sannsynligvis også berederen av rustfritt stål, jeg har selv ett slikt hus og har ingen betenkeligheter med å bruke varmtvann til mat eller øl.
Men er det er bedre å innta mikroplast i stedet for kobber? Det vet vi ikke ennå. Det begynner å komme noen skumle studier på mikroplast som hoper seg opp i organer, blant annet i hjernen.
 
Hva er forskjellen på 10 meter spiralkjøler i kobber og 10 meter varmtvannsrør i kobber? Bortsett fra at spiralkjøler settes i vørter som er surere og varmere en varmtvannet fra springen og derfor skulle korodere mer. :cool:
Kontakttid, vannet i berederen står der kontinuerlig, i kjøleren kun kort tid, men det er vel en grunn til at de fleste kjølere er i rustfritt som er dyrere å produsere og har dårligere varmeledning.
 
Men er det er bedre å innta mikroplast i stedet for kobber? Det vet vi ikke ennå. Det begynner å komme noen skumle studier på mikroplast som hoper seg opp i organer, blant annet i hjernen.
Godt poeng, det vet jeg ikke.
Utfelling av kobber i rør med varmtvann er vel iallefall godt dokumentert, mens rør av PEX i svært liten grad avgir stoffer såvidt vi vet.
 
Kobber i produksjonen må være vurdert som ok av noen som vet hva de snakker om. Slike kjeller er jo fremdeles i bruk kommersielt. Dette er fra et destilleri, men de bruker jo kobber hos noen bryggeri og?
 

Vedlegg

  • 20241031_112249(1).jpg
    20241031_112249(1).jpg
    1,7 MB · Sett: 7
Kobber i produksjonen må være vurdert som ok av noen som vet hva de snakker om. Slike kjeller er jo fremdeles i bruk kommersielt. Dette er fra et destilleri, men de bruker jo kobber hos noen bryggeri og?
Det er nok ikke mye kobber igjen i bryggeriene nå. Noen har utstyr i stål, men med kobber utvendig bare for å holde på tradisjonene og vise fram til besøkende.
 
Det er nok ikke mye kobber igjen i bryggeriene nå. Noen har utstyr i stål, men med kobber utvendig bare for å holde på tradisjonene og vise fram til besøkende.
Blei nysgjerrig, så jeg googla litt. Og det virker som om kobber ikke er helt ute - men jeg har vondt for å tru at de store bryggeriene bruker noe annet enn stål. Mindre bryggerier med vekt på tradisjonelle metoder er nok de som vil kunne investere i kobberkjeler.
 
Kontakttid, vannet i berederen står der kontinuerlig, i kjøleren kun kort tid, men det er vel en grunn til at de fleste kjølere er i rustfritt som er dyrere å produsere og har dårligere varmeledning.
Estimert levetid på moderne glødende kobberrør er 25 til 100 år. På gammeldagse tykkveggede kobberrør kom det en SINTEF raport som estimerte levetiden til opptill 200 år på kaldtvann. Median 148 år på kaldtvann og 90 år på varmtvann. Det burde bety at varmtvann inneholdet dobbelt så mye kobber som kaldtvann når du har kobberrør.

Når det gjelder kontakttid. Så har du vel skiftet ut vannet i røret flere ganger før du får varmt vann. Du skal ha rimelig effektiv kjøler hvis du kjøler ned vørteren raskere enn de tre minuttene det tar å tappe det vannet du trenger. Sur vørter er nok en større bidragsyter til oksidering en varmt vann.

Har et inntrykk av at anbefalingene om ikke å drikke varm vann fra springen er mest for sikkerhets skyld og er lite forskningsbasert. Kan jo også stamme fra den tiden da varmtvannsberedere gjerne var av kobber. Med surt vann vill de gi høye verdier av kobber.
Ellers så jeg et anslag på at at varmtvann fra springen inneholder 2 mg kobber per liter. Jfr veddlagt artikkel.


Selv ville jeg ikke ha brukt varmtvann fra springen. Men jeg har 40 år gamle kobber rør og 40 år gammel bereder (rustfri Ozo) Men det er nok mest følelses relatert. Jeg er opplært til at varmtvann fra springen ikke er sundt.
 
Tilbake
Topp