Problem med Wyeast 1318, Imperial A38, Verdant og andre slektninger.

[Agropelter]

Ser ut som om min følger samme opplegg. Nå har den på to dager krabba ned fra 1.022 til 1.018. Aktiviteten i gjærlåsen er temmelig beskjeden, men det er stadig tjukt fint skum - og temperaturen i dunken - 22-23 grader - er en grad over romtemperaturen (og over temperaturen i nabodunken), så alt annet enn gjærlåsen tyder på fin aktivitet.

Sitter med prøven i et glass og nipper. Dette tegner faktisk bra. Lallemands karakteristikk av hva gjæren produserer, stemmer godt med hva jeg opplever: Prominent notes of apricot and undertones of tropical fruit and citrus merge seamlessly with hop aromas. Jeg kunne godt tatt et glass til.

edit: Tok en prøve av nabodunken, også, en best bitter satt for tre dager sida på topphøsta gjær fra Knekten (ølet som kommenteres over). Den har gått fra 1.045 til 1.012, som gir 73% utgjæring så langt, mot 67% hittil på Knekten, som har stått to dager lenger. Den småklukker dessuten stadig fint, og kan godt havne under 1.010/77%, som er det jeg beregna. (Den smaker forøvrig akkurat som den skal, mjuk og fin og ingen usmaker.)

Hvorfor denne forskjellen?

Knekten blei satt på en starter som var satt på en pose. Jeg mener den fikk nok gjær, og gjæringa kom raskt i gang. Bitter'n blei så satt på topphøsta gjær som blei dumpa rett oppi umiddelbart etter høstinga. Så forklaringa mi ligger der; annengenerasjonsgjær er overlegen. Jeg er frista til å si at dette utgjør et argument for gjenbruk av gjær - som veldig mange hevder gir raskere og bedre gjæring.

Jeg sleit med utgjæringen til 1318 på Bresjnev-klonen jeg akkurat fatet. Karret meg ned til 69% utgjæring. Når jeg tenker meg om, pitchet jeg starter fra ny pose i denne batchen. Tidligere brukte jeg starter fra 1318-avlegger (gjenbrukt opptil 13 ganger) og kom enkelt ned til 75% på 4 dager uansett ølstil.
Det blir riktignok ikke helt det samme siden jeg ikke pitchet høstet gjær som du gjorde, men det kan hende gjæren ikke er like potent fra pose som produsent hevder etc. Eller at gjæren rett og slett trives bedre etter noen runder samkvem.

 

[Finn Berger]

Jeg sleit med utgjæringen til 1318 på Bresjnev-klonen jeg akkurat fatet. Karret meg ned til 69% utgjæring. Når jeg tenker meg om, pitchet jeg starter fra ny pose i denne batchen. Tidligere brukte jeg starter fra 1318-avlegger (gjenbrukt opptil 13 ganger) og kom enkelt ned til 75% på 4 dager uansett ølstil.
Det blir riktignok ikke helt det samme siden jeg ikke pitchet høstet gjær som du gjorde, men det kan hende gjæren ikke er like potent fra pose som produsent hevder etc. Eller at gjæren rett og slett trives bedre etter noen runder samkvem.

Det siste trur jeg kan stemme. Det sies at gjær er på topp 3. gangen du bruker den.

Jeg vil tru startere er noe annet enn gjær høsta fra brygg i dette henseendet. Startermiljøet er annerledes enn miljøet i et brygg, og (antakelig) mer likt miljøet den vokste opp i hos produsenten. Så om du lager en serie med startere, bruker du (kanskje) "ny" gjær hver gang.

Imperial sier at deres A38 - som skal være veldig lik 1318 - trenger ekstra mye oksygen. Om du normalt gir ett minutt rein oksygen, ville jeg gitt bortimot det dobbelte. (Men om du bruker gjær fra en starter der gjæren har fått kontinuerlig tilførsel av oksygen, skulle den teoretisk ikke trenge oksygen i brygget i det hele tatt - gitt at du bruker den så snart den er klar til bruk, og at den ikke har blitt stående og spinne etter at den var gått ferdig.)

 

[Finn Berger]

I dag flasker jeg Knekten, som blei brygga med Verdant 19. september, altså for 24 dager sida. Den har brukt ekstremt lang tid på å roe seg helt, og faktisk er det fremdeles tilsynelatende litt aktivitet - men 2 minutter mellom ploppene får gå.

Jeg brygga fire brygg i rask rekkefølge der jeg topphøsta etter to dager og pitcha direkte. Knekten var den første. Alle har oppført seg likt, dvs. de har drøyd med å gjøre seg helt ferdig.

Jeg flasker nr. 2 i rekkefølgen, en best bitter, i dag, også. Ingen av de to virker å ha tatt skade av den lange modningstida, kanskje tvert i mot. Prøvene smaker rundt og godt - skjønt Knekten har litt alkoholvarming. Den blei brygga for maks gjærbarhet, og har fått 81% utgjæring (1.056 til 1.010). Bitter'n blei meska på 68 grader, og har fått 77% utgjæring (1.045 til 1,010). Forskjellen er forøvrig helt etter læreboka: 4 prosentpoeng lavere utgjæring for hver grad over 67. Det er alltid hyggelig når virkelighet og teori klaffer.

Det virker altså som om ølene ikke har lidd under den lange modningstida, men den krever ei forklaring. Det skal jo ikke være sånn. To uker bør egentlig holde, sjøl om jeg gjerne gir litt ekstra modningstid. (Det er som med pitchrate; for lite er vesentlig mye skadeligere enn for mye.)

Jeg begynner å tru på dette med økt behov for oksygen hos disse gjærtypene som sies å stamme fra Boddington. Jeg ga bare normalt med oksygen til disse, dvs. ett minutt med godt trykk. Det bør absolutt være nok, og jeg er blitt redd for å gi for mye. Det er absolutt ikke heldig. Men neste gang jeg bruker denne gjæren, skal jeg være raus med oksygenet.