Tråden for dumme spørsmål.

[Nordlands]

Kan ikke svare på første punkt da jeg aldri har gjort omstikk, men for andre punkt så mener jeg det er unødvendig og tror egentlig det bør unngås. Jeg tar bare ut gjærlås for å ikke suge inn starsan, før jeg starter tapping fra ventil på gjæringskar i flasker med fordelt sukkerlake. Har så langt ikke merket noen forskjell mellom flasker utenom det som kan forventes utfra lagringstid.

Vil ellers anbefale å beregne sukkerlake sånn at det går 1 ml per 1 dl flaskestørrelse for og få korrekt sukkermengde, det gjør det veldig enkelt å fordele riktig på forskjellige flaskestørrelser. Jeg regner da sukkermengde i gram for volum i gjæringskar, og koker det opp med vannmengde i gram lik volum i gjæringskar i liter * 10 minus sukkermengde/1,59 (for siste brygg på 11 liter og 6 g/l sukker ble det da 66 gram sukker og 68 gram vann = 110 ml). Jeg bruker 20ml sprøyte som jeg fikk gratis på apotek til fordeling.

 

[Børre Aursnes]

Jeg stikker om på tradisjonelt vis og opplever ikke okisdering problem.

Sent fra min SM-N950F via Tapatalk

 

[Finn Berger]

På tide med nok et dumt spørsmål. Driver folk enda med omstikk? Jeg tapper på flaske og tapper alltid over på nytt kar med sukkerlake i bunn (for å få dette blandet godt ut). Jeg ser nå at flere bruker sprøyte til å fordele sukkerlake direkte i flaskene.

Spørsmålet er;

• Hvor mye har det å si for oksidering av ølet med omstikk før tapping?
  
• Om jeg skal bruke sprøyte til sukkerlakefordeling; er det nødvendig å røre lett i gjærkaret før tapping?

Jeg stikker alltid om til blandingskar. Det er umulig å gi noe sikkert svar på spørsmålet om hvor mye det betyr for oksideringa, men jeg mener jeg ikke har noe stort problem med det. Men for all del; jeg sier ikke at det ikke har betydning, eller at jeg ikke overveier å gjøre ting annerledes for å redusere innblandinga av oksygen.

Jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skulle unngått å stikke om tørrhumla øl; tappestaven ville gått tett og/eller jeg ville fått en god del humlepartikler i flaskene om jeg ikke stakk om sånn at jeg får filtrert vekk humla.

NEIPA'en er vel en slags "miner's canary"; det er det ølet der du mest umiddelbart vil merke oksideringsproblemer. Og jeg merker det nok, men ikke så mye at jeg ikke finner det bryet verd å brygge NEIPA. Slekt og venner er veldig glad i den, og den holder seg faktisk godt nok; det gjelder både farge og aroma. (Den blir riktignok aldri mer enn maks et par måneder gammel.)

Jeg mener nok at en del er litt vel pessimistiske i vurderinga av oksideringsproblemet. Jeg gjør det jeg kan gjennom hele bryggeprosessen fra jeg kverner og fyller vann i kjelene og fram til korking for å unngå unødvendig innblanding av oksygen; dvs. ingen plasking eller unødvendig/kraftig røring på noe trinn. Jeg er veldig forsiktig når jeg starter fyllinga av hver flaske, og jeg fyller flaskene helt opp, så det så å si ikke er noe luft i rommet mellom øl og kork. Jeg veit ikke hva som eventuelt har effekt, men jeg er overbevist om at summen har det.

Jeg kjøler ikke ned ølet før tapping, så det problemet har jeg ikke. Når jeg tørrhumler, prøver jeg å gjøre det mens det ennå er i alle fall noe gjæraktivitet i ølet, og jeg åpner bare ei lita glippe for å slenge inn humla. (Noen ganger tørrhumler jeg også under hovedgjæringa, og da er det neppe noe problem.)

 

[Roadrune]

Det begynner å bli en stund siden mitt forrige dumme spørsmål (her) så det er på tide med et nytt:

Finnes det noen grunnleggende regel for lagringstid og holdbarhet for de forskjellige ølstilene?
Altså hvor lenge f eks en pils eller en ipa MÅ lagres, BØR lagres før smaken er optimal, og hvor lenge det KAN lagres før det begynner å bli dårlig igjen.
Og ikke minst hvilke temperaturer det bør lagres ved.

Med lagring mener jeg da tiden ETTER karbonering er ferdig, og det forutsettes selvsagt at det ikke er infisert, samt at oksygeninnblanding er holdt til et absolutt minimum.

Jeg synes selv med min begrensede erfaring at mine øl blir bedre og bedre mot slutten, og det virker å være gjennomgående blandt de fleste hjemmebryggere, er man generelt for tidlig på drikking?

 

[Marius K.]

Nok et dumt spørsmål

Jeg har et dedikert vaskefat til tappelinjene mine. Jeg har benyttet pipeline (klorbasert) og PBW om hverandre på det fatet. Nå er jo ikke PBW å få tak på, så jeg har anskaffet Craft Clean (Finest CraftClean 2,5kg - BryggSelv). Det er vel ingenting i dette vaskepulvere som skulle kunne reagere med Pipeline og avgi noen farlige gasser, dersom man ikke har fått skylt fatet godt nok mellom bytte av vaskemiddel? Pipeline og Star san bør jo ikke komme i kontakt med hverandre, men Star san er syre, og PBW er base. Craft clean er vel og base (?), så det bør vel gå bra...? Bedre å spørre en gang for mye, enn en gang for lite om ting man ikke har peiling på...

Ellers må jeg si patenten på de Craft clean boksene er helt håpløse. Likte PBW beholderene hvor det var skrulokk. For Craft clean kommer vaskepulveret i en boks med et slikt lokk som man "drar av", og vaskemiddelet ligger i en (stor!) pose inne i selve boksen. Det virvles altså opp mer støv enn jeg liker fra denne patenten. Man kan selvfølgelig helle dette over i en annen beholder, men det burde jo strengt tatt ikke være nødvendig...

 

[Børre Aursnes]

Ellers må jeg si patenten på de Craft clean boksene er helt håpløse. Likte PBW beholderene hvor det var skrulokk. For Craft clean kommer vaskepulveret i en boks med et slikt lokk som man "drar av", og vaskemiddelet ligger i en (stor!) pose inne i selve boksen. Det virvles altså opp mer støv enn jeg liker fra denne patenten. Man kan selvfølgelig helle dette over i en annen beholder, men det burde jo strengt tatt ikke være nødvendig...

Takk for advarselen. Må ut å handle nå.

Sent fra min SM-N950F via Tapatalk

 

[loebrygg]

Fylte corneliusfatet halvfult med bløtleggingsmiddel og snudde det på hodet får å få løst opp det som har satt seg øverst,
men så begynte jeg å lure, er det lurt?

 

[Marius K.]

Fylte corneliusfatet halvfult med bløtleggingsmiddel og snudde det på hodet får å få løst opp det som har satt seg øverst,
men så begynte jeg å lure, er det lurt?

Det er sånn jeg vasker fat. Fyller halvfult. Lar stå. Snur.

 

[Brynsj]

Jeg mener nok at en del er litt vel pessimistiske i vurderinga av oksideringsproblemet. Jeg gjør det jeg kan gjennom hele bryggeprosessen fra jeg kverner og fyller vann i kjelene og fram til korking for å unngå unødvendig innblanding av oksygen; dvs. ingen plasking eller unødvendig/kraftig røring på noe trinn.

Du plasker vel inn noe O2 før gjæring, for å sikre gode startforhold til gjæra

 

[loebrygg]

Det er sånn jeg vasker fat. Fyller halvfult. Lar stå. Snur.

Jeg tenkte vel mest på stigrøret som fortsatt er inni. Mener å ha lest ett eller annet om at fatet ikke bør ligge,
vet ikke hvordan det er å ha på hode

 

[john petter]

Fylte corneliusfatet halvfult med bløtleggingsmiddel og snudde det på hodet får å få løst opp det som har satt seg øverst,
men så begynte jeg å lure, er det lurt?

Sikkert greit.
Jeg har investert i denne: Mark II Keg Washer
Da får en renset stigerør uten demontering.

Kjører i gang fatvask når jeg trenger rene. Har samlet opp en 5-6 skitne fat da. Lar de stå med trykk og co2 på til jeg tar vaskedagen.
Bruker 9 og 12 liters fat.

 

[Marius K.]

Jeg tenkte vel mest på stigrøret som fortsatt er inni. Mener å ha lest ett eller annet om at fatet ikke bør ligge,
vet ikke hvordan det er å ha på hode

Skjer ingenting med stigerøret om du setter fatet på hodet. Jeg har gjort det i flere år, null problem. Kan ikke skjønne at det skal være noe problem at fatet ligger heller. Det er jo flere som tvangskarbonerer på den måten; høyt trykk og rulling på fat.

 

[loebrygg]

Ja, du har rett. Kanskje jeg blander med no annet

 

[Amarillo]

Et dumt (?) spørsmål. Jeg skal brygge en pils under trykk og på rundt 18 grader. Da kan jeg vel bruke mengde gjærceller som om det var en ale, eller..?

 

[Kloakk]

Gjengene er utvendig og derfor må koblingen ha innvendige. Hvilken overgang trenger jeg for å få koblet til en hageslange her?

Vis vedlegget

 

[Brynsj]

Gjengene er utvendig og derfor må koblingen ha innvendige. Hvilken overgang trenger jeg for å få koblet til en hageslange her?

Vis vedlegget 44847

Ligner på den kranen jeg har, type Oras.
Vis vedlegget
Skyvelæret leker gjemsel i dag, men målt med målbånd vil jeg anslå diam til 2,2-2,3 utvendig gjenge. Jeg mener at koblingen er lik i begge ender, så om du har en gardenakobling, kan du måle.

 

[Kloakk]

Ligner på den kranen jeg har, type Oras.
Vis vedlegget 44848
Skyvelæret leker gjemsel i dag, men målt med målbånd vil jeg anslå diam til 2,2-2,3 utvendig gjenge. Jeg mener at koblingen er lik i begge ender, så om du har en gardenakobling, kan du måle.

Hadde bare en overgang liggende med en ekstra kobling her hjemme, der var diameter 19mm, som vel er 3/4", kunne skru ut den og da var overgangen 25,4mm som vel er nøyaktig 1". Tok i tillegg en ny måling både innvendig og utvendig av blandebatterier jeg vil ha hageslange kobling på og er rimelig sikker på den er 21mm, men om jeg gjør det riktig snakker vi om en 53/64" og DET tror jeg aldri jeg har hørt om engang

Edit: Har et utgått (selges ikke lengre) blandebatteri fra ikea.

Vis vedlegget

 

[Kloakk]

Ligner på den kranen jeg har, type Oras.
Vis vedlegget 44848
Skyvelæret leker gjemsel i dag, men målt med målbånd vil jeg anslå diam til 2,2-2,3 utvendig gjenge. Jeg mener at koblingen er lik i begge ender, så om du har en gardenakobling, kan du måle.

Hmmmm

Gardena krankobling 21 mm (G1/2") | Clas Ohlson

Noen som vil forklare hva G'en står for?

Edit: Britisk standard rørstørrelser ja, jeg må ærlig innrømme at jeg er en av de som syns alle kunne holdt seg til de metriske måleenhetene istedenfor 1,347 mm av kamelåså...

 

[Jørgen O]

Et dumt (?) spørsmål. Jeg skal brygge en pils under trykk og på rundt 18 grader. Da kan jeg vel bruke mengde gjærceller som om det var en ale, eller..?

Nei, jeg ville beregnet som lager, pga bidraget fra trykket.

 

[Finn Berger]

Du plasker vel inn noe O2 før gjæring, for å sikre gode startforhold til gjæra

Tilsetter reint oksygen - men er forsiktig i forkant av det, også. Jeg tapper fra kjele til gjæringskar gjennom slange. (Kall meg gjerne gal.)