Britisk øl - helt ut?

[Tor.]

Etter en tur til Warszawa og Polsk Ølfestival må jeg en tur innom denne tråden igjen. Ute på byen på fredag fant jeg bare ett eneste britisk øl - polskbrygget - og det var en pale ale som var helt ødelagt av krystallmalt. På ølfestivalen - der det var et sted mellom 200 og 300 hjemmebryggede øl - fant jeg også bare ett engelsk øl, en dark mild, som forøvrig ikke var helt ille.

Selvfølgelig var det en del portere og staut, men de var stort sett brukt som basis for alskens merkelige påfunn, eller de var amerikanske.

Vi er heldige som har Norbrygg Oslo, som arrangerer konkurranse med tema "britisk øl" i høst!

Porter har de importert og lagd sin egen vri på, så porterne var kanskje av det baltiske slaget?

Tenkte ellers å ta en studietur for å sjekke statusen på øl fra de britiske øyer i sommer. Bare som forberedelse til flaskekonkurransen altså.

 

[Sarge]

Følte ihvertfall at Grünerløkka Løkka Nøttebrun ( RateBeer ), som jeg drakk her om dagen, var liv laga. Mye smak til å være butikkstyrke, og det er kanskje hovedstyrken til de britiske: De trenger ikke være så alkoholsterke for å smake mye og godt.

 

[TommyH]

Når jeg kikker gjennom bryggeloggen for de siste 5-6 år, så kan vel ihvertfall 70% av ølene kalles britiske, 80% om jeg regner med Pale Ale. Går mye i Porter, Brown Ale, Bitter, skotske øl og Irish Red. Også stor fan av kellerbier og altbier. Humle-bomber har sin absolutte plass, men jeg tenker vel litt ufrivillig på dem i samme kategori som fast-food og actionfilmer. Man må spise sine grønnsaker og poteter, det er godt for en i lengden!

 

[Marius K.]

Jeg må innrømme at jeg stort sett brygger amerikanske ølstiler, og da gjerne med fokus på humledrevne øl. Britisk øl er imidlertid både spennende, og godt, og noe jeg har lyst til å brygge mer av. Jeg har en ordinary bitter på fat nå på 3,6%, og det er farlig mye smak i den til å være så alkoholsvak! Et godt alternativ når man ønsker en halvliter uten å merke den store effekten fra alkoholen.

Ambisjonen er altså å brygge mer britisk, men jeg må nok innse at det fortsatt kommer til å bli mest amerikansk humledrevet fremover. Jeg klarer ikke brygge altfor mange batcher i løpet av et år, og når det begynner å bli tomt for øl, så blir det ofte til at en frisk pale ale, eller en NEIPA, hopper bukk over den britiske ølen i bryggekøen, og havner øverst på bryggelista...

 

[RealGone]

Jeg har en ordinary bitter på fat nå på 3,6%, og det er farlig mye smak i den til å være så alkoholsvak! .

Den ble bra?

 

[TommyH]

når det begynner å bli tomt for øl, så blir det ofte til at en frisk pale ale, eller en NEIPA, hopper bukk over den britiske ølen i bryggekøen

Kjødet er svakt, mens ånden er sterk! For min del er det mulig at det ligger en slags inngrodd, irrasjonell norsk Luthersk skepsis bak, mot alt som kan synes overfladisk, lettsindig og lettvint (og gjerne amerikansk). Man skal tjene sitt brød i sitt ansikts sved, moro må balanseres med store mengder alvor, dypsinn og måtehold. Men hjemmebrygging er jo (forhåpentligvis) langt fra et moralsk anliggende!

 

[Marius K.]

Den ble bra?

Ja, jeg er meget godt fornøyd. Nå ble jo bruken av amber malt (i hvert fall såpass mørk som den Tomas Fawcett fører) debattert i tråden min om dette ølet, og jeg må jo innrømme i ettertid at den har satt sitt preg. Det er ikke sjenerende, og det er godt, men jeg tror jeg skal ta det ned ett knepp til neste runde.

EDIT: Jeg gjæret denne gang på litt lavere temperatur, og fikk 'tøylet' noe av det esterpreget fra WLP002 jeg ikke var så glad i sist.

 

[Sarge]

Jeg må innrømme at jeg stort sett brygger amerikanske ølstiler, og da gjerne med fokus på humledrevne øl. Britisk øl er imidlertid både spennende, og godt, og noe jeg har lyst til å brygge mer av. Jeg har en ordinary bitter på fat nå på 3,6%, og det er farlig mye smak i den til å være så alkoholsvak! Et godt alternativ når man ønsker en halvliter uten å merke den store effekten fra alkoholen.

Ambisjonen er altså å brygge mer britisk, men jeg må nok innse at det fortsatt kommer til å bli mest amerikansk humledrevet fremover. Jeg klarer ikke brygge altfor mange batcher i løpet av et år, og når det begynner å bli tomt for øl, så blir det ofte til at en frisk pale ale, eller en NEIPA, hopper bukk over den britiske ølen i bryggekøen, og havner øverst på bryggelista...

Du brygger helst på fat?

Akkurat det der er en viktig grunn til at jeg gikk for flasker istedenfor fat. Jeg vil ha et godt utvalg av egenbrygget øl å velge i til enhver tid, og da blir det mange fat og kjøleskap rundt omkring dersom man altså ikke flasker.

 

[Marius K.]

Du brygger helst på fat?

Akkurat det der er en viktig grunn til at jeg gikk for flasker istedenfor fat. Jeg vil ha et godt utvalg av egenbrygget øl å velge i til enhver tid, og da blir det mange fat og kjøleskap rundt omkring dersom man altså ikke flasker.

Jeg fater, ja. Fat, eller flaske, for min del vil utfallet være det samme. Batchene blir ikke større avhengig av hvilket lagringsmedie jeg bruker, og ikke får jeg brygget oftere heller. Derfor ble det fat for min del da jeg ble sykt lei av alt som heter flaskevask og flasking

 

[Finn Berger]

Det står og snurrer en ladning Wyeast 1318 på rører'n nå, og jeg er ikke helt sikker på hva den skal brukes til. Men det bærer nok mot noe amerikansk, er jeg redd - og kanskje til og med mot en NEIPA. Alibiet få være at de to siste bryggene mine har vært engelske - en London Porter og en engelsk (irsk) IPA. Sitter med et glass av den siste nå, og kjenner at det er helt greit å ikke drikke amerikansk humlesaft.

 

[Finn Berger]

Du brygger helst på fat?

Akkurat det der er en viktig grunn til at jeg gikk for flasker istedenfor fat. Jeg vil ha et godt utvalg av egenbrygget øl å velge i til enhver tid, og da blir det mange fat og kjøleskap rundt omkring dersom man altså ikke flasker.

Samme her!

 

[msevland]

Søkte opp denne tråden og leste den fra start til slutt. Synd at flere av lenkene ikke lenger er aktive.
Fin-fin tråd.

 

[Sarge]

Var på Bergen ølfestival i helgen, og da fikk jeg igjen bekreftet at britisk øl er helt ut. Av de 35 bryggeriene (som igjen stilte med 4-8 ulike øl) fant jeg ett britisk øl, en bitter. Mulig det var noen andre, men jeg kunne ikke finne dem. Ellers var det amerikanske varianter av ymse øl, samt en del belgisk (og litt annet, da). Det samme gjenspeiler seg på ølutvalget på polet og dels på forumet her. Ikke misforstå, jeg elsker også amerikansk og belgisk øl, men syns det er rart.

Brygget for ikke lenge siden en ESB, og syns det var helt fortreffelig med en øl uten mengder med citrushumle eller belgisk gjær. Tenkte dermed å kjøre en britisk periode, men syns det er mye mindre opdatert litteratur på dette enn på andre ølsorter.

Uten å være en ølekspert, syns jeg også at typedefinisjonene på britisk øl er rarere enn andre ølsorter: Feks denne porter/stout-diskusjonen som er vanskelig å bli klok på (samme øl kalles henholdsvis det det ene eller det andre om den er på fat eller flaske), og Bitter (som ikker er særlig bitter) deles opp i ulike typer og en britisk pale ale er vanskelig å definere (det nærmeste er vel en ESB?). Jeg får inntrykk av at britisk ølkultur handler delvis mer om stemningen og pubben, enn en klar og felles fortsåelsesramme. Uten at det nødvendigvis er feil.

Usikker på hva jeg vil med dette, er vel mer en refleksjon og en undring over at britisk øl så og si er fraværende der man drikker og snakker om øl. Nu til dags.

Korrigere meg om jeg tar feil.

Du tar feil og er herved korrigert. Neida. Joda.

Jeg tror du har rett i at britisk øl ikke er så hipt blant hipsterbryggerwannebeene. Der i gården handler det mest om å lage oppskrifter som ikke smaker øl, enten det handler om å tilsette sære ingredienser eller å bruke så mye av en ingrediens (i.e. humle) at det ikke er mulig å ane at det er malt i drikken.

Britisk øl er tradisjon, og handler om det motsatte av mange av hipstertrendene, nemlig å brygge et balansert øl med vanlige ingredienser, der alle ingrediensene har en plass i smaksopplevelsen.

Definisjonene er også basert på tradisjon. De er vel ikke rarere enn de arkaiske målenhetene som fortsatt brukes på disse øyene.

 

[Finn Berger]

Du tar feil og er herved korrigert. Neida. Joda.

Jeg tror du har rett i at britisk øl ikke er så hipt blant hipsterbryggerwannebeene. Der i gården handler det mest om å lage oppskrifter som ikke smaker øl, enten det handler om å tilsette sære ingredienser eller å bruke så mye av en ingrediens (i.e. humle) at det ikke er mulig å ane at det er malt i drikken.

Britisk øl er tradisjon, og handler om det motsatte av mange av hipstertrendene, nemlig å brygge et balansert øl med vanlige ingredienser, der alle ingrediensene har en plass i smaksopplevelsen.

Definisjonene er også basert på tradisjon. De er vel ikke rarere enn de arkaiske målenhetene som fortsatt brukes på disse øyene.

Man må gå til noen som har greie på det - såkalte autoriteter - for å få et grep om hva disse øltypene er (og ikke minst var). Den engelske ølhistorikeren jeg har mest tro på, er Ron Pattinson, og et par andre er Martyn Cornell og Pete Brown. Sjekk bloggene til disse; der er det mye interessant stoff. Amerikaneren Mitch Steele (kjent fra bryggeriet Stone) har skrevet en veldig god bok om IPA.

Det er nå ellers ikke bare hipsterne som brygger mye sært. Adstadige middeladrende og eldre borgere med solide roller i samfunnet er troende til å hive de merkeligste ting oppi gjæringskarene sine. Sjøl har jeg det med å brygge et og annet humlesterkt amerikansk øl rett som det er - men det regner jeg tross alt som en mindre synd.

Folk må jo få gjøre hva de vil med bryggene sine - siden jeg likevel ikke kan gjøre noe med det. Men de burde brygge mer engelsk øl!

 

[FrodeSy]

Har brygga fleire av oppskriftene i den publikasjonen frå Durden Park-gjengen med mange spennande resultat, OG gode øl. Den Simonds-bitteren med oppskrift frå 1860 vart heilt unik, ganske annaleis enn mykje anna eg har smakt. Dog vart den litt for søt etter min smak og har ikkje blitt brygga seinare. Men kult å lage eigen spesialmalt (amber) kvelden før brygging.
Eg slit fortsatt med å få til ein god nok versjon av Barclay Perkins Imperial Brown Stout frå 1856, men eg har ikkje gitt opp enda sjølv om det har blitt 5 forsøk så langt.

I kveld står Britisk IPA på bryggeskjemaet. Dette er Reids IPA 1839 frå Mitch Steele si bok om IPA, men eg har flytta det meste av humla frå 60 og 30 minutts kok til 10, 1 og post-boil på 85 grader. Veldig inspirert av amerikanske IPA, men ingen har forsøkt hindre meg så langt, så det er nok for seint no når det nærmer seg kok. (I morgon blir det fating og flasking av Kølsch.)

 

[Finn Berger]

Har brygga fleire av oppskriftene i den publikasjonen frå Durden Park-gjengen med mange spennande resultat, OG gode øl. Den Simonds-bitteren med oppskrift frå 1860 vart heilt unik, ganske annaleis enn mykje anna eg har smakt. Dog vart den litt for søt etter min smak og har ikkje blitt brygga seinare. Men kult å lage eigen spesialmalt (amber) kvelden før brygging.
Eg slit fortsatt med å få til ein god nok versjon av Barclay Perkins Imperial Brown Stout frå 1856, men eg har ikkje gitt opp enda sjølv om det har blitt 5 forsøk så langt.

I kveld står Britisk IPA på bryggeskjemaet. Dette er Reids IPA 1839 frå Mitch Steele si bok om IPA, men eg har flytta det meste av humla frå 60 og 30 minutts kok til 10, 1 og post-boil på 85 grader. Veldig inspirert av amerikanske IPA, men ingen har forsøkt hindre meg så langt, så det er nok for seint no når det nærmer seg kok. (I morgon blir det fating og flasking av Kølsch.)

De gamle ipaene blei jo brygga for lang lagring. Du brygger vel noe du har tenkt å drikke ganske kjapt?

Ron Pattinson har kjørt et artig prosjekt med å gjenopplive den gamle porteren (sikkert ikke nytt for deg, men kanskje for noen andre): London Porter Reborn — Beervana

 

[Steinar Huneide]

De gamle ipaene blei jo brygga for lang lagring. Du brygger vel noe du har tenkt å drikke ganske kjapt?

Ron Pattinson har kjørt et artig prosjekt med å gjenopplive den gamle porteren (sikkert ikke nytt for deg, men kanskje for noen andre): London Porter Reborn — Beervana

Jeg har en slik planlagt. Neste helg tror jeg.

 

[FrodeSy]

De gamle ipaene blei jo brygga for lang lagring. Du brygger vel noe du har tenkt å drikke ganske kjapt?

Ron Pattinson har kjørt et artig prosjekt med å gjenopplive den gamle porteren (sikkert ikke nytt for deg, men kanskje for noen andre): London Porter Reborn — Beervana

Veit at denne IPAen eg held på med no er å dra den langt vekk frå det opprinnelege. Brygga James McRories original IPA-oppskrifta for 2,5 år sidan. Har framleis flasker igjen. Fortsatt masse masse humle, men naturlegvis i all hovudsak bitterhumle. Brukte 580 gram humle på 27 liter, derav 241 gram med 90 minutts kok. Droppa då ein god del. Fekk likevel 142 IBU, skulle nok vore rundt 270 om eg ikkje husker feil. OG 1067, FG 1014.

Har lest ein god del av Ron Pattison, har også porter-boka hans, men dette var ukjent. Tusen takk!

 

[Finn Berger]

Jeg har en slik planlagt. Neste helg tror jeg.

Det så godt ut. Akkurat nok røykmalt til at du får en anelse av det, vil jeg tro.

Det eneste jeg lurer på, er om du ikke skulle hatt med litt kalsiumklorid, også? Norsk vann er jo stort sett så å si fritt for det, og litt klorid har jeg funnet ut er bra uansett.

 

[Steinar Huneide]

Det eneste jeg lurer på, er om du ikke skulle hatt med litt kalsiumklorid, også?

Ja, har ikke finjustert det der enda. Klikka bare på auto i brewfather. Tenker å droppe sulfat og kun bruke klorid.