Tråden for dumme spørsmål.

En kamerat av meg har brygget pils siden tidlig på nittitallet, med stort sett samme gjærstamme som han overfører fra brygg til brygg. Imidlertid har den begynt å gjære lenger ned nå brått, fra vanligvis 1010 til 1005. Ølet smaker forsåvidt greitt, men er ennå ferskt.

Han mistenker infeksjon, og ønsker å få gjærstammen sin analysert for eventuellt å få bekreftet om den er forurenset. Er det noen som vet hvor en kan få gjort dette, og eventuellt om prisen er overkommelig?
 
En kamerat av meg har brygget pils siden tidlig på nittitallet, med stort sett samme gjærstamme som han overfører fra brygg til brygg. Imidlertid har den begynt å gjære lenger ned nå brått, fra vanligvis 1010 til 1005. Ølet smaker forsåvidt greitt, men er ennå ferskt.

Han mistenker infeksjon, og ønsker å få gjærstammen sin analysert for eventuellt å få bekreftet om den er forurenset. Er det noen som vet hvor en kan få gjort dette, og eventuellt om prisen er overkommelig?

Her får en kjøpt "kit", prisen aner jeg ikke, men det er 24x i pakka så sikkert litt stivt, ellers vet de garantert om en lab hvis man ringer

https://labolytic.no/kvalitet-kan-males-sikre-validerte-og-brukervennlige-analysemetoder
 
Den smaker korn... Ikke malt men korn. Smaken er kjempe helt i begynnelsen så kommer denne korn smaken. Som om jeg har tatt en neve fra meskeposen og stappet den i munnen. Skikkelig plagsomt! Spørmålet mitt er hvorfor? Og vil den gå vekk med lagring? Er det bare å kaste hele batchen? Og i så fall hva gjør jeg for å unngå dette i fremtiden.
Vienna har mye mer smak enn pilsmalt og palemalt. Hvis du ikke har smakt øl med mye Vienna i, kan det hende at der ikke er noe galt ved det. Ellers vet jeg ikke hva du mener med kornsmak. Hvis det er en smak som sitter igjen bak på tunga, kan det være tanniner fra maltskallene. Dette får du hvis du f. eks. skyller med for høy temperatur, eller har på kraftig varme under meskeperioden for å øke temperatur, uten å sirkulere, så bunn av mesk blir for varm. Også hvis du har knust malten for fint kan du få det.
 
Vienna har mye mer smak enn pilsmalt og palemalt. Hvis du ikke har smakt øl med mye Vienna i, kan det hende at der ikke er noe galt ved det. Ellers vet jeg ikke hva du mener med kornsmak. Hvis det er en smak som sitter igjen bak på tunga, kan det være tanniner fra maltskallene. Dette får du hvis du f. eks. skyller med for høy temperatur, eller har på kraftig varme under meskeperioden for å øke temperatur, uten å sirkulere, så bunn av mesk blir for varm. Også hvis du har knust malten for fint kan du få det.

Hei. Har smakt Vienna øl før. Liker den godt. Dette er som jeg skrev ikke god malt smak men mer som en neve korn i munnen. Taniner er det nok ikke. Brukte skyllevann på ca 72 grader. Maltet ble knust av bryggselv.
Leser på engelske sider at det pH kan være den skyldige? Har ikke justert vannet (out of my league ;))
 
Hei. Jeg smakte på min første allgrain i går. Det er en Vienna, Crystal 10 og simcoe pale ale. Mesket på 65 i en time. Brukte ca 7 liter skyllevann. OG 1060, FG 1008. Heiv oppi 2 poser Us-05. Gjæret på 20 grader. Alt var vasket skikkelig, steriliserte også med starsan før bruk

Den smaker korn... Ikke malt men korn. Smaken er kjempe helt i begynnelsen så kommer denne korn smaken. Som om jeg har tatt en neve fra meskeposen og stappet den i munnen. Skikkelig plagsomt! Spørmålet mitt er hvorfor? Og vil den gå vekk med lagring? Er det bare å kaste hele batchen? Og i så fall hva gjør jeg for å unngå dette i fremtiden.

Det kan være pH. Dette er et relativt lyst øl, og hvis du har vanlig bløtt norsk vann, kan pH bli liggende vel høyt når du brygger lyst øl.

Det vil dels kunne gi deg astringens (tanniner) fra meskingen, og dels en litt røff karakter på bitterheten som du får fra humla under kok.

Få tak i en vannrapport fra vannverket ditt, og kjøp en liten pose med pH-strips så du kan få sjekket pH under meskingen. (Kjøl ned prøvene du tar, til romtemperatur!) Et par prosent acidulated malt (syrnet malt) i oppskrifta på lyse øl vil normalt klare biffen.
 
Det kan være pH. Dette er et relativt lyst øl, og hvis du har vanlig bløtt norsk vann, kan pH bli liggende vel høyt når du brygger lyst øl.

Det vil dels kunne gi deg astringens (tanniner) fra meskingen, og dels en litt røff karakter på bitterheten som du får fra humla under kok.

Få tak i en vannrapport fra vannverket ditt, og kjøp en liten pose med pH-strips så du kan få sjekket pH under meskingen. (Kjøl ned prøvene du tar, til romtemperatur!) Et par prosent acidulated malt (syrnet malt) i oppskrifta på lyse øl vil normalt klare biffen.


Noe spesifikt jeg burde be om. Er det et spesifikt vann for stavanger i forhold til feks sandnes? Er helt grønn når det kommer til vann, vet så å si ingenting mer enn at det kommer ut av springen :D

Ser at IVAR har ute en kvalitetsrapport på nettet...
http://www.ivar.no/getfile.php/13111530-1536665942/2018 ivar.no/Bilder/IVAR 2017 alle anlegg.pdf

noe sånt?
 
Noe spesifikt jeg burde be om. Er det et spesifikt vann for stavanger i forhold til feks sandnes? Er helt grønn når det kommer til vann, vet så å si ingenting mer enn at det kommer ut av springen :D

Ser at IVAR har ute en kvalitetsrapport på nettet...
http://www.ivar.no/getfile.php/13111530-1536665942/2018 ivar.no/Bilder/IVAR 2017 alle anlegg.pdf

noe sånt?

Jeg kjenner ikke til hvordan vannforsyningen til husholdningene er ordnet i Stavanger, men det burde ikke være så vanskelig å finne ut hvor vannet ditt kommer fra. Antakelig er det kommunen, så bare gå inn her: https://www.stavanger.kommune.no/bolig-og-bygg/vann-og-avlop/ Høyst sannsynlig gjelder den rapporten du linker til, ditt vann. Og den er jo forbilledlig detaljert for Langevatn, som så vidt jeg skjønner er den aktuelle kilden.

Vannet ditt har da en hardhet på 3,1, og det er midt i "bløtt vann". Det betyr at det problemet du mest sannsynlig må takle, er at du får for lav pH i mesken når du brygger mørkt øl.

Jeg sa at du kan ha problemer med å komme lavt nok med lyst øl, men det skal vel noe til at du skal havne så høyt at det blir problemer med astringens her.

Litt om hardhet i vann her: https://no.wikipedia.org/wiki/Hardhet_(vann) Nyttig lesning.
 
Det eksisterer en tråd om motorisering av mølle med vindusvisker-motor.
Klarer ikke å finne den. Noen som kan hjelpe?

Det luktet veldig svidd av drillen i kveld når jeg kvernet malt.
Tror ikke den tåler mye mer.
 
Står garantert et sted på forumet, men ikke klart å søke meg til det.

Skal brygge en Time Warp IPA fra Bryggselv som har 70g Columbus @ 0min.
Hva anbefales her, ha i ved kokeslutt å så starte nedkjøling eller la stå i hopstand noen min?

Brygger i Grainfather.
 
Står garantert et sted på forumet, men ikke klart å søke meg til det.

Skal brygge en Time Warp IPA fra Bryggselv som har 70g Columbus @ 0min.
Hva anbefales her, ha i ved kokeslutt å så starte nedkjøling eller la stå i hopstand noen min?

Brygger i Grainfather.
Jeg har aldri skjønt det der. "Hopstand" ved å utsette kjøling er vel det samme som å forlenge eksponeringstiden for alle humletilsetningene.
 
Hopstand er langt fra forlenget mesking. Du senker temp til eksempelvis 60 ? før du starter din hopstand / humlestopp. Dette blir en mellomting mellom vanlig humletilsetting og tørrhumling som gir en egen smak
 
Jeg har aldri skjønt det der. "Hopstand" ved å utsette kjøling er vel det samme som å forlenge eksponeringstiden for alle humletilsetningene.

Forbasket godt poeng, det der. Min (begrensede) erfaring med dette er at du fort sitter med et vesentlig bitrere øl enn du hadde tenkt deg. Effekten kommer selvfølgelig an på hvilken temperatur og tid du bruker. Jeg har brukt 20 min på 80 grader, og der isomeriserer du mye alfasyre (= danner mye bitterhet).
 
Står garantert et sted på forumet, men ikke klart å søke meg til det.

Skal brygge en Time Warp IPA fra Bryggselv som har 70g Columbus @ 0min.
Hva anbefales her, ha i ved kokeslutt å så starte nedkjøling eller la stå i hopstand noen min?

Brygger i Grainfather.

Ha i humla og start nedkjøling samtidig. Hadde det vært meningen å ha en hopstand, ville det nok stått.

Samtidig melder spørsmålet seg om dette er en enkel overføring fra bryggeriets praksis. For ikke noe bryggeri vil få den effekten en sånn praksis gir i et hjemmebrygg, der du kjøler ned til under 60 grader på svært kort tid.

Og som @Sarge sier, så vil jo det du gjør her, påvirke effekten av de andre humletilsetningene, også. Så dette er ikke enkelt.

Fremdeles forvirret;)?
 
Hopstand er langt fra forlenget mesking. Du senker temp til eksempelvis 60 ? før du starter din hopstand / humlestopp. Dette blir en mellomting mellom vanlig humletilsetting og tørrhumling som gir en egen smak
Ja, det var det jeg trodde, at man må kjøle ned først. Dette (å ikke forlenge alle humletilsetningene og dermed få mye bitterhet) er grunnen til at jeg med Grainfather (og andre som bruker CFC) kjøler tilbake til kokekjelen til den er under 70 grader før jeg kjøler til pirchtemperatur direkte til gjæringskaret.
 
Har bare erfaring med topphøsting av kveik. Og det er jo fryktelig greit, får mye gjær bare et døgn etter pitching. Nå prøver jeg å topphøste en batch gjæret med US-05. Pitchet fire pakker til 50 liter 1.050 på fredag. I dag var det fortsatt bare hvitt skum og lite gjær, så skumma av og slo det vekk. Venta seks timer før jeg letta på lokket igjen, nytt hvitt skum, men litt mer gjær. Dette tok jeg nå vare på, men kan ikke si at det lukta særlig godt. Den typiske "godlukta" fra kveiken er helt fraværende. Skal man bry seg med lukta? Og er det hvite skummet noe å tenke på / frykte? Ser i morgen tidlig om det er noe mer gjær. Ser ut som at det allerede bygger seg opp med mer hvitt skum.
 
Har bare erfaring med topphøsting av kveik. Og det er jo fryktelig greit, får mye gjær bare et døgn etter pitching. Nå prøver jeg å topphøste en batch gjæret med US-05. Pitchet fire pakker til 50 liter 1.050 på fredag. I dag var det fortsatt bare hvitt skum og lite gjær, så skumma av og slo det vekk. Venta seks timer før jeg letta på lokket igjen, nytt hvitt skum, men litt mer gjær. Dette tok jeg nå vare på, men kan ikke si at det lukta særlig godt. Den typiske "godlukta" fra kveiken er helt fraværende. Skal man bry seg med lukta? Og er det hvite skummet noe å tenke på / frykte? Ser i morgen tidlig om det er noe mer gjær. Ser ut som at det allerede bygger seg opp med mer hvitt skum.

Det hvite skummet er bare å drite i. Er det gunk i det så kasserer du, er det ikke gunk i det så trenger du ikke røre det. Det er liksom lille/lav-krausen. Når du ser at det begynner å se ut som gjær, det er da du tar det, store "bobler" som er litt kaffe latte-farget innimellom. Det er gjæren, det hvite skummet får du omtrent ingenting ut av.
 
Tilbake
Topp