Tråden for dumme spørsmål.

Første runde med White IPA på hyttebryggeriet ble (litt) lilla og smakte gammelt og pappaktig. Tømte ut hele batchen etter å ha testet fire flasker.
 
Ja, den vil fungere helt likt som et fat. Forskjellen er at den er gjennomsiktig.
Men du kan kanskje klare deg med en hvis du stiller spunding-valve slik at øl'et blir rett karbonert på gjæringskaret. Og med en Fermzilla så kan du tilsette sukker uten å åpne selve tanken.

Men holdbarheten på flasker etter tapping fra de er jeg usikker på.

Grising derimot kan oppstå før du har funnet rett kombinasjon av trykk, lengde/tykkelse på slangen du tapper med.

Med en vanlig Fermzilla vil jo det fungere utmerket, Men tanken var den nye allrounder som kommer som ikke har ventil i bunn, og med to kar kan jeg brygge neste batch og sette til gjæring mens forrige står å karbonerer.
 
Første runde med White IPA på hyttebryggeriet ble (litt) lilla og smakte gammelt og pappaktig. Tømte ut hele batchen etter å ha testet fire flasker.
Nå vet jeg ikke hva du forbinder med White IPA, og min eneste referanse er Hansa sin, men lurer allikevel på åssen oppskriften din så ut og hva du var ute etter? Kjipt den gikk i sluken da..
 
Nei, du får ikke tilsatt sukker direkte uten å åpne de. Men du trenger det heller ikke, de vil karbonere naturlig som de er, og slippe bryet ved å overføre til nytt kar (og litt mindre gassforbruk).

Sånn sett kan du sette begge batchene samtidig, og få de ferdig karbonert samtidig. Du kan vel få blåst inn sukkervann via en brusflaske med carbonation-cap på også hvis du ønsker den ekstra alkoholen flaskekarbonering gir.
 
Altså. Satte en starter i går kl.13.00.
Den hadde best før dato i desember.
Regner allikevel at det er nok liv til å sette en normal starter på 1.5 liter.
Men, det er ingen skumdannelse. Nå har den gått i 21 timer.
Lager ikke all gjær ordentlig skum er spørsmålet.
Det er ørlite, men det er nok av virvelen.
Det idiotiske er at eg burde vite det selv, har jo brukt gjæren før, vi snakker om Wlp 810.
Blir eg bare ha mer is i magen?
Andre tegn å se etter?
 
Altså. Satte en starter i går kl.13.00.
Den hadde best før dato i desember.
Regner allikevel at det er nok liv til å sette en normal starter på 1.5 liter.
Men, det er ingen skumdannelse. Nå har den gått i 21 timer.
Lager ikke all gjær ordentlig skum er spørsmålet.
Det er ørlite, men det er nok av virvelen.
Det idiotiske er at eg burde vite det selv, har jo brukt gjæren før, vi snakker om Wlp 810.
Blir eg bare ha mer is i magen?
Andre tegn å se etter?

Måle SG?
 
Forøvrig har det forventede skummet endelig kommet, så om ikkje annet, så hjalp det å spør her.
Det er som med datamaskiner. Når du får noen til å se på skjermen med deg, så virker den.
Her en dag gikk fotokamerat i svart. Ingenting skjedde eller fungerte. Tok det med meg på butikken for å levere inn/reklamere.
Da eg viste det frem, så virket det. Det skulle altså bare innom butikken for å virke.
Litt som skummet på gjærstarteren.
Min mor har noe hun kaller "Tingenes iboende faenskap", eg tror på det. Mange ting og gjenstander er rebeller.
Eg har fått en punkegjær i huset!
 
Jeg satte startere (uten magnetrører) for dagens brygg for tre dager siden. Vi snakker kveik, så her satte jeg det i 25 graders rom første dag og da gjæringsskapet ble ledig, satt jeg de inn der på 30 grader.

Det er to kveiker. En Skare, som da jeg sjekket i dag fortsatt skummet og gjæret. Den andre, den kommersielle Oslo-kveiken, hadde ikke noe gjæringsskum etter dag 1, og jeg har heller ikke sett det siden. Bunnfallet ser likevel ut til å utgjøre mer enn jeg startet med. Denne pakken var ganske gammel (fra mars i fjor), så jeg var veldig usikker på om det var liv i det hele tatt.

Nå skal det snart pitches, og jeg var fryktelig usikker på om det var liv i Oslo-kveiken. Derfor tok jeg SG-målinger. Jeg startet med OG på ca 1.040. Skare hadde da gått ned til 1.017, som ikke er imponerende, men den jobber fortsatt. Overraskelsen var stor da Oslo-kveiken var nede på 1.011. Det betyr at den gjærer raskt og nesten skumløst.

Lang historie kort: Er du i tvil, mål SG.
 
Generelt er det liten vits i å se på temperaturanbefalingene fra gjærprodusentene. Sjekk hva som faktisk fungerer, dvs. hva folk opp gjennom har gjort. Gjæren jobber sikkert mer effektivt på 12 enn på 10, men her er det snakk om få et reinest mulig øl. Det du må passe på, er å bruke mer gjær når du går ned til 10 grader.
var feil i beskrivelsen/nettsiden, medfulgte 3 pakker. Prøver 11 grader
 
Jeg satte startere (uten magnetrører) for dagens brygg for tre dager siden. Vi snakker kveik, så her satte jeg det i 25 graders rom første dag og da gjæringsskapet ble ledig, satt jeg de inn der på 30 grader.

Det er to kveiker. En Skare, som da jeg sjekket i dag fortsatt skummet og gjæret. Den andre, den kommersielle Oslo-kveiken, hadde ikke noe gjæringsskum etter dag 1, og jeg har heller ikke sett det siden. Bunnfallet ser likevel ut til å utgjøre mer enn jeg startet med. Denne pakken var ganske gammel (fra mars i fjor), så jeg var veldig usikker på om det var liv i det hele tatt.

Nå skal det snart pitches, og jeg var fryktelig usikker på om det var liv i Oslo-kveiken. Derfor tok jeg SG-målinger. Jeg startet med OG på ca 1.040. Skare hadde da gått ned til 1.017, som ikke er imponerende, men den jobber fortsatt. Overraskelsen var stor da Oslo-kveiken var nede på 1.011. Det betyr at den gjærer raskt og nesten skumløst.

Lang historie kort: Er du i tvil, mål SG.


Gjelder denne metoden spesielt for kveik, eller kan den brukes på øvrige typer gjær også? Satte nettopp en batch med 3 pakker S-189, og har tenkt litt på å bevare gjæren etterpå. Antar at neste brygg med S-189 er til våren/sommeren. Har dog ikke magnetrører. Kan jeg da lage en vørter med DME på 1.040 i en flaske, norgesglass etc, legge aluminiumsfolie over og pitche 3-4 måneders gammel gjær i, og la stå et par døgn? Er det tilstrekkelig for å få liv igjen?
 
Gjelder denne metoden spesielt for kveik, eller kan den brukes på øvrige typer gjær også? Satte nettopp en batch med 3 pakker S-189, og har tenkt litt på å bevare gjæren etterpå. Antar at neste brygg med S-189 er til våren/sommeren. Har dog ikke magnetrører. Kan jeg da lage en vørter med DME på 1.040 i en flaske, norgesglass etc, legge aluminiumsfolie over og pitche 3-4 måneders gammel gjær i, og la stå et par døgn? Er det tilstrekkelig for å få liv igjen?

Det går nok fint. Personlig hadde eg ikkje orka bryet med det når det gjeld tørrgjær. Men det er litt kjekt, og litt læring i det.
 
Gjelder denne metoden spesielt for kveik, eller kan den brukes på øvrige typer gjær også? Satte nettopp en batch med 3 pakker S-189, og har tenkt litt på å bevare gjæren etterpå. Antar at neste brygg med S-189 er til våren/sommeren. Har dog ikke magnetrører. Kan jeg da lage en vørter med DME på 1.040 i en flaske, norgesglass etc, legge aluminiumsfolie over og pitche 3-4 måneders gammel gjær i, og la stå et par døgn? Er det tilstrekkelig for å få liv igjen?

Jeg ville ikke gjøre det. Prosentdelen død gjær vil være veldig høy, og du vil ikke få det beste ølet på denne måten. Og hva er vitsen ved å brygge om du ikke skal prøve å lage så godt øl som mulig?

Skal du ta vare på denne gjæren, ville jeg bunnhøstet litt, frisket den opp med vørter, og satt den til lagring i kjøleskap etter at vørteren var spist. Da øker du holdbarheten en god del. Du kan også hjelpe den ved å tilsette litt vørter av og til. Så må du sette en starter på denne, og dyrke opp den mengden du trenger.

Jeg ville ikke gjort det uten å ha en magnetrører - og jeg ville ikke gjort det da heller, tror jeg. Det er nok ikke verdt bryet. DME koster også penger, og det blir mye styr.

(Jeg gjør sånt, men jeg bruker vørter jeg gjenvinner fra bunnfall etter kok, og er dessuten generelt litt sær, og har noen fikse ideer;). Og så er jeg pensjonist.)
 
Gjelder denne metoden spesielt for kveik, eller kan den brukes på øvrige typer gjær også? Satte nettopp en batch med 3 pakker S-189, og har tenkt litt på å bevare gjæren etterpå. Antar at neste brygg med S-189 er til våren/sommeren. Har dog ikke magnetrører. Kan jeg da lage en vørter med DME på 1.040 i en flaske, norgesglass etc, legge aluminiumsfolie over og pitche 3-4 måneders gammel gjær i, og la stå et par døgn? Er det tilstrekkelig for å få liv igjen?
Det er det jeg pleier å gjøre. Jeg bunnhøster en del gjær som jeg fryser ned, og for å være sikker så kjører jeg en liten starter basert på DME og litt gjærnæring for å se om det er liv. Dette har jeg gjort både med kveik og annen gjær.
Siden jeg ikke har magnetrører, så gir jeg starteren en liten "snurr" fra tid til annen. Det har fungert bra så langt.

Edit: Ser at Finn er uenig med meg. Det skal du lytte til, for han er mye mer erfaren og kunnskapsrik enn meg.
 
Sist redigert:
;)
Jeg ville ikke gjøre det. Prosentdelen død gjær vil være veldig høy, og du vil ikke få det beste ølet på denne måten. Og hva er vitsen ved å brygge om du ikke skal prøve å lage så godt øl som mulig?

Skal du ta vare på denne gjæren, ville jeg bunnhøstet litt, frisket den opp med vørter, og satt den til lagring i kjøleskap etter at vørteren var spist. Da øker du holdbarheten en god del. Du kan også hjelpe den ved å tilsette litt vørter av og til. Så må du sette en starter på denne, og dyrke opp den mengden du trenger.

Jeg ville ikke gjort det uten å ha en magnetrører - og jeg ville ikke gjort det da heller, tror jeg. Det er nok ikke verdt bryet. DME koster også penger, og det blir mye styr.

(Jeg gjør sånt, men jeg bruker vørter jeg gjenvinner fra bunnfall etter kok, og er dessuten generelt litt sær, og har noen fikse ideer;). Og så er jeg pensjonist.)

Så du mener jeg bør kjøpe ny tørrgjær ved hvert brygg? ;)
 
;)

Så du mener jeg bør kjøpe ny tørrgjær ved hvert brygg? ;)

Jeg mener at du ikke må det. Spesielt hvis du har mulighet til å topphøste gjæra så kan du fint bruke den om, og om, og om, og om igien. Bunnhøsting får du kanskje 2 gode øl ut av.

Nå kan du for det første ikke topphøste lagergjær, som det er snakk om her, og for det andre så kan du ikke ha den liggende lenge før du bruker den. Espen Lothe - som topphøster - sier maks ei uke. Og her var det snakk om tre måneder. Da bør du definitivt ikke bruke den uten å sette en ny starter på en mindre del av den. Og da kan du nesten like gjerne kjøpe ny gjær; DME er ikke veldig billig. Og den nye gjæra er sannsynligvis noe bedre enn den som har ligget lagret i tre måneder.
 
Nå kan du for det første ikke topphøste lagergjær, som det er snakk om her, og for det andre så kan du ikke ha den liggende lenge før du bruker den. Espen Lothe - som topphøster - sier maks ei uke. Og her var det snakk om tre måneder. Da bør du definitivt ikke bruke den uten å sette en ny starter på en mindre del av den. Og da kan du nesten like gjerne kjøpe ny gjær; DME er ikke veldig billig. Og den nye gjæra er sannsynligvis noe bedre enn den som har ligget lagret i tre måneder.
Tjaaa, jeg satt nettopp min første starter, brukte 235 gram DME og det kostet meg 13.50,-
Vis vedlegget
 
Tilbake
Topp