Tråden for dumme spørsmål.

[Amarillo]

Nei, jeg ville beregnet som lager, pga bidraget fra trykket.

Jeg har blitt helt hekta på trykkgjæring. Synes smaken blir renere og mer balansert uten at det går ut over særpreget til gjæra. Har bare gjort det på to typer gjær så langt, begge ale og har beregnet gjærceller som før uten at jeg har merket dårligere utgjæring eller at gjæringa tar lenger tid. Det eneste jeg merker er at krausen holder seg lavere enn før, og det er jo bare positivt.

Så i forskningens ånd prøver jeg med ale-mengde denne gangen og ser hva som skjer

 

[Roadrune]

Hmmmm

Gardena krankobling 21 mm (G1/2") | Clas Ohlson

Noen som vil forklare hva G'en står for?

Edit: Britisk standard rørstørrelser ja, jeg må ærlig innrømme at jeg er en av de som syns alle kunne holdt seg til de metriske måleenhetene istedenfor 1,347 mm av kamelåså...

Rørgjenger ja, 3/4" rørgjenger er ikke 19mm, men mye mer fordi det er gjenger til et 3/4" rør og det skal være 19mm innvendig ved schedule 40 om jeg husker rett, du er iallefall mye nærmere 25mm utvendig.
Har du rørgjenger som er 19mm er det sikkert 1/2".

 

[Thomas A]

Hmmm - jeg har blitt lært å helle fra kjele til gjærkar med "plask og bram" for å få luft inn - samt riste karet noe voldsomt med litt av vørteren for å få inn gjæra. Er dette helt no-no eller er det fortsatt ok?

Ser også at "alle" tapper med stang fra gjærkarets tappeventil. Selv bruker jeg alltid hevert med tappestang. Hva er evt. negative konsekvenser av dette?

 

[Kloakk]

Rørgjenger ja, 3/4" rørgjenger er ikke 19mm, men mye mer fordi det er gjenger til et 3/4" rør og det skal være 19mm innvendig ved schedule 40 om jeg husker rett, du er iallefall mye nærmere 25mm utvendig.
Har du rørgjenger som er 19mm er det sikkert 1/2".

Nå har jeg absolutt ingen erfaring med rør, men at 19mm er 3/4", altså 19 mm er 3/4 tommer kan en hvilken som helst kalkulator fortelle deg, jeg visste derimot ikke at det var den britiske standarden det gikk i. Nå vet jeg i alle fall at G står for britisk rørstandard

Mine utvendige gjenger er 21mm og viser seg å være G1/2".

 

[Pål Heide Kielland]

Jeg har blitt helt hekta på trykkgjæring. Synes smaken blir renere og mer balansert uten at det går ut over særpreget til gjæra. Har bare gjort det på to typer gjær så langt, begge ale og har beregnet gjærceller som før uten at jeg har merket dårligere utgjæring eller at gjæringa tar lenger tid. Det eneste jeg merker er at krausen holder seg lavere enn før, og det er jo bare positivt.

Så i forskningens ånd prøver jeg med ale-mengde denne gangen og ser hva som skjer

Blir spennende å høre. Jeg pitchet en lager-steamergreie med wlp 830 i går. Trykk og 18C. Tenkte gjærmengde som ordinær lager+litt til for trykket. Dvs motsatt som deg. Usikker på hva som fungerer best

 

[Amarillo]

Ja, hvorfor må det være større mengde gjær i en lager enn i en ale? Er det fordi lagergjær er mindre effektiv sammenlignet med en ale-gjær, eller det temperaturen som bestemmer hvor effektivt gjærcellene jobber.

Jeg tipper det siste, men det er bare en teori.
Noen andre kan sikkert si noe mer vitenskapelig om dette.

 

[BlindMission]

Jeg har blitt helt hekta på trykkgjæring. Synes smaken blir renere og mer balansert uten at det går ut over særpreget til gjæra. Har bare gjort det på to typer gjær så langt, begge ale og har beregnet gjærceller som før uten at jeg har merket dårligere utgjæring eller at gjæringa tar lenger tid. Det eneste jeg merker er at krausen holder seg lavere enn før, og det er jo bare positivt.

Så i forskningens ånd prøver jeg med ale-mengde denne gangen og ser hva som skjer

Høres ut som en god plan. Jeg har brukt kveik, ale- og lagergjær under trykk, og har gode erfaringer. Men tenkte meg ikke om første gangen jeg tørrhumlet. Åpnet lokket som vanlig og der fosset krausen ut av saurusen som en fontene, skikkelig griseri. Men er man tålmodig og slipper ut trykket litt og litt går det greit.

 

[Marius K.]

Nok et dumt spørsmål

Jeg har et dedikert vaskefat til tappelinjene mine. Jeg har benyttet pipeline (klorbasert) og PBW om hverandre på det fatet. Nå er jo ikke PBW å få tak på, så jeg har anskaffet Craft Clean (Finest CraftClean 2,5kg - BryggSelv). Det er vel ingenting i dette vaskepulvere som skulle kunne reagere med Pipeline og avgi noen farlige gasser, dersom man ikke har fått skylt fatet godt nok mellom bytte av vaskemiddel? Pipeline og Star san bør jo ikke komme i kontakt med hverandre, men Star san er syre, og PBW er base. Craft clean er vel og base (?), så det bør vel gå bra...? Bedre å spørre en gang for mye, enn en gang for lite om ting man ikke har peiling på...

Siterer meg selv

Ingen kyndige med et svar på dette dumme spørsmålet?

 

[Pål Heide Kielland]

Ja, hvorfor må det være større mengde gjær i en lager enn i en ale? Er det fordi lagergjær er mindre effektiv sammenlignet med en ale-gjær, eller det temperaturen som bestemmer hvor effektivt gjærcellene jobber.

Jeg tipper det siste, men det er bare en teori.
Noen andre kan sikkert si noe mer vitenskapelig om dette.

Har ikke filosofert særlig over dette, har bare antatt at lagergjærceller er mindre effektive enn alegjærceller. Men det høres mer plausibelt ut at det er temperaturen som påvirker dette i størst grad.

 

[Steinar Huneide]

Er det fordi lagergjær er mindre effektiv sammenlignet med en ale-gjær, eller det temperaturen som bestemmer hvor effektivt gjærcellene jobber.

Du kan jo pitche 34/70 på 20 grader og se hvordan den jobber sammenligna med en US-05. Det er temperaturavhengig ja.

 

[Pål Heide Kielland]

Du kan jo pitche 34/70 på 20 grader og se hvordan den jobber sammenligna med en US-05. Det er temperaturavhengig ja.

Det bør gjelde det samme for gjæringstida også det da?

 

[Jørgen O]

@Amarillo, har du lagt merke til at gjær fra trykkgjæring også ser annerledes ut? Nå har ikke jeg mer enn 2-3 bryggs erfaring med gjæring under trykk, og da bare på 0,5 bar, men da har gjæren etterpå nærmest sett ut som cottage cheese eller "most sjokoladepudding", om du forstår hva jeg mener.

 

[Amarillo]

Nei, har ikke lagt merke til det, har ikke sett så nøye på den, men tror jeg ville lagt merke til det hvis det var spesielt mye klumper i den.
Hvilken gjærtype(r) har du brukt?

 

[Sarge]

Hmmm - jeg har blitt lært å helle fra kjele til gjærkar med "plask og bram" for å få luft inn - samt riste karet noe voldsomt med litt av vørteren for å få inn gjæra. Er dette helt no-no eller er det fortsatt ok?

Ser også at "alle" tapper med stang fra gjærkarets tappeventil. Selv bruker jeg alltid hevert med tappestang. Hva er evt. negative konsekvenser av dette?

Jeg plasker via motstrømskjøler ned i gjæringskaret. Har alltid plasket i den fasen.

Når det gjelder tapping på flasker så stikker jeg om via hevert til eget flaskingskar med kran og tappestav. Da blander jeg også inn sukkerlake. Her er jeg forsiktig og forsøker å unngå plasking. Jeg har ikke kran i gjæringskaret, og mener også man risikerer mye grums om man tapper rett fra karet. Jeg synes ikke hevert er dumt (det er sånn jeg gjorde det på første brygg), men jeg synes det blir mindre søl når man har en fastmontert tappestav på bøtta.

 

[Roadrune]

Det begynner å bli en stund siden mitt forrige dumme spørsmål (her) så det er på tide med et nytt:

Finnes det noen grunnleggende regel for lagringstid og holdbarhet for de forskjellige ølstilene?
Altså hvor lenge f eks en pils eller en ipa MÅ lagres, BØR lagres før smaken er optimal, og hvor lenge det KAN lagres før det begynner å bli dårlig igjen.
Og ikke minst hvilke temperaturer det bør lagres ved.

Med lagring mener jeg da tiden ETTER karbonering er ferdig, og det forutsettes selvsagt at det ikke er infisert, samt at oksygeninnblanding er holdt til et absolutt minimum.

Jeg synes selv med min begrensede erfaring at mine øl blir bedre og bedre mot slutten, og det virker å være gjennomgående blandt de fleste hjemmebryggere, er man generelt for tidlig på drikking?

Ingen?

 

[Steinar Huneide]

Ingen?

Det er så mange variabler ut over en særskilt ølstil at det blir vanskelig å svare på. Til en viss grad kan du regne at både alkoholsterke og mørkere øl holder seg lenger, og de med mye humle og som skal ha bidrag fra gjær i suspensjon vil tape seg raskest først. Tappemetode har også stor innvirkning på holdbarhet. Der er en tommelfingerregel "3-30-300". Ølet holder seg 3 dager ved 30 grader, 30 dager ved romtemperatur og 300 dager ved kjøleskapstemperatur.

 

[Jørgen O]

Nei, har ikke lagt merke til det, har ikke sett så nøye på den, men tror jeg ville lagt merke til det hvis det var spesielt mye klumper i den.
Hvilken gjærtype(r) har du brukt?

Dahls pilsgjær og Imperial A09 Pub (tilsv. WLP002) var de to siste og som jeg husker var slik. Har ikke brukt sistnevnte mye, men pilsgjæren vet jeg har oppført seg "normalt" tidligere.

 

[Thomas A]

Jeg plasker via motstrømskjøler ned i gjæringskaret. Har alltid plasket i den fasen.

Når det gjelder tapping på flasker så stikker jeg om via hevert til eget flaskingskar med kran og tappestav. Da blander jeg også inn sukkerlake. Her er jeg forsiktig og forsøker å unngå plasking. Jeg har ikke kran i gjæringskaret, og mener også man risikerer mye grums om man tapper rett fra karet. Jeg synes ikke hevert er dumt (det er sånn jeg gjorde det på første brygg), men jeg synes det blir mindre søl når man har en fastmontert tappestav på bøtta.

Takk for svar. Tror jeg da bare fortsetter å stikke om + tapper på flaske via hevert. Har fungert for meg lenge, og med mindre det har innvirkning på ølets smak så trenger jeg ikke endre metode.

 

[TurboJens]

Hva bestemmer hvor ofte en sylinder må trykktestes? Antok det var snakk om gassen man skulle fylle på flasken eller hva flasken ble brukt til? Eller er det slik at man f.eks skulle kunne trykkteste en flaske, og så bruke den til CO2 i f.eks 10 år.
Forstått det slik at luftflasker som brukes under vann ved dykking skal trykktestes hvert 2. år, og flasker over vann hvert 5. år. Mens flasker til ikke giftige gasser ellers er 10 år?

Leverte en CO2-flaske til Bra-Tek/Firesafe i Drammen, personen som hadde ansvaret for trykktesting var ikke tilstedet så fikk ikke gjort det på stedet, og måtte sette fattern som kontaktperson da han har langt bedre mulighet til å hente flasken igjen.

Første tilbakemeldingen var at den hadde feil legering for trykktest (men uvisst om det var pga deres utstyr, eller om legeringen faktisk ikke var lovlig lenger). Når flasken ble hentet så var det endret til at de ikke trykktestet den fordi serienummeret tilsa at den skulle trykktestes hvert 2. år, men at de da ikke trykktestet den fordi det kanskje ikke var økonomisk forsvarlig å gjøre dette såpass ofte. (De ville ta 950kr for trykktest av denne for øvrig, 6kg. Så de er nok da den dyreste aktøren også)
De sa også at det var vanlig at man hadde med dokumentasjon på tidligere trykktest, noe som får meg til å stusse da jeg trudde dette faktisk skulle preges i flaskene, slik at flasken i seg selv er dokumentasjonen. Flasken er ikke merket med D eller Å
Er det slik at det kun er dykkertanker som preges slik, eller er det få som gjør dette korrekt?

Stusser en del over det da det er lite sannsynlig at Hydro (er gammel CO2-flaske fra Hydro) ville brukt en flaske som må trykktestes annet hvert år. Samt at de ikke opplyste om dette i første omgang, men da mente flasken ikke kunne trykktestes pga legeringen.

 

[Dajiel]

Jeg har akkurat sett på noen som brygger øl, jeg var med for og observere for og lære, jeg skal begynne med å brygge selv.

Det jeg lurer på:

Han brukte Craftsan i gjæringskaret og helte bare ut det som var i bunnen uten og skylle, er det greit og gjøre uten og skylle?

Og i samme spørsmål, hvordan skyller jeg dette? Bruker jeg kokene vann for å skylle middele ut?