Pål Heide Kielland
Norbrygg-medlem
Har ikke filosofert særlig over dette, har bare antatt at lagergjærceller er mindre effektive enn alegjærceller. Men det høres mer plausibelt ut at det er temperaturen som påvirker dette i størst grad.
Tråden for dumme spørsmål.
- Trådstarter 1Morten
- Startdato
Steinar Huneide
Norbrygg-medlem
Du kan jo pitche 34/70 på 20 grader og se hvordan den jobber sammenligna med en US-05. Det er temperaturavhengig ja.
Pål Heide Kielland
Norbrygg-medlem
Det bør gjelde det samme for gjæringstida også det da?
@Amarillo, har du lagt merke til at gjær fra trykkgjæring også ser annerledes ut? Nå har ikke jeg mer enn 2-3 bryggs erfaring med gjæring under trykk, og da bare på 0,5 bar, men da har gjæren etterpå nærmest sett ut som cottage cheese eller "most sjokoladepudding", om du forstår hva jeg mener.
Jeg plasker via motstrømskjøler ned i gjæringskaret. Har alltid plasket i den fasen.
Når det gjelder tapping på flasker så stikker jeg om via hevert til eget flaskingskar med kran og tappestav. Da blander jeg også inn sukkerlake. Her er jeg forsiktig og forsøker å unngå plasking. Jeg har ikke kran i gjæringskaret, og mener også man risikerer mye grums om man tapper rett fra karet. Jeg synes ikke hevert er dumt (det er sånn jeg gjorde det på første brygg), men jeg synes det blir mindre søl når man har en fastmontert tappestav på bøtta.
Ingen?
Steinar Huneide
Norbrygg-medlem
Det er så mange variabler ut over en særskilt ølstil at det blir vanskelig å svare på. Til en viss grad kan du regne at både alkoholsterke og mørkere øl holder seg lenger, og de med mye humle og som skal ha bidrag fra gjær i suspensjon vil tape seg raskest først. Tappemetode har også stor innvirkning på holdbarhet. Der er en tommelfingerregel "3-30-300". Ølet holder seg 3 dager ved 30 grader, 30 dager ved romtemperatur og 300 dager ved kjøleskapstemperatur.
Dahls pilsgjær og Imperial A09 Pub (tilsv. WLP002) var de to siste og som jeg husker var slik. Har ikke brukt sistnevnte mye, men pilsgjæren vet jeg har oppført seg "normalt" tidligere.
Takk for svar. Tror jeg da bare fortsetter å stikke om + tapper på flaske via hevert. Har fungert for meg lenge, og med mindre det har innvirkning på ølets smak så trenger jeg ikke endre metode.
Hva bestemmer hvor ofte en sylinder må trykktestes? Antok det var snakk om gassen man skulle fylle på flasken eller hva flasken ble brukt til? Eller er det slik at man f.eks skulle kunne trykkteste en flaske, og så bruke den til CO2 i f.eks 10 år.
Forstått det slik at luftflasker som brukes under vann ved dykking skal trykktestes hvert 2. år, og flasker over vann hvert 5. år. Mens flasker til ikke giftige gasser ellers er 10 år?
Leverte en CO2-flaske til Bra-Tek/Firesafe i Drammen, personen som hadde ansvaret for trykktesting var ikke tilstedet så fikk ikke gjort det på stedet, og måtte sette fattern som kontaktperson da han har langt bedre mulighet til å hente flasken igjen.
Første tilbakemeldingen var at den hadde feil legering for trykktest (men uvisst om det var pga deres utstyr, eller om legeringen faktisk ikke var lovlig lenger). Når flasken ble hentet så var det endret til at de ikke trykktestet den fordi serienummeret tilsa at den skulle trykktestes hvert 2. år, men at de da ikke trykktestet den fordi det kanskje ikke var økonomisk forsvarlig å gjøre dette såpass ofte. (De ville ta 950kr for trykktest av denne for øvrig, 6kg. Så de er nok da den dyreste aktøren også)
De sa også at det var vanlig at man hadde med dokumentasjon på tidligere trykktest, noe som får meg til å stusse da jeg trudde dette faktisk skulle preges i flaskene, slik at flasken i seg selv er dokumentasjonen. Flasken er ikke merket med D eller Å
Er det slik at det kun er dykkertanker som preges slik, eller er det få som gjør dette korrekt?
Stusser en del over det da det er lite sannsynlig at Hydro (er gammel CO2-flaske fra Hydro) ville brukt en flaske som må trykktestes annet hvert år. Samt at de ikke opplyste om dette i første omgang, men da mente flasken ikke kunne trykktestes pga legeringen.
Forstått det slik at luftflasker som brukes under vann ved dykking skal trykktestes hvert 2. år, og flasker over vann hvert 5. år. Mens flasker til ikke giftige gasser ellers er 10 år?
Leverte en CO2-flaske til Bra-Tek/Firesafe i Drammen, personen som hadde ansvaret for trykktesting var ikke tilstedet så fikk ikke gjort det på stedet, og måtte sette fattern som kontaktperson da han har langt bedre mulighet til å hente flasken igjen.
Første tilbakemeldingen var at den hadde feil legering for trykktest (men uvisst om det var pga deres utstyr, eller om legeringen faktisk ikke var lovlig lenger). Når flasken ble hentet så var det endret til at de ikke trykktestet den fordi serienummeret tilsa at den skulle trykktestes hvert 2. år, men at de da ikke trykktestet den fordi det kanskje ikke var økonomisk forsvarlig å gjøre dette såpass ofte. (De ville ta 950kr for trykktest av denne for øvrig, 6kg. Så de er nok da den dyreste aktøren også)
De sa også at det var vanlig at man hadde med dokumentasjon på tidligere trykktest, noe som får meg til å stusse da jeg trudde dette faktisk skulle preges i flaskene, slik at flasken i seg selv er dokumentasjonen. Flasken er ikke merket med D eller Å
Er det slik at det kun er dykkertanker som preges slik, eller er det få som gjør dette korrekt?
Stusser en del over det da det er lite sannsynlig at Hydro (er gammel CO2-flaske fra Hydro) ville brukt en flaske som må trykktestes annet hvert år. Samt at de ikke opplyste om dette i første omgang, men da mente flasken ikke kunne trykktestes pga legeringen.
Jeg har akkurat sett på noen som brygger øl, jeg var med for og observere for og lære, jeg skal begynne med å brygge selv.
Det jeg lurer på:
Han brukte Craftsan i gjæringskaret og helte bare ut det som var i bunnen uten og skylle, er det greit og gjøre uten og skylle?
Og i samme spørsmål, hvordan skyller jeg dette? Bruker jeg kokene vann for å skylle middele ut?
Det jeg lurer på:
Han brukte Craftsan i gjæringskaret og helte bare ut det som var i bunnen uten og skylle, er det greit og gjøre uten og skylle?
Og i samme spørsmål, hvordan skyller jeg dette? Bruker jeg kokene vann for å skylle middele ut?
Steinar Huneide
Norbrygg-medlem
Det er hele poenget. Skyller du ut saniteringsvæsken, kunne du like godt skylt med vann først som sist.
Ja okei, jeg må bare spørre dumt. Jeg har bare lest databladet som følger med bestilling av Craftsan og der står det mye farer ved kontakt og inhalering osv. Så jeg tenkte bare å spørre her for og være sikker på att det ikke er skadelig på noen måter. Men takk for svar, setter pris på det.
Steinar Huneide
Norbrygg-medlem
Ufortynnet ja. Skal vel blandes med 15 ml til 10 liter eller noe i den dur.
Sjekket bryggselv nå, og det blandes 20ml til 10 liter. Det er samme som jeg bruker for Starsan (i.e. blander som regel 4ml Starsan i 2 liter vann, noe som klarer seg til min småbatchbryggingen min. Bruker det når jeg brygger og når jeg flasker.
He he. Har alltid følt at dette blandingsforholdet har noe homeopatisk ved seg. "Dette kan da ikke være nok"! Og så har jeg tatt et lite trykk til.Whaaat? Har brukt Star-San siden jeg begynte å brygge og har alltid blandet 15 ml i 1 liter vann.
Sjekket på flasken nå og der står det 15-25 ml i 10 liter vann. Er det mulig?
Flasken er opprinnelig merket 1 oz per 5 gallon. Som vil si 1.5ml per liter vann.
Den er relativt drøy ja. Det er for så vidt alle tilsvarende produkter jeg har vært borti også. Har noen greier i pulverform som er omtrent like drøy.
Har man brukt ti ganger så mye så blir det jo en reel utgift
Den er relativt drøy ja. Det er for så vidt alle tilsvarende produkter jeg har vært borti også. Har noen greier i pulverform som er omtrent like drøy.
Har man brukt ti ganger så mye så blir det jo en reel utgift
