Problem med Wyeast 1318, Imperial A38, Verdant og andre slektninger.

Finn Berger

Moderator
Alle disse har visstnok felles opphav. 1318 har lenge vært en favoritt, og jeg har også brukt A38 mye - og nå har jeg også prøvd Verdant, tørrgjær fra Lallemand.

I det siste har alle disse tre gitt meg den samme vonde opplevelsen. De stopper like over 1.020, og jeg sliter for å få dem i gang igjen. Merkelig oppførsel; først raser de i vei som våryre kuer på vei ut av fjøset for første gang etter en lang vinter - og så legger de seg bare ned og stritter i mot alle forsøk på å få dem opp å gå igjen.

Teori: Jeg starter gjerne gjæringa nokså kjølig. De gjærer som sagt godt likevel - jeg må gjerne ty til utblåsningsslange - men så er det antakelig et kritisk øyeblikk når aktiviteten begynner å falle. Da skal nok temperaturen opp. Jeg tror det er der jeg har bomma de siste gangene.

Har noen andre liknende erfaringer med disse gjærtypene?
 

loebrygg

Norbrygg-medlem
Nei, men nå er jeg litt glad jeg har styrt unna

Vi har vel omtrent samme temperaturstyring, men nå på vintern tør jeg ikke la øllet stå mer enn et par dager på soverommet før jeg flytter de over til badet ;)

Veldig spent på å se hvordan det går med 004 på 16 C :eek:, men det blir vel bare et par dager
Skal få en skikkelig diacetylrast den her
 

Mc.

Norbrygg-medlem
Brukte den på 2 brygg i 2019.
De ble gjæret på 18 grader ved start og senere hevet til 19 grader.
FG ble 1012.
Så ingen problemer der altså.
Men de 2 siste pakkene med ferskgjær som kom var altså DOA....
På norsk blir det dead like a sviske.....
 

Nils1

Norbrygg-medlem
Samme erfaring med 1318, pleier å starte denne lavt og være nøye på å øke temperaturen når jeg ser aktiviteten avta. De gangene jeg har vært litt sent ute virker det som om den ikke gidder mer...
Verdant virket mer tilgivende men har kun brukt den én gang
 

Marius K.

Norbrygg-medlem
Jeg har kun brukt 1318 av disse tre. Den har jeg til gjengjeld brukt noen ganger, men har aldri hatt problemer med utgjæringen. Jeg starter gjerne på 18 grader og øker med en grad i døgnet til jeg når 20 grader. Der står den til den er ferdig.
 

Nils1

Norbrygg-medlem
Jeg har kun brukt 1318 av disse tre. Den har jeg til gjengjeld brukt noen ganger, men har aldri hatt problemer med utgjæringen. Jeg starter gjerne på 18 grader og øker med en grad i døgnet til jeg når 20 grader. Der står den til den er ferdig.
Øker du under stormgjæringen eller venter du?
 

Finn Berger

Moderator
Greie bekreftelser på at jeg må skjerpe meg når det gjelder å følge opp temperaturutviklinga.

Den jeg har stående nå, er en NEIPA med Verdant, Jeg har flytta den opp på kjøkkenet her, og den har så vidt begynt å vise tegn til liv igjen. Jeg får riste den litt ordentlig før jeg køyer, og forklare den hvor David kjøpte ølet.
 

Stenumgard

Norbrygg-medlem
Mener å ha lest at du mesker relativt høyt? Kan det være en årsak?

Edit: Burde kanskje ikke plutselig ha noe å si hvis du alltid har mesket like høyt uten at det har påvirket det på denne måten tidligere.
 

Finn Berger

Moderator
Mener å ha lest at du mesker relativt høyt? Kan det være en årsak?

Edit: Burde kanskje ikke plutselig ha noe å si hvis du alltid har mesket like høyt uten at det har påvirket det på denne måten tidligere.
Jeg har gjort begge deler, dvs. meska både på 65 og 68 (og alltid med et ekstra steg på 70-72). Det spiller ellers ingen rolle. Høy mesketemperatur gir deg jo bare en høyere FG, siden du får mindre gjærbart sukker. Men det skulle ikke forårsake en treigere gjæringsprosess. Og det brygget jeg har stående nå, blei meska på 65 + 72.
 
Har lest en teori på et annet forum om at 1318 og lignende strains overgjærer så kraftig at mesteparten av gjæren bindes opp i gjærkaka på toppen av ølet. Det er visstnok vanlig praksis å slå gjæren ned igjen i engelske bryggeri for å få gjær i suspensjon igjen. Det er vel noe av dette som skjer i det du flytter på ølet?
 

Finn Berger

Moderator
Har lest en teori på et annet forum om at 1318 og lignende strains overgjærer så kraftig at mesteparten av gjæren bindes opp i gjærkaka på toppen av ølet. Det er visstnok vanlig praksis å slå gjæren ned igjen i engelske bryggeri for å få gjær i suspensjon igjen. Det er vel noe av dette som skjer i det du flytter på ølet?
Det er ikke helt urimelig. Jeg har rett og slett fått mye av gjæren blåst ut av karet, så det er kanskje lite gjær igjen. Det kan godt være årsaken - eventuelt en kombinasjon.

Og ja, det å slå gjæren ned i ølet igjen var vanlig. Og i Burton-systemet blei jo gjæren tilbakeført. Om jeg tar litt ekstra forhåndsregler mot infeksjon, kan jeg gjøre det, også, så klart.
 

Stenumgard

Norbrygg-medlem
Jeg har gjort begge deler, dvs. meska både på 65 og 68 (og alltid med et ekstra steg på 70-72). Det spiller ellers ingen rolle. Høy mesketemperatur gir deg jo bare en høyere FG, siden du får mindre gjærbart sukker. Men det skulle ikke forårsake en treigere gjæringsprosess. Og det brygget jeg har stående nå, blei meska på 65 + 72.
Da misforsto jeg litt. Trodde gjæringen stoppet ved 1.020, altså høy FG.
 

Finn Berger

Moderator
Da misforsto jeg litt. Trodde gjæringen stoppet ved 1.020, altså høy FG.
Å ja - nei, det er fremdeles gjærbart sukker igjen. Denne bør i alle fall ned til 1.014, tenker jeg. (Det er en IPA - Vestkyst - ikke en NEIPA, som jeg skreiv over her.)

Det klukker veldig smått, og har ligget på det nivået siden i går kveld. Det duger ikke; jeg skal ha dette ølet ferdig før sommeren:). Jeg heller nok til at jeg mista for mye gjær under stormgjæringa, så nå har jeg satt en starter på halvannen liter. Kjører en SNS - rister hardt, lar den stå i ro til toppen av stormgjæringa er nådd, og hiver det meste oppi (sparer litt så jeg har til en ny starter) - og regner med at den fikser dette.
 
Har ikke brukt noen av disse gjærstammene men har brygget masse med WLP095 Burlington de siste åra og den er vel noe i samme gate.
Denne gjærer ekstremt raskt men er veldig følsom for temperaturfall mot slutten av gjæringa.
Stopper konsekvent på 1.016-20 dersom jeg ikke er påpasselig og øker temperaturen når (helst rett før) stormgjæringa er over.
Men med trykkgjæring og full klaff på temperaturøkninga kan denne godt produsere en NE-type øl på ei uke.
 

andreas.kjosavik

Norbrygg-medlem
Jeg har en Vestkyst stående som er på dag 5 nå. Startet ved 18 grader og skrudde opp til 20 grader etter ca 2 dager da den var på ca 1.030 og aktiviteten virket til å ha roet seg ned. Den ligger på 1.015 nå, som skulle tilsvare ca 78% attenuasjon, men hvor mye av det som skyldes hop-creep vet jeg ikke.

Edit: gjæren er verdant (slurry)
 
Sist redigert:

Finn Berger

Moderator
Jeg har en Vestkyst stående som er på dag 5 nå. Startet ved 18 grader og skrudde opp til 20 grader etter ca 2 dager da den var på ca 1.030 og aktiviteten virket til å ha roet seg ned. Den ligger på 1.015 nå, som skulle tilsvare ca 78% attenuasjon, men hvor mye av det som skyldes hop-creep vet jeg ikke.

Edit: gjæren er verdant (slurry)
Den oppfører seg som den skal, virker det som:). Det var noe sånt jeg venta meg, også.

Hop-creep er forøvrig en forbannet plage:(.
 

Mc.

Norbrygg-medlem
Brukte den på 2 brygg i 2019.
De ble gjæret på 18 grader ved start og senere hevet til 19 grader.
FG ble 1012.
Så ingen problemer der altså.
Men de 2 siste pakkene med ferskgjær som kom var altså DOA....
På norsk blir det dead like a sviske.....
Nåja.
Nå har den selvfølgelig våkna :)
 
Topp