Tråden for dumme spørsmål.

Det er sukker og bidrar til tettheten i vørteren, så den er ikke "kunstig". På en måte samme som om du hadde hatt x% ugjærbare dekstriner fra en vanlig vørter.

Hydrometeret skiller ikke på hva som er oppløst i vannet, du ville kunne lese av salt, eller kalsiumsulfat som er oppløst i vann. Når vi brygger er det sukker som er oppløst, (+ vanjusteringene dog, men det bidraget er så lite) siden det er det vi trekker ut.
Takk for svar! Skjønner. Må j pga dette regne med en høyere FG enn j er vant med?
 
Takk for svar! Skjønner. Må j pga dette regne med en høyere FG enn j er vant med?

Ja det må du siden x % av vørteren din er ugjærbar. Hvis du har egne tall for hvor du vet du kommer til å lande på FG, så kan du plusse på de poengene sukrinen ga. Den vil være der hele veien så lenge den er 100% ugjærbar.

F.eks. Hvis kun vørter fra korn ga deg 1.055, og du forventer å lande på 1.012, og sukrinen ga 10 poeng, så har du en OG på 1.065 og estimert FG ville da blitt 1.022. Uten sukrin ville det da blitt som jeg skrev først, 1.055 -> 1.012.

Se for deg at sukrinen er som en "blokk/buffersone" som er upåvirket, på både OG og FG.

Noe kan jo selvsagt skje med gjæringen, men hvis vi tenker bare sukker, så er det en tommelfingerregel, hvis tilsetningen er 100% ugjærbar.
 
Sist redigert:
Ja det må du siden x % av vørteren din er ugjærbar. Hvis du har egne tall for hvor du vet du kommer til å lande på FG, så kan du plusse på de poengene sukrinen ga. Den vil være der hele veien så lenge den er 100% ugjærbar.

F.eks. Hvis kun vørter fra korn ga deg 1.055, og du forventer å lande på 1.012, og sukrinen ga 10 poeng, så har du en OG på 1.065 og estimert FG ville da blitt 1.022. Uten sukrin ville det da blitt som jeg skrev først, 1.055 -> 1.012.

Se for deg at sukrinen er som en "blokk/buffersone" som er upåvirket, på både OG og FG.

Noe kan jo selvsagt skje med gjæringen, men hvis vi tenker bare sukker, så er det en tommelfingerregel, hvis tilsetningen er 100% ugjærbar.
Flott! Tusen takk for hjelpen! Ser av loggen min at tilsvarende mengde malt nok har gitt meg 8-10 poeng mindre. Har vanligvis FG på 1010-12, så da forventer j nå FG på 1020-1022. Lærer noe hele tiden her! Får håpe ikke eksperimentet må ofres til dodraugen nå da!
 
Har tittet litt på oppskriften og jeg syns det er rart at man forventer at ølet skal være klart etter 2 uker primærgjæring og så 4 uker med brett/lacto/pedio. Det kan nok gå bra, men man får lite effekt av sekundærgjæringen på så kort tid.

Men det står ingenting om SG man skal ha etter 2 uker med primærgjæring. Kan være at forfatteren forventer at SG skal være lavere enn 1.020 som du hadde etter 2 uker?
Gjæret du på 22 grader de 2 første ukene som angitt i oppskriften?

Det kan være at brett/lacto/pedio trenger litt tid å komme igang, så du kan regne med at det går LITT fortere utover de neste 3 ukene.
Jeg ville nok satt opp temperaturen litt slik du sier og så må du nok ta tiden til hjelp her.

Det er ikke tilstrekkelig å måle stabil SG med to dagers mellomrom med bakterier/brett, de jobber seint.

Uansett, dersom du flasker på 1.019 og det faktisk gjærer ut til 1.005 får du 8 volum enheter CO2 i flasken i tillegg til eventuelt karboneringssukker.
Da snakker vi kraftige champagneflasker for å holde trykket. Vanlige ølflasker vil nok sprenge med et slikt trykk.

Vis vedlegget 38592
Takk for grundig og god hjelp! Jeg ender non opp med å flytte det til badet, hvor temperaturen er høyere (22-23), men hvor vi også har en tørketrommel som kjører opp temperaturen, i alle fall de gangene vi glemmer å ha døra åpen. Det er eneste alternativ for å få opp temp.

Jeg tar tiden til hjelp og venter og ser om den når ned til estimert fg. Godt mulig jeg har bommet på noe som gjør at primærgjeringen ikke spiste så mye som den skulle, men jeg kommer ikke på hva det skulle være.

Sent fra Tapatalk
 
En kamerat av meg har brygget pils siden tidlig på nittitallet, med stort sett samme gjærstamme som han overfører fra brygg til brygg. Imidlertid har den begynt å gjære lenger ned nå brått, fra vanligvis 1010 til 1005. Ølet smaker forsåvidt greitt, men er ennå ferskt.

Han mistenker infeksjon, og ønsker å få gjærstammen sin analysert for eventuellt å få bekreftet om den er forurenset. Er det noen som vet hvor en kan få gjort dette, og eventuellt om prisen er overkommelig?
 
En kamerat av meg har brygget pils siden tidlig på nittitallet, med stort sett samme gjærstamme som han overfører fra brygg til brygg. Imidlertid har den begynt å gjære lenger ned nå brått, fra vanligvis 1010 til 1005. Ølet smaker forsåvidt greitt, men er ennå ferskt.

Han mistenker infeksjon, og ønsker å få gjærstammen sin analysert for eventuellt å få bekreftet om den er forurenset. Er det noen som vet hvor en kan få gjort dette, og eventuellt om prisen er overkommelig?

Her får en kjøpt "kit", prisen aner jeg ikke, men det er 24x i pakka så sikkert litt stivt, ellers vet de garantert om en lab hvis man ringer

https://labolytic.no/kvalitet-kan-males-sikre-validerte-og-brukervennlige-analysemetoder
 
Den smaker korn... Ikke malt men korn. Smaken er kjempe helt i begynnelsen så kommer denne korn smaken. Som om jeg har tatt en neve fra meskeposen og stappet den i munnen. Skikkelig plagsomt! Spørmålet mitt er hvorfor? Og vil den gå vekk med lagring? Er det bare å kaste hele batchen? Og i så fall hva gjør jeg for å unngå dette i fremtiden.
Vienna har mye mer smak enn pilsmalt og palemalt. Hvis du ikke har smakt øl med mye Vienna i, kan det hende at der ikke er noe galt ved det. Ellers vet jeg ikke hva du mener med kornsmak. Hvis det er en smak som sitter igjen bak på tunga, kan det være tanniner fra maltskallene. Dette får du hvis du f. eks. skyller med for høy temperatur, eller har på kraftig varme under meskeperioden for å øke temperatur, uten å sirkulere, så bunn av mesk blir for varm. Også hvis du har knust malten for fint kan du få det.
 
Vienna har mye mer smak enn pilsmalt og palemalt. Hvis du ikke har smakt øl med mye Vienna i, kan det hende at der ikke er noe galt ved det. Ellers vet jeg ikke hva du mener med kornsmak. Hvis det er en smak som sitter igjen bak på tunga, kan det være tanniner fra maltskallene. Dette får du hvis du f. eks. skyller med for høy temperatur, eller har på kraftig varme under meskeperioden for å øke temperatur, uten å sirkulere, så bunn av mesk blir for varm. Også hvis du har knust malten for fint kan du få det.

Hei. Har smakt Vienna øl før. Liker den godt. Dette er som jeg skrev ikke god malt smak men mer som en neve korn i munnen. Taniner er det nok ikke. Brukte skyllevann på ca 72 grader. Maltet ble knust av bryggselv.
Leser på engelske sider at det pH kan være den skyldige? Har ikke justert vannet (out of my league ;))
 
Hei. Jeg smakte på min første allgrain i går. Det er en Vienna, Crystal 10 og simcoe pale ale. Mesket på 65 i en time. Brukte ca 7 liter skyllevann. OG 1060, FG 1008. Heiv oppi 2 poser Us-05. Gjæret på 20 grader. Alt var vasket skikkelig, steriliserte også med starsan før bruk

Den smaker korn... Ikke malt men korn. Smaken er kjempe helt i begynnelsen så kommer denne korn smaken. Som om jeg har tatt en neve fra meskeposen og stappet den i munnen. Skikkelig plagsomt! Spørmålet mitt er hvorfor? Og vil den gå vekk med lagring? Er det bare å kaste hele batchen? Og i så fall hva gjør jeg for å unngå dette i fremtiden.

Det kan være pH. Dette er et relativt lyst øl, og hvis du har vanlig bløtt norsk vann, kan pH bli liggende vel høyt når du brygger lyst øl.

Det vil dels kunne gi deg astringens (tanniner) fra meskingen, og dels en litt røff karakter på bitterheten som du får fra humla under kok.

Få tak i en vannrapport fra vannverket ditt, og kjøp en liten pose med pH-strips så du kan få sjekket pH under meskingen. (Kjøl ned prøvene du tar, til romtemperatur!) Et par prosent acidulated malt (syrnet malt) i oppskrifta på lyse øl vil normalt klare biffen.
 
Det kan være pH. Dette er et relativt lyst øl, og hvis du har vanlig bløtt norsk vann, kan pH bli liggende vel høyt når du brygger lyst øl.

Det vil dels kunne gi deg astringens (tanniner) fra meskingen, og dels en litt røff karakter på bitterheten som du får fra humla under kok.

Få tak i en vannrapport fra vannverket ditt, og kjøp en liten pose med pH-strips så du kan få sjekket pH under meskingen. (Kjøl ned prøvene du tar, til romtemperatur!) Et par prosent acidulated malt (syrnet malt) i oppskrifta på lyse øl vil normalt klare biffen.


Noe spesifikt jeg burde be om. Er det et spesifikt vann for stavanger i forhold til feks sandnes? Er helt grønn når det kommer til vann, vet så å si ingenting mer enn at det kommer ut av springen :D

Ser at IVAR har ute en kvalitetsrapport på nettet...
http://www.ivar.no/getfile.php/13111530-1536665942/2018 ivar.no/Bilder/IVAR 2017 alle anlegg.pdf

noe sånt?
 
Noe spesifikt jeg burde be om. Er det et spesifikt vann for stavanger i forhold til feks sandnes? Er helt grønn når det kommer til vann, vet så å si ingenting mer enn at det kommer ut av springen :D

Ser at IVAR har ute en kvalitetsrapport på nettet...
http://www.ivar.no/getfile.php/13111530-1536665942/2018 ivar.no/Bilder/IVAR 2017 alle anlegg.pdf

noe sånt?

Jeg kjenner ikke til hvordan vannforsyningen til husholdningene er ordnet i Stavanger, men det burde ikke være så vanskelig å finne ut hvor vannet ditt kommer fra. Antakelig er det kommunen, så bare gå inn her: https://www.stavanger.kommune.no/bolig-og-bygg/vann-og-avlop/ Høyst sannsynlig gjelder den rapporten du linker til, ditt vann. Og den er jo forbilledlig detaljert for Langevatn, som så vidt jeg skjønner er den aktuelle kilden.

Vannet ditt har da en hardhet på 3,1, og det er midt i "bløtt vann". Det betyr at det problemet du mest sannsynlig må takle, er at du får for lav pH i mesken når du brygger mørkt øl.

Jeg sa at du kan ha problemer med å komme lavt nok med lyst øl, men det skal vel noe til at du skal havne så høyt at det blir problemer med astringens her.

Litt om hardhet i vann her: https://no.wikipedia.org/wiki/Hardhet_(vann) Nyttig lesning.
 
Det eksisterer en tråd om motorisering av mølle med vindusvisker-motor.
Klarer ikke å finne den. Noen som kan hjelpe?

Det luktet veldig svidd av drillen i kveld når jeg kvernet malt.
Tror ikke den tåler mye mer.
 
Står garantert et sted på forumet, men ikke klart å søke meg til det.

Skal brygge en Time Warp IPA fra Bryggselv som har 70g Columbus @ 0min.
Hva anbefales her, ha i ved kokeslutt å så starte nedkjøling eller la stå i hopstand noen min?

Brygger i Grainfather.
 
Står garantert et sted på forumet, men ikke klart å søke meg til det.

Skal brygge en Time Warp IPA fra Bryggselv som har 70g Columbus @ 0min.
Hva anbefales her, ha i ved kokeslutt å så starte nedkjøling eller la stå i hopstand noen min?

Brygger i Grainfather.
Jeg har aldri skjønt det der. "Hopstand" ved å utsette kjøling er vel det samme som å forlenge eksponeringstiden for alle humletilsetningene.
 
Hopstand er langt fra forlenget mesking. Du senker temp til eksempelvis 60 ? før du starter din hopstand / humlestopp. Dette blir en mellomting mellom vanlig humletilsetting og tørrhumling som gir en egen smak
 
Jeg har aldri skjønt det der. "Hopstand" ved å utsette kjøling er vel det samme som å forlenge eksponeringstiden for alle humletilsetningene.

Forbasket godt poeng, det der. Min (begrensede) erfaring med dette er at du fort sitter med et vesentlig bitrere øl enn du hadde tenkt deg. Effekten kommer selvfølgelig an på hvilken temperatur og tid du bruker. Jeg har brukt 20 min på 80 grader, og der isomeriserer du mye alfasyre (= danner mye bitterhet).
 
Står garantert et sted på forumet, men ikke klart å søke meg til det.

Skal brygge en Time Warp IPA fra Bryggselv som har 70g Columbus @ 0min.
Hva anbefales her, ha i ved kokeslutt å så starte nedkjøling eller la stå i hopstand noen min?

Brygger i Grainfather.

Ha i humla og start nedkjøling samtidig. Hadde det vært meningen å ha en hopstand, ville det nok stått.

Samtidig melder spørsmålet seg om dette er en enkel overføring fra bryggeriets praksis. For ikke noe bryggeri vil få den effekten en sånn praksis gir i et hjemmebrygg, der du kjøler ned til under 60 grader på svært kort tid.

Og som @Sarge sier, så vil jo det du gjør her, påvirke effekten av de andre humletilsetningene, også. Så dette er ikke enkelt.

Fremdeles forvirret;)?
 
Hopstand er langt fra forlenget mesking. Du senker temp til eksempelvis 60 ? før du starter din hopstand / humlestopp. Dette blir en mellomting mellom vanlig humletilsetting og tørrhumling som gir en egen smak
Ja, det var det jeg trodde, at man må kjøle ned først. Dette (å ikke forlenge alle humletilsetningene og dermed få mye bitterhet) er grunnen til at jeg med Grainfather (og andre som bruker CFC) kjøler tilbake til kokekjelen til den er under 70 grader før jeg kjøler til pirchtemperatur direkte til gjæringskaret.
 
Tilbake
Topp