Hogne W Helgesen
Norbrygg-medlem
Sg var 1.020 da jeg tilsatte bakteriene, lactobacillus, pediococcus og brettanomycis. Ifølge oppskriften skal den gjøre fire uker på bakterier, men jeg er åpen for mer. Beregnet fg er 1.006
Sent fra Tapatalk
Tråden for dumme spørsmål.
- Trådstarter 1Morten
- Startdato
Sent fra Tapatalk
LarsUlv
Norbrygg-medlem
Da tror jeg du virkelig skal gi den mere tid. Gjerne opp mot et år .... faktisk.
Sett det bort i en bod og glem det.
Du bør i alle fall IKKE flaske nå på 1.019
Hvilken oppskrift er det? Har du en link?
Bruk av bakterier er ikke en kamp mot tiden, men en kamp mot smaksønske.
La stå !!
Hogne W Helgesen
Norbrygg-medlem
Det er oppskriften på kirsebær lambik i boka Brygg ditt eget øl. Ingen problem å la den stå, var egentlig sugen på å ha den klar i henhold til oppskrift, men lar den gladelig ligge om nødvendig. Kan det være lurt å stikke om?
Sent fra Tapatalk
LarsUlv
Norbrygg-medlem
Da skal jeg se på den oppskriften når jeg kommer hjem.
Synes det hørtes rart ut å anbefale 4 uker på Brett og bakterier.
Brettanomyces er forøvrig en gjær og ikke en bakterie. Lactobacillus og pediococcus er bakterier.
Hei. Jeg smakte på min første allgrain i går. Det er en Vienna, Crystal 10 og simcoe pale ale. Mesket på 65 i en time. Brukte ca 7 liter skyllevann. OG 1060, FG 1008. Heiv oppi 2 poser Us-05. Gjæret på 20 grader. Alt var vasket skikkelig, steriliserte også med starsan før bruk
Den smaker korn... Ikke malt men korn. Smaken er kjempe helt i begynnelsen så kommer denne korn smaken. Som om jeg har tatt en neve fra meskeposen og stappet den i munnen. Skikkelig plagsomt! Spørmålet mitt er hvorfor? Og vil den gå vekk med lagring? Er det bare å kaste hele batchen? Og i så fall hva gjør jeg for å unngå dette i fremtiden.
Den smaker korn... Ikke malt men korn. Smaken er kjempe helt i begynnelsen så kommer denne korn smaken. Som om jeg har tatt en neve fra meskeposen og stappet den i munnen. Skikkelig plagsomt! Spørmålet mitt er hvorfor? Og vil den gå vekk med lagring? Er det bare å kaste hele batchen? Og i så fall hva gjør jeg for å unngå dette i fremtiden.
M
MLBrygg
Hei! jeg lurer på om det er mulig/farlig å tilsette maltet før meskevannet har nådd riktig mesketemperatur, for så å varme opp mesken til rett temp?
F. eks tilsette malt på 55C og varme opp mesken til riktig temp, for så å meske normalt. Jeg vet at høy temp gir komplekse sukkerarter, men hva med lav temp?
Har det noen effekt på ølet om maltet ble tilsatt ved for lav temp?
F. eks tilsette malt på 55C og varme opp mesken til riktig temp, for så å meske normalt. Jeg vet at høy temp gir komplekse sukkerarter, men hva med lav temp?
Har det noen effekt på ølet om maltet ble tilsatt ved for lav temp?
Ved 55 grader så starter du å bryte ned proteiner. Proteinsteg.. Hvis det er ønskelig eller ikke må du avgjøre selv.
john petter
Fylkesstyre
Forskjellig mesketemperatur på samme grist kan gi ulikt resultat.
Generelt gir lavere mesketemp mer gjærbare sukkerarter og dermed lavere FG enn høyere mesketemp. Som du selv er inne på...
Holmentoppen
Norbrygg-medlem
Om du tilsetter ved 55 C og øker temperaturen umiddelbart vil det neppe gjøre noen forskjell. Men proteinsteget som Miguel nevner vil kunne bryte ned proteinet i korte strenger og det vil potensielt føkke opp skumfastheten. I gamle dager ble det mye brukt da var maltet undermodifisert. Det maltet vi bruker nå trenger ikke dette steget.
M
MLBrygg
Takker for svar. Visste ikke at proteinet blir brutt ned ved lav mesketemp. Jeg tror jeg skal holde meg til anbefalte metoder for mesking uansett. Skumfasthet er jo greit å ha.
Finn Berger
Moderator
Jeg tror det reint teoretisk skal kunne gi deg en gevinst i form av økt gjærbarhet, men den praktiske betydninga av det - i form av smakskvaliteter du vil være i stand til å registrere - er antakelig nokså nær null.
Om jeg ikke husker feil, er forklaringen på den økte gjærbarheten at du gir limit dekstrinasen - et enzym som bryter ned "greinkløftene" i amylopektinene (de store, forgreinede stivelsesmolekylene) til maltose og maltotriose - bedre arbeidsforhold. (Idealtemperaturen er 60-63 grader, som er lavere enn de temperaturene vi vanligvis bruker som sakkarifikasjonssteg.) Men som sagt; ingen grunn til å stresse med dette. Det måtte være om du går for en knastørr belgier
.Det forsåvidt ikke fremmed å starte på et sted mellom 55-60 grader for tyskerne som f.eks lager en dunkel. Men da holder de gjerne dette steget litt først. Øker du temperaturen med en gang så tror jeg ikke det har den veldig store effekten. Det kan brukes for å gjøre et øl "lettere", i form av færre "store" proteinforbindelser (ukoagulerte proteiner gir fylde, men da må du ikke koke så hardt at de koagulerer for mye og feller ut som trub) samt at det øker gjærbarheten som begge over her har skrevet.
Har et spørsmål til dere oraklene på forumet! Prøvde å brygge en NEIPA i helga. Vet ikke helt om det er min greie, men tenkte en får følge med og prøve denne nymotens hipsterjuicen. Brygger BIAB og har vanligvis dårlig effektivitet som j kompenserer for med litt ekstra malt og evt spraymalt i kok. Skjønner det slik at NEIPA gjerne tilsettes litt ekstra søtning, og liker å eksperimentere litt så j slengte ned i 150 gr Sukrin siste 10 min av kok. Hadde ikke laktose for hånden. Sukrin skal vel være ikke gjærbart? OG endte imidlertid på 1068 som er litt høyt etter min smak, da j vanligvis har god utgjæring. Men hydrometer og refraktometer som var enig om OG skiller vel ikke mellom gjærbart og ikke-gjærbart sukker? Hvordan da regne ut riktig OG i forhold til ABV. Takknemlig om noen kan bistå!
Skjønte ikke helt. Når ølet er ferdiggjæret er det bare å bruke vanlig formel for ABV? OG'en er jo det den var, selv om sukkerartene som er tilsatt ikke er gjærbare.
Formulerte meg kanskje litt klønete og tenker kanskje ikke klart heller, men lurer vel på om sukrinen vil gi en «kunstig» høy OG- avlesning?
Det er sukker og bidrar til tettheten i vørteren, så den er ikke "kunstig". På en måte samme som om du hadde hatt x% ugjærbare dekstriner fra en vanlig vørter.
Hydrometeret skiller ikke på hva som er oppløst i vannet, du ville kunne lese av salt, eller kalsiumsulfat som er oppløst i vann. Når vi brygger er det sukker som er oppløst, (+ vanjusteringene dog, men det bidraget er så lite) siden det er det vi trekker ut.
Sist redigert:
LarsUlv
Norbrygg-medlem
Har tittet litt på oppskriften og jeg syns det er rart at man forventer at ølet skal være klart etter 2 uker primærgjæring og så 4 uker med brett/lacto/pedio. Det kan nok gå bra, men man får lite effekt av sekundærgjæringen på så kort tid.
Men det står ingenting om SG man skal ha etter 2 uker med primærgjæring. Kan være at forfatteren forventer at SG skal være lavere enn 1.020 som du hadde etter 2 uker?
Gjæret du på 22 grader de 2 første ukene som angitt i oppskriften?
Det kan være at brett/lacto/pedio trenger litt tid å komme igang, så du kan regne med at det går LITT fortere utover de neste 3 ukene.
Jeg ville nok satt opp temperaturen litt slik du sier og så må du nok ta tiden til hjelp her.
Det er ikke tilstrekkelig å måle stabil SG med to dagers mellomrom med bakterier/brett, de jobber seint.
Uansett, dersom du flasker på 1.019 og det faktisk gjærer ut til 1.005 får du 8 volum enheter CO2 i flasken i tillegg til eventuelt karboneringssukker.
Da snakker vi kraftige champagneflasker for å holde trykket. Vanlige ølflasker vil nok sprenge med et slikt trykk.
Vis vedlegget
