Hvilken usmak har jeg

Noen som er interessert i å smake på hvilken usmak jeg har i bryggett mitt? Siste brygg er en lager, men usmaken er en gjenganger som jeg ofte har uansett hva jeg brygger. Brygger i kjele med 20 liter som regel på 65 grader mesk i en time, løfter mesken over i et kar på 10 liter ,80 grader som synker til 75-72 og skyller ved å tappe i bunn og fyller i topp. Løfter ut meskeposen og har skyllevørteren i kjelen med de resterende literene fra mesking. Koker så i 60-90 min. Må koke med lokket delvis på for at det skal bruse godt. 50 liters gryte på krabbekoker. Blir en eller annen usmak som minner om dms etter hva jeg leser men er ikke sikker. Kan gjerne sende noen flasker til en erfaren gane
 
Medlemmer i Norbrygg kan gratis få vurdering av øl (utenfor konkurranse) av en sertifisert øldommer.

 
. Må koke med lokket delvis på for at det skal bruse godt.
Henger meg på denne. Forstår det slik at du må ha lokk på for å få full kok. Jeg tror det er bedre å å la det syde med lokket av enn å koke med lokket på. Du må muligens beregne lengre koketid. Det må du bare prøve deg frem med.

Hva om du isolerer gryta med f.eks. å lime et liggeunderlag av isopor rundt den?
 
Skulle ikke forundre meg om det er grunnen til at du kjenner usmak. Kondens med DMS vil du ha vekk, ikke dryppende tilbake i vørteren din.
Brulosophy-gjengen har testa to ganger å koke med lokket på, med negativt resultat, dvs. at det ikke har blitt merkbare forskjeller mellom ølene i test.


Intuitivt virker dette merkelig fordi vi tenker oss at dms da ikke slipper unna, men kondenserer og drypper tlbake i vørteren. Vi ser jo at det dannes kondens på undersida av lokket. Men det er en svært liten del av dampen som kondenserer og drypper tilbake; så å si alt forsvinner sjøl om lokket er på. Og dermed er det også en svært liten del av den fordampede DMS'en som drypper tlbake. Og da er det kanskje likevel ikke så overraskende at det ikke gir problemer å koke med lokket på.

De samme folka har testa svak koking versus kraftig koking, og det ga heller ingen merkbar forskjell: https://brulosophy.com/2021/02/15/b...german-helles-exportbier-exbeeriment-results/ Det er mer overraskende, fordi det her blir en klar forskjell i hvor mye væske som fordamper. Men åpenbart - om vi godtar testen - er det likevel nok fordamping til at den dms'en som dannes, fordamper.

Marshall Schott koker også mer eller mindre rutinemessig bare en halvtime, så vidt jeg har forstått, uten at det gir merkbar DMS. (Det er en del av det han kaller "short and shoddy"-brygging.)

@Tryllesaft Hvor effektivt kjøler du? Risikoen for å få mye DMS i det du setter til gjæring, øker dersom det tar lang tid å komme fra 100 grader og til under 70 grader, siden DMS nydannes hele den tida dette tar, mens fordampinga da avtar relativt mye mer. (Det er mest kritisk ned til 80 grader.)

DMS som dannes under koking og nedkjøling, og som ikke dampes vekk, blir drevet ut ganske effektivt sammen med CO2 under gjæringa. Men samtidig dannes det ny DMS fra DMSO - altså ikke, som tidligere i prosessen, fra SMM - og om vi skal stole på en belgisk studie som Charlie Bamforth viser til i en relativt ny beersnith-podcast, stammer 80% av DMS i øl fra denne prosessen.

Det er kanskje mulig at forholda under gjæring kan spille en rolle. Sjøl det ikke virker særlig sannsynlig, kan du prøve åpen gjæring, dvs. å gjære med lokket løst på til hovedgjæringa er så å si ferdig. Det skulle i teorien lette utluftinga av DMS.

Høyde over havet kan kanskje spille en rolle. Kokepunktet for vann synker 1 grad for hver tre hundrede meter du beveger deg opp fra havoverflaten. Jeg bor på 350 meter og opplever ikke problemer med DMS, så jeg trur du skal en del høyere enn det. Men om du er geitebonde opp mot tregrensa, kan det begynne å spille en rolle - kanskje.

Meld deg inn i Norbrygg, så kan du sende ølet ditt til en dommer og få testa det gratis. Det er et medlemstilbud:).
 
Sist redigert:
Hadde vært artig med en liste over alle Brulosophy tester som "turned out to be significant" og alle "negative"
Så man raskt kunne tatt en titt uten å bla igjennom alle testene
Ikke at det er no hundre prosent fasit, men kunne likevel vært interessant
 
Sist redigert:
Hadde vært artig med en liste over alle Brulosophy tester som "turned out to be significant" og alle "negative"
Så man raskt kunne tatt en titt uten å bla igjennom alle testene
Ikke at det er no hundre prosent fasit, men kunne likevel vært interessant
Jeg er ikke så begeistret for disse Brulosophy ekpsprimentene og skal innrømme jeg ikke har sett så mange. Min manglende nesegruse beundring og tillit skyldes flere forhold.

De er sponset og blander sponsoratene inn i det redaksjonelle. Når deres sponsorer ikker er mine favoritter, blir jeg selvsagt ekstra negativt subjektiv i min vurdering.

Jeg synes de har en tendens til å havne ut på at ingenting har signifikant betydning i bryggingen. Det kan være feil oppfatning fra min side, men det kan også skyldes en rekke andre ting.

De bruker gjerne en liten test gruppe med det de sier er tilfeldige testpersoner. Folk flest har problemer med å skille og identifisere smaker. Folk flest vil feks ha vansker med å skille rød og hvit vin dersom de ikke ser innholdet og får servert det ved samme temperatur og glass.

Mye øl serveres rundt 4-5⁰. På den tempraturen er det generelt vanskelig å identifisere smaker.

Folks evne til å kjenne og identifisere smaker varierer mye. Med lite utvalg av testpersoner, vil én person med svake smaksevner, gjøre stort utslag.

En liten (u)smak kan forsterke seg og bli tydeligere over tid helt til den virker så fremtredende at den overskygger alt. Da tenker jeg ikke bare på at det kan skje gjennom utvikling av ølet, men i hjernen til personen som smaker. Akkurat slik et myggstikk kan klø bare fordi du tenker på det.

Glass som drikke serveres i har stor betydning for muligheten til å kjenne smak. Skal du sammenligne drikker er det helt essensielt at du har samme type glass hver gang. Proffe vi dommere bruker alltid sine egne glass. Glass uten klokke eller glass med for trang åpning, gjør det svært vanskelig å kjenne smaker.

Nå vet jeg selvsagt ikke hvordan Brulosophy folka foretar testene, men jeg blir litt skeptisk. Mitt inntrykk er at de aldri finner noe signifikant og at det bryggerier verden rundt har kommet frem til og praktisert gjennom 100 år, ikke har betydning. Jeg er ganske overbevist om at alle makro bryggerier er så kostnadsbeviste at dersom en prosess kan kuttes ut, så kutter de den ut.
 
Brulosophy-gjengen har testa to ganger å koke med lokket på, med negativt resultat, dvs. at det ikke har blitt merkbare forskjeller mellom ølene i test.
Se mine betraktninger om Brulosophy et annet sted intråden.

Intuitivt virker dette merkelig fordi vi tenker oss at dms da ikke slipper unna, men kondenserer og drypper tlbake i vørteren. Vi ser jo at det dannes kondens på undersida av lokket. Men det er en svært liten del av dampen som kondenserer og drypper tilbake; så å si alt forsvinner sjøl om lokket er på. Og dermed er det også en svært liten del av den fordampede DMS'en som drypper tlbake. Og da er det kanskje likevel ikke så overraskende at det ikke gir problemer å koke med lokket på.
Når du koker med vil fordamping en være vesentlig mindre. Jeg har ikke målt, men når du lar en gryterett stå å putre under lokk, kan den stå svært lenge. Det kommer selvsagt an på lokkets utforming etc., men jeg vil tippe at avdampingen er minst dobbelt så stor uten lokk.
De samme folka har testa svak koking versus kraftig koking, og det ga heller ingen merkbar forskjell: https://brulosophy.com/2021/02/15/b...german-helles-exportbier-exbeeriment-results/ Det er mer overraskende, fordi det her blir en klar forskjell i hvor mye væske som fordamper. Men åpenbart - om vi godtar testen - er det likevel nok fordamping til at den dms'en som dannes, fordamper.

Marshall Schott koker også mer eller mindre rutinemessig bare en halvtime, så vidt jeg har forstått, uten at det gir merkbar DMS. (Det er en del av det han kaller "short and shoddy"-brygging.)
Jeg har en hypotese om at mange makrobryggeri ikke koker så lenge siden det er svært dyrt med så store volum som de skal koke. Det kan gi DMS I mange industriøl. I følge Bramforth er halveringstiden for DMS rundt ½time kok. (40 minutter så vidt jeg husker) Med lite DMS forløpere i mesken, kan kort koking være nok.
@Tryllesaft Hvor effektivt kjøler du? Risikoen for å få mye DMS i det du setter til gjæring, øker dersom det tar lang tid å komme fra 100 grader og til under 70 grader, siden DMS nydannes hele den tida dette tar, mens fordampinga da avtar relativt mye mer. (Det er mest kritisk ned til 80 grader.)
Godt poeng.
DMS som dannes under koking og nedkjøling, og som ikke dampes vekk, blir drevet ut ganske effektivt sammen med CO2 under gjæringa. Men samtidig dannes det ny DMS fra DMSO - altså ikke, som tidligere i prosessen, fra SMM - og om vi skal stole på en belgisk studie som Charlie Bamforth viser til i en relativt ny beersnith-podcast, stammer 80% av DMS i øl fra denne prosessen.
Når Bramforth sier at 80% kommer fra gjæringen, så er det, slik jeg forstod podkasten, etter at vørten er kokt godt på forhånd.
Det er kanskje mulig at forholda under gjæring kan spille en rolle. Sjøl det ikke virker særlig sannsynlig, kan du prøve åpen gjæring, dvs. å gjære med lokket løst på til hovedgjæringa er så å si ferdig. Det skulle i teorien lette utluftinga av DMS.
Det vil også øke risikoen veldig for at små skapninger på ben og med eller uten vinger, finner veien til vørten.
 
Se mine betraktninger om Brulosophy et annet sted intråden.

Når du koker med vil fordamping en være vesentlig mindre. Jeg har ikke målt, men når du lar en gryterett stå å putre under lokk, kan den stå svært lenge. Det kommer selvsagt an på lokkets utforming etc., men jeg vil tippe at avdampingen er minst dobbelt så stor uten lokk.

Jeg har en hypotese om at mange makrobryggeri ikke koker så lenge siden det er svært dyrt med så store volum som de skal koke. Det kan gi DMS I mange industriøl. I følge Bramforth er halveringstiden for DMS rundt ½time kok. (40 minutter så vidt jeg husker) Med lite DMS forløpere i mesken, kan kort koking være nok.

Godt poeng.

Når Bramforth sier at 80% kommer fra gjæringen, så er det, slik jeg forstod podkasten, etter at vørten er kokt godt på forhånd.

Det vil også øke risikoen veldig for at små skapninger på ben og med eller uten vinger, finner veien til vørten.
Jeg ser ingen grunn til diskutere Brulosophyfolka her. Det er en egen tråd for det, og jeg svarer der. Jeg er forøvrig ingen "nesegrus beundrer" av dem, om det er det du prøver å si.

Hvis du sjekker fotodokumentasjonen av festbier-exbeerimentet ser du at det er fint liten forskjell på nivået etter kok.
 
Sist redigert:
Bruse høres ikke riktig ut, ta av lokket og la det koke godt, rullende kok
Se om det hjelper på evt. dms
Kan du beskrive usmaken?
Det koker med rullende kok når lokket er halveis på, og litt mindre med lokket helt av. Er sikkert pga størrelsen på karet. Lukter/smaker vått tre på en måte.
 
Medlemmer i Norbrygg kan gratis få vurdering av øl (utenfor konkurranse) av
Brulosophy-gjengen har testa to ganger å koke med lokket på, med negativt resultat, dvs. at det ikke har blitt merkbare forskjeller mellom ølene i test.


Intuitivt virker dette merkelig fordi vi tenker oss at dms da ikke slipper unna, men kondenserer og drypper tlbake i vørteren. Vi ser jo at det dannes kondens på undersida av lokket. Men det er en svært liten del av dampen som kondenserer og drypper tilbake; så å si alt forsvinner sjøl om lokket er på. Og dermed er det også en svært liten del av den fordampede DMS'en som drypper tlbake. Og da er det kanskje likevel ikke så overraskende at det ikke gir problemer å koke med lokket på.

De samme folka har testa svak koking versus kraftig koking, og det ga heller ingen merkbar forskjell: https://brulosophy.com/2021/02/15/b...german-helles-exportbier-exbeeriment-results/ Det er mer overraskende, fordi det her blir en klar forskjell i hvor mye væske som fordamper. Men åpenbart - om vi godtar testen - er det likevel nok fordamping til at den dms'en som dannes, fordamper.

Marshall Schott koker også mer eller mindre rutinemessig bare en halvtime, så vidt jeg har forstått, uten at det gir merkbar DMS. (Det er en del av det han kaller "short and shoddy"-brygging.)

@Tryllesaft Hvor effektivt kjøler du? Risikoen for å få mye DMS i det du setter til gjæring, øker dersom det tar lang tid å komme fra 100 grader og til under 70 grader, siden DMS nydannes hele den tida dette tar, mens fordampinga da avtar relativt mye mer. (Det er mest kritisk ned til 80 grader.)

DMS som dannes under koking og nedkjøling, og som ikke dampes vekk, blir drevet ut ganske effektivt sammen med CO2 under gjæringa. Men samtidig dannes det ny DMS fra DMSO - altså ikke, som tidligere i prosessen, fra SMM - og om vi skal stole på en belgisk studie som Charlie Bamforth viser til i en relativt ny beersnith-podcast, stammer 80% av DMS i øl fra denne prosessen.

Det er kanskje mulig at forholda under gjæring kan spille en rolle. Sjøl det ikke virker særlig sannsynlig, kan du prøve åpen gjæring, dvs. å gjære med lokket løst på til hovedgjæringa er så å si ferdig. Det skulle i teorien lette utluftinga av DMS.

Høyde over havet kan kanskje spille en rolle. Kokepunktet for vann synker 1 grad for hver tre hundrede meter du beveger deg opp fra havoverflaten. Jeg bor på 350 meter og opplever ikke problemer med DMS, så jeg trur du skal en del høyere enn det. Men om du er geitebonde opp mot tregrensa, kan det begynne å spille en rolle - kanskje.

Meld deg inn i Norbrygg, så kan du sende ølet ditt til en dommer og få testa det gratis. Det er et medlemstilbud:).
Kjøler ned til 15 grader på ca 17 min ca med en nedsenkbar spiralkjøler jeg har lagd. Bor på Fitjar så det er ikke langt over haver her (20m) så tviler på det har noen effekt hehe. Kan det være oksidering? Lukter/smaker litt vått tre ja. Tappet fra gjæringskar om over i et fat som hadde stått med co2 trykk, men åpnet det og kikket nedi og sprayet med starsan siden det hadde stått et stund, kan det være nok til at ølet blir oksidert? Var medlem en del år før men meldte meg ut da det dabbet litt av med brygging et år :)
 
Men det er ganske kraftig lukt/smak og. Trodde ikke det hadde SÅ mye å si. Skal prøve med helt lukket overføring på neste brygg :)
Jeg har bare erfaring med flasking, og sjøl om jeg nå er ganske omhyggelig med å unngå unødig kontakt med luft gjennom å la alt skje i lukkede løp der jeg fyller opp med CO2, og der luft i liten grad kommer inn, så fikk jeg tidligere gode resultater gjennom bare å være forsiktig, uten å ty til CO2. Men om du fyller øl over i et fat som har vært åpent mot luft, får du mye luftkontakt. Dessuten; når du flasker, setter du i gang ny gjæring for å karbonere ølet, og gjæren er da en aktiv oksygenjeger. Det går du glipp av når du trykkkarbonerer.
 
Tilbake
Topp