Tråden for dumme spørsmål.

[Sarge]

Jeg satte startere (uten magnetrører) for dagens brygg for tre dager siden. Vi snakker kveik, så her satte jeg det i 25 graders rom første dag og da gjæringsskapet ble ledig, satt jeg de inn der på 30 grader.

Det er to kveiker. En Skare, som da jeg sjekket i dag fortsatt skummet og gjæret. Den andre, den kommersielle Oslo-kveiken, hadde ikke noe gjæringsskum etter dag 1, og jeg har heller ikke sett det siden. Bunnfallet ser likevel ut til å utgjøre mer enn jeg startet med. Denne pakken var ganske gammel (fra mars i fjor), så jeg var veldig usikker på om det var liv i det hele tatt.

Nå skal det snart pitches, og jeg var fryktelig usikker på om det var liv i Oslo-kveiken. Derfor tok jeg SG-målinger. Jeg startet med OG på ca 1.040. Skare hadde da gått ned til 1.017, som ikke er imponerende, men den jobber fortsatt. Overraskelsen var stor da Oslo-kveiken var nede på 1.011. Det betyr at den gjærer raskt og nesten skumløst.

Lang historie kort: Er du i tvil, mål SG.

 

[Anders90]

Generelt er det liten vits i å se på temperaturanbefalingene fra gjærprodusentene. Sjekk hva som faktisk fungerer, dvs. hva folk opp gjennom har gjort. Gjæren jobber sikkert mer effektivt på 12 enn på 10, men her er det snakk om få et reinest mulig øl. Det du må passe på, er å bruke mer gjær når du går ned til 10 grader.

var feil i beskrivelsen/nettsiden, medfulgte 3 pakker. Prøver 11 grader

 

[Anders90]

Jeg satte startere (uten magnetrører) for dagens brygg for tre dager siden. Vi snakker kveik, så her satte jeg det i 25 graders rom første dag og da gjæringsskapet ble ledig, satt jeg de inn der på 30 grader.

Det er to kveiker. En Skare, som da jeg sjekket i dag fortsatt skummet og gjæret. Den andre, den kommersielle Oslo-kveiken, hadde ikke noe gjæringsskum etter dag 1, og jeg har heller ikke sett det siden. Bunnfallet ser likevel ut til å utgjøre mer enn jeg startet med. Denne pakken var ganske gammel (fra mars i fjor), så jeg var veldig usikker på om det var liv i det hele tatt.

Nå skal det snart pitches, og jeg var fryktelig usikker på om det var liv i Oslo-kveiken. Derfor tok jeg SG-målinger. Jeg startet med OG på ca 1.040. Skare hadde da gått ned til 1.017, som ikke er imponerende, men den jobber fortsatt. Overraskelsen var stor da Oslo-kveiken var nede på 1.011. Det betyr at den gjærer raskt og nesten skumløst.

Lang historie kort: Er du i tvil, mål SG.

Gjelder denne metoden spesielt for kveik, eller kan den brukes på øvrige typer gjær også? Satte nettopp en batch med 3 pakker S-189, og har tenkt litt på å bevare gjæren etterpå. Antar at neste brygg med S-189 er til våren/sommeren. Har dog ikke magnetrører. Kan jeg da lage en vørter med DME på 1.040 i en flaske, norgesglass etc, legge aluminiumsfolie over og pitche 3-4 måneders gammel gjær i, og la stå et par døgn? Er det tilstrekkelig for å få liv igjen?

 

[Kalvatn]

Gjelder denne metoden spesielt for kveik, eller kan den brukes på øvrige typer gjær også? Satte nettopp en batch med 3 pakker S-189, og har tenkt litt på å bevare gjæren etterpå. Antar at neste brygg med S-189 er til våren/sommeren. Har dog ikke magnetrører. Kan jeg da lage en vørter med DME på 1.040 i en flaske, norgesglass etc, legge aluminiumsfolie over og pitche 3-4 måneders gammel gjær i, og la stå et par døgn? Er det tilstrekkelig for å få liv igjen?

Det går nok fint. Personlig hadde eg ikkje orka bryet med det når det gjeld tørrgjær. Men det er litt kjekt, og litt læring i det.

 

[Finn Berger]

Gjelder denne metoden spesielt for kveik, eller kan den brukes på øvrige typer gjær også? Satte nettopp en batch med 3 pakker S-189, og har tenkt litt på å bevare gjæren etterpå. Antar at neste brygg med S-189 er til våren/sommeren. Har dog ikke magnetrører. Kan jeg da lage en vørter med DME på 1.040 i en flaske, norgesglass etc, legge aluminiumsfolie over og pitche 3-4 måneders gammel gjær i, og la stå et par døgn? Er det tilstrekkelig for å få liv igjen?

Jeg ville ikke gjøre det. Prosentdelen død gjær vil være veldig høy, og du vil ikke få det beste ølet på denne måten. Og hva er vitsen ved å brygge om du ikke skal prøve å lage så godt øl som mulig?

Skal du ta vare på denne gjæren, ville jeg bunnhøstet litt, frisket den opp med vørter, og satt den til lagring i kjøleskap etter at vørteren var spist. Da øker du holdbarheten en god del. Du kan også hjelpe den ved å tilsette litt vørter av og til. Så må du sette en starter på denne, og dyrke opp den mengden du trenger.

Jeg ville ikke gjort det uten å ha en magnetrører - og jeg ville ikke gjort det da heller, tror jeg. Det er nok ikke verdt bryet. DME koster også penger, og det blir mye styr.

(Jeg gjør sånt, men jeg bruker vørter jeg gjenvinner fra bunnfall etter kok, og er dessuten generelt litt sær, og har noen fikse ideer. Og så er jeg pensjonist.)

 

[Sarge]

Gjelder denne metoden spesielt for kveik, eller kan den brukes på øvrige typer gjær også? Satte nettopp en batch med 3 pakker S-189, og har tenkt litt på å bevare gjæren etterpå. Antar at neste brygg med S-189 er til våren/sommeren. Har dog ikke magnetrører. Kan jeg da lage en vørter med DME på 1.040 i en flaske, norgesglass etc, legge aluminiumsfolie over og pitche 3-4 måneders gammel gjær i, og la stå et par døgn? Er det tilstrekkelig for å få liv igjen?

Det er det jeg pleier å gjøre. Jeg bunnhøster en del gjær som jeg fryser ned, og for å være sikker så kjører jeg en liten starter basert på DME og litt gjærnæring for å se om det er liv. Dette har jeg gjort både med kveik og annen gjær.
Siden jeg ikke har magnetrører, så gir jeg starteren en liten "snurr" fra tid til annen. Det har fungert bra så langt.

Edit: Ser at Finn er uenig med meg. Det skal du lytte til, for han er mye mer erfaren og kunnskapsrik enn meg.

 

[Anders90]

Jeg ville ikke gjøre det. Prosentdelen død gjær vil være veldig høy, og du vil ikke få det beste ølet på denne måten. Og hva er vitsen ved å brygge om du ikke skal prøve å lage så godt øl som mulig?

Skal du ta vare på denne gjæren, ville jeg bunnhøstet litt, frisket den opp med vørter, og satt den til lagring i kjøleskap etter at vørteren var spist. Da øker du holdbarheten en god del. Du kan også hjelpe den ved å tilsette litt vørter av og til. Så må du sette en starter på denne, og dyrke opp den mengden du trenger.

Jeg ville ikke gjort det uten å ha en magnetrører - og jeg ville ikke gjort det da heller, tror jeg. Det er nok ikke verdt bryet. DME koster også penger, og det blir mye styr.

(Jeg gjør sånt, men jeg bruker vørter jeg gjenvinner fra bunnfall etter kok, og er dessuten generelt litt sær, og har noen fikse ideer. Og så er jeg pensjonist.)

Så du mener jeg bør kjøpe ny tørrgjær ved hvert brygg?

 

[Steinar Huneide]

Så du mener jeg bør kjøpe ny tørrgjær ved hvert brygg?

Jeg mener at du ikke må det. Spesielt hvis du har mulighet til å topphøste gjæra så kan du fint bruke den om, og om, og om, og om igien. Bunnhøsting får du kanskje 2 gode øl ut av.

 

[Finn Berger]

Så du mener jeg bør kjøpe ny tørrgjær ved hvert brygg?

Jeg mener at du ikke må det. Spesielt hvis du har mulighet til å topphøste gjæra så kan du fint bruke den om, og om, og om, og om igien. Bunnhøsting får du kanskje 2 gode øl ut av.

Nå kan du for det første ikke topphøste lagergjær, som det er snakk om her, og for det andre så kan du ikke ha den liggende lenge før du bruker den. Espen Lothe - som topphøster - sier maks ei uke. Og her var det snakk om tre måneder. Da bør du definitivt ikke bruke den uten å sette en ny starter på en mindre del av den. Og da kan du nesten like gjerne kjøpe ny gjær; DME er ikke veldig billig. Og den nye gjæra er sannsynligvis noe bedre enn den som har ligget lagret i tre måneder.

 

[Kloakk]

Nå kan du for det første ikke topphøste lagergjær, som det er snakk om her, og for det andre så kan du ikke ha den liggende lenge før du bruker den. Espen Lothe - som topphøster - sier maks ei uke. Og her var det snakk om tre måneder. Da bør du definitivt ikke bruke den uten å sette en ny starter på en mindre del av den. Og da kan du nesten like gjerne kjøpe ny gjær; DME er ikke veldig billig. Og den nye gjæra er sannsynligvis noe bedre enn den som har ligget lagret i tre måneder.

Tjaaa, jeg satt nettopp min første starter, brukte 235 gram DME og det kostet meg 13.50,-
Vis vedlegget

 

[Steinar Huneide]

topphøste

Aha. Det skumleste jeg glatt forbi.

 

[peram]

Tjaaa, jeg satt nettopp min første starter, brukte 235 gram DME og det kostet meg 13.50,-
Vis vedlegget 43274

Gjør det du synes funker for deg og produserer øl du vil drikke. Det er jo det dette dreier seg om, og jeg synes det er bra at "etablerte sannheter" testes litt. Tror vi som hjemmebryggere innimellom glemmer at det som er "sant" i en komersiell sammenheng ikke alltid er like viktig for oss

peram

 

[Finn Berger]

Tjaaa, jeg satt nettopp min første starter, brukte 235 gram DME og det kostet meg 13.50,-
Vis vedlegget 43274

Oj, det var ikke så galt. Jeg tenker meg at 119 kr for en kilo - som Bryggselv tar - er hva de fleste vil betale.

Det blir jo uansett billigere enn å kjøpe tørrgjær, så for all del. Og når det gjelder undergjæret øl, så vil jeg helst opp i sånne mengder - 5 poser til 25 liter - at det begynner å bli penger. Dessuten er det prisforskjeller på tørrgjæren. Klassikeren 34/70 er jo dyr; 65 kr på Bryggselv. Det var jeg faktisk ikke klar over; jeg har hatt 45 kr i bakhodet når jeg har tenkt om dette.

Det begynner å virke veldig fornuftig å sette en starter, ja. Og vil du spare penger, er det jo bare å brygge litt mer når du brygger, og ta av vørter til starter til neste brygg - når du brygger noe der vørteren egner seg for det, da. Eller du kan, hvis du ikke tar med bunnfallet etter kokinga i gjæringsdunken, utvinne vørter av det. Det siste er min strategi, og jeg skaffer meg det meste av startervørteren min på den måten.

 

[Kloakk]

Oj, det var ikke så galt. Jeg tenker meg at 119 kr for en kilo - som Bryggselv tar - er hva de fleste vil betale.

Det blir jo uansett billigere enn å kjøpe tørrgjær, så for all del. Og når det gjelder undergjæret øl, så vil jeg helst opp i sånne mengder - 5 poser til 25 liter - at det begynner å bli penger. Dessuten er det prisforskjeller på tørrgjæren. Klassikeren 34/70 er jo dyr; 65 kr på Bryggselv. Det var jeg faktisk ikke klar over; jeg har hatt 45 kr i bakhodet når jeg har tenkt om dette.

Det begynner å virke veldig fornuftig å sette en starter, ja. Og vil du spare penger, er det jo bare å brygge litt mer når du brygger, og ta av vørter til starter til neste brygg - når du brygger noe der vørteren egner seg for det, da. Eller du kan, hvis du ikke tar med bunnfallet etter kokinga i gjæringsdunken, utvinne vørter av det. Det siste er min strategi, og jeg skaffer meg det meste av startervørteren min på den måten.

Jeg kjøper spraymalten min på bryggselv, men siden jeg stort sett brygger med spraymalt kjøpe jeg de store sekkene som er på 22 og 25kg. Briess Pilsen Light er vel den jeg bruker mest og da er det 1234, - for 22kg med norbrygg rabatten, og havner da på 56.09,- pr kilo.

Den starteren jeg satt vil holde til 2x13 liter batcher pluss en skvett til fremtidige startere. Og selv om det er snakk om US-05 så sparte jeg 75,- Nå vet jeg ikke hvor ofte jeg blir å sette starter på gjær som koster så lite, men tenkte som nevnt tidligere å kjøre en testrunde før jeg skal sette neste runde med W-34/70, det er vel helst dær man kan spare litt mere kroner.

Uansett da, så syns jeg det er veldig spennende å ha en starter snurrende, forskjellige gjær typer i reagensrør stående i kjøleskapet, dille med litt gjærvask, prøve forskjellige typer ferskgjær og ikke minst se hvordan de forskjellige generasjonene vil oppføre seg, så for min del er ikke kostnaden så viktig, når sant skal sies må jeg nok brygge i nærmere 7 måneder for å faktisk ha spart noe med tanke på hva jeg har lagt i utstyr til alt dillet, men morro er det

 

[Finn Berger]

Jeg kjøper spraymalten min på bryggselv, men siden jeg stort sett brygger med spraymalt kjøpe jeg de store sekkene som er på 22 og 25kg. Briess Pilsen Light er vel den jeg bruker mest og da er det 1234, - for 22kg med norbrygg rabatten, og havner da på 56.09,- pr kilo.

Den starteren jeg satt vil holde til 2x13 liter batcher pluss en skvett til fremtidige startere. Og selv om det er snakk om US-05 så sparte jeg 75,- Nå vet jeg ikke hvor ofte jeg blir å sette starter på gjær som koster så lite, men tenkte som nevnt tidligere å kjøre en testrunde før jeg skal sette neste runde med W-34/70, det er vel helst dær man kan spare litt mere kroner.

Uansett da, så syns jeg det er veldig spennende å ha en starter snurrende, forskjellige gjær typer i reagensrør stående i kjøleskapet, dille med litt gjærvask, prøve forskjellige typer ferskgjær og ikke minst se hvordan de forskjellige generasjonene vil oppføre seg, så for min del er ikke kostnaden så viktig, når sant skal sies må jeg nok brygge i nærmere 7 måneder for å faktisk ha spart noe med tanke på hva jeg har lagt i utstyr til alt dillet, men morro er det

Det er sånt som gjør det moro å holde på med dette. Jeg synes det er et ganske stort poeng i seg sjøl å kunne det, og å kunne gjøre det. Det er snakk om å føle i størst mulig grad at det jeg lager, er "mitt". Det er forskjell på å helle gjær rett fra pakka i vørteren, og å tilsette gjær jeg har dyrka opp. Og skal du kunne holde deg med et utvalg av gjærtyper, må du nesten sette startere.

Men penger er jo en del av det, også. Jeg brygga over 60 brygg i fjor, og forskjellen på å kjøpe all den gjæren jeg trenger, og å stort sett bruke gjær jeg høster og dyrker, blir noen tusenlapper. Ikke rent få, faktisk. Du skal ha over snittet god økonommi for ikke å bry deg om det.

 

[YngveKL]

@Kloakk når du heller over gjæren til gjæringskaret fra kolben, tøm oppi en boks vørterøl i kolben, rist rundt, dekk til og sett den på benken. Det danner seg nok celler til en ny starter senere. Enkelt og greit. Denne under er fra en WLP833 som jeg gjorde det på. Denne er siden brukt i en 3 liter starter til en venn av meg. Ble masse, masse deilig frisk ny gjær.
Vis vedlegget

 

[Kloakk]

@Kloakk når du heller over gjæren til gjæringskaret fra kolben, tøm oppi en boks vørterøl i kolben, rist rundt, dekk til og sett den på benken. Det danner seg nok celler til en ny starter senere. Enkelt og greit. Denne under er fra en WLP833 som jeg gjorde det på. Denne er siden brukt i en 3 liter starter til en venn av meg. Ble masse, masse deilig frisk ny gjær.
Vis vedlegget 43277

Puuurdy, takk for tipset, jo fler jo bedre. Jeg lurte på om det var mulig å bare fylle ett 50ml rør fra kolben rett for jeg pitcher og sette røret direkte i kjøleskapet til neste starter, noen ulemper ved det?

 

[YngveKL]

Puuurdy, takk for tipset, jo fler jo bedre. Jeg lurte på om det var mulig å bare fylle ett 50ml rør fra kolben rett for jeg pitcher og sette røret direkte i kjøleskapet til neste starter, noen ulemper ved det?

Ja,ja, går fint det også da

 

[Kloakk]

Nå har starteren stått 12 timer på røreren og 12 timer til uten, syns ikke den ser ferdig ut, planen var å brygge i morra, men burde kanskje la den stå til i morra og heller brygge på Torsdag?
Vis vedlegget
Vis vedlegget

 

[loebrygg]

Hvordan er det egentlig, hvis man ikke har magnetrører og bare rister startern sånn innimellom, så kalt "shaken not stired" og pitcher hele greia @ high krausen
Er det da no fare for oksidasjon?
Jeg mener gjæren er jo fremdels aktiv og opptatt med å reprodusere seg selv, så jeg ser ikke helt hvordan det kan lede til no uheldig oksidering..