Jeg tror du forventer for mye av dommerne Finn. På samme måte som det finne gode og dårlige bryggere. Har vi også dommere i begge ender. De fleste er vel midt i hopen og gjør en god jobb utfra sine forutsetninger. Men fakta er at dette ikke er matematisk 2+2 og 2 streker under svaret. Selv om det utvilsomt kan føles sånn når poengsummen står der.
Uansett hvordan vi vrir i vender på dette vil og må det være en viss grad av subjektivitet i disse vurderingene. Noen ganger går det galt av sted. De fleste ganger så blir det så riktig som det kan bli. Test de samme ølene 100 ganger og resultatene hadde selvfølgelig ikke gitt 100 like resultater. Blant de 100 vil det være resultater hvor man kan lure på hva dommerne har drukket. Da får vi prøve igjen og se framover mot neste konkurranse.
Jeg stusset også over dette, kjente jeg ble litt lei meg. Var det så ille? I en av de belgiske klassene (tror jeg) var også snittet ganske lavt.
Jeg trur jeg skal understreke veldig sterkt at det ikke er standarden på dommerne jeg er kritisk til. Som også
@gustavf sier, så kan den variere, og det må vi bare leve med. Vi kommer nok alltid til å oppleve enkeltvurderinger som er litt spesielle, for å si det sånn. Ikke dermed sagt at det ikke skal jobbes for å kurse/trene dommerne så de skal få best mulig forutsetninger for å gjøre en god jobb. Jo bedre du blir til noe, jo mer interessant blir det, og jo mer motivert blir du. "Mestringsfølelse" er alfa og omega.
Men hva når dommere på to ulike steder finner omtrent de samme feilene ved et øl, men gir det helt ulike poengsummer? Da er det ikke snakk om at to enkeltdommere vurderer ulikt. Det er det samme som jeg opplever når jeg ser på hopp. For kvinnene er det nesten umulig å få en høyere karakter enn 18, uansett hvor godt de hopper. Det er den samme skalaen som brukes, og de samme kriteriene, men likevel dømmes det systematisk ulikt. Det er totalt uforståelig for meg at det får lov til å fortsette.
Jeg har brukt begrepet "ulike kulturer". Mer presist er det vel å snakke om "vurderingsfellesskap". Som lektor har jeg jobba mye med vurdering, både skriftlig og muntlig, og både internt og ved offentlig eksamen. Og der er det sjølsagt veldig viktig å sikre så langt mulig at det brukes en felles skala, altså at alle lærere har del i det samme vurderingsfellesskapet. Karakterene vi gir, er den valutaen elevene bruker for å komme seg inn på de utdanningene de søker på, og det blir fryktelig urettferdig hvis karakterskalaen ikke brukes likt.
Jeg synes vi skal tenke på dommerpoengene ølene våre gis, på samme måten.
Nå er det jo ikke livet om å gjøre for oss. Vi skal ikke bruke disse poengene til å oppnå noe som er viktig ... eller skal vi kanskje det, likevel?
I all enkelhet: Hadde det ikke vært fordi vi håpa på å oppnå ros og anerkjennelse, hadde vi ikke deltatt i konkurranser. Vi legger ned alt vi har av kunnskap og ferdigheter i å brygge det ølet vi sender inn, og sjølsagt er det viktig for oss hvordan ølet blir vurdert. Det er i alle fall sånn for meg - og jeg trur det gjelder for flere enn meg.
Og da er det ugreit at det er helt bingo hva slags poengtilbakemelding du får. For det opplever jeg at det er nå.
En ting til: Hvis det er ønskelig å få så mange som mulig til å delta, må alle bidrag bli tatt like alvorlig. Hvis det faktisk er holdninga å ikke gjøre det, synes jeg folk skal la være å sende inn bidrag.
.
