loebrygg
Norbrygg-medlem
Jeg tenkte vel mest på stigrøret som fortsatt er inni. Mener å ha lest ett eller annet om at fatet ikke bør ligge,
vet ikke hvordan det er å ha på hode
Tråden for dumme spørsmål.
- Trådstarter 1Morten
- Startdato
Jeg tenkte vel mest på stigrøret som fortsatt er inni. Mener å ha lest ett eller annet om at fatet ikke bør ligge,
vet ikke hvordan det er å ha på hode
john petter
Fylkesstyre
Sikkert greit.
Jeg har investert i denne: Mark II Keg Washer
Da får en renset stigerør uten demontering.
Kjører i gang fatvask når jeg trenger rene. Har samlet opp en 5-6 skitne fat da. Lar de stå med trykk og co2 på til jeg tar vaskedagen.
Bruker 9 og 12 liters fat.
Marius K.
Norbrygg-medlem
Skjer ingenting med stigerøret om du setter fatet på hodet. Jeg har gjort det i flere år, null problem. Kan ikke skjønne at det skal være noe problem at fatet ligger heller. Det er jo flere som tvangskarbonerer på den måten; høyt trykk og rulling på fat.
Kloakk
Norbrygg-medlem
Gjengene er utvendig og derfor må koblingen ha innvendige. Hvilken overgang trenger jeg for å få koblet til en hageslange her?
Vis vedlegget
Vis vedlegget
Brynsj
Norbrygg-medlem
Ligner på den kranen jeg har, type Oras.
Vis vedlegget
Skyvelæret leker gjemsel i dag, men målt med målbånd vil jeg anslå diam til 2,2-2,3 utvendig gjenge. Jeg mener at koblingen er lik i begge ender, så om du har en gardenakobling, kan du måle.
Kloakk
Norbrygg-medlem
Hadde bare en overgang liggende med en ekstra kobling her hjemme, der var diameter 19mm, som vel er 3/4", kunne skru ut den og da var overgangen 25,4mm som vel er nøyaktig 1". Tok i tillegg en ny måling både innvendig og utvendig av blandebatterier jeg vil ha hageslange kobling på og er rimelig sikker på den er 21mm, men om jeg gjør det riktig snakker vi om en 53/64" og DET tror jeg aldri jeg har hørt om engang
Edit: Har et utgått (selges ikke lengre) blandebatteri fra ikea.
Vis vedlegget
Sist redigert:
Kloakk
Norbrygg-medlem
Hmmmm
Gardena krankobling 21 mm (G1/2") | Clas Ohlson
Noen som vil forklare hva G'en står for?
Edit: Britisk standard rørstørrelser ja, jeg må ærlig innrømme at jeg er en av de som syns alle kunne holdt seg til de metriske måleenhetene istedenfor 1,347 mm av kamelåså...
Sist redigert:
Nei, jeg ville beregnet som lager, pga bidraget fra trykket.
Finn Berger
Moderator
Du plasker vel inn noe O2 før gjæring, for å sikre gode startforhold til gjæra
Tilsetter reint oksygen - men er forsiktig i forkant av det, også
. Jeg tapper fra kjele til gjæringskar gjennom slange. (Kall meg gjerne gal.)
Amarillo
Norbrygg-medlem
Jeg har blitt helt hekta på trykkgjæring. Synes smaken blir renere og mer balansert uten at det går ut over særpreget til gjæra. Har bare gjort det på to typer gjær så langt, begge ale og har beregnet gjærceller som før uten at jeg har merket dårligere utgjæring eller at gjæringa tar lenger tid. Det eneste jeg merker er at krausen holder seg lavere enn før, og det er jo bare positivt.
Så i forskningens ånd prøver jeg med ale-mengde denne gangen og ser hva som skjer
Hmmmm
Gardena krankobling 21 mm (G1/2") | Clas Ohlson
Noen som vil forklare hva G'en står for?
Edit: Britisk standard rørstørrelser ja, jeg må ærlig innrømme at jeg er en av de som syns alle kunne holdt seg til de metriske måleenhetene istedenfor 1,347 mm av kamelåså...
Rørgjenger ja, 3/4" rørgjenger er ikke 19mm, men mye mer fordi det er gjenger til et 3/4" rør og det skal være 19mm innvendig ved schedule 40 om jeg husker rett, du er iallefall mye nærmere 25mm utvendig.
Har du rørgjenger som er 19mm er det sikkert 1/2".
Hmmm - jeg har blitt lært å helle fra kjele til gjærkar med "plask og bram" for å få luft inn - samt riste karet noe voldsomt med litt av vørteren for å få inn gjæra. Er dette helt no-no eller er det fortsatt ok?
Ser også at "alle" tapper med stang fra gjærkarets tappeventil. Selv bruker jeg alltid hevert med tappestang. Hva er evt. negative konsekvenser av dette?
Ser også at "alle" tapper med stang fra gjærkarets tappeventil. Selv bruker jeg alltid hevert med tappestang. Hva er evt. negative konsekvenser av dette?
Kloakk
Norbrygg-medlem
Nå har jeg absolutt ingen erfaring med rør, men at 19mm er 3/4", altså 19 mm er 3/4 tommer kan en hvilken som helst kalkulator fortelle deg, jeg visste derimot ikke at det var den britiske standarden det gikk i. Nå vet jeg i alle fall at G står for britisk rørstandard
Mine utvendige gjenger er 21mm og viser seg å være G1/2".
Pål Heide Kielland
Norbrygg-medlem
Blir spennende å høre. Jeg pitchet en lager-steamergreie med wlp 830 i går. Trykk og 18C. Tenkte gjærmengde som ordinær lager+litt til for trykket. Dvs motsatt som deg. Usikker på hva som fungerer bestJeg har blitt helt hekta på trykkgjæring. Synes smaken blir renere og mer balansert uten at det går ut over særpreget til gjæra. Har bare gjort det på to typer gjær så langt, begge ale og har beregnet gjærceller som før uten at jeg har merket dårligere utgjæring eller at gjæringa tar lenger tid. Det eneste jeg merker er at krausen holder seg lavere enn før, og det er jo bare positivt.
Så i forskningens ånd prøver jeg med ale-mengde denne gangen og ser hva som skjer
Amarillo
Norbrygg-medlem
Ja, hvorfor må det være større mengde gjær i en lager enn i en ale? Er det fordi lagergjær er mindre effektiv sammenlignet med en ale-gjær, eller det temperaturen som bestemmer hvor effektivt gjærcellene jobber.
Jeg tipper det siste, men det er bare en teori.
Noen andre kan sikkert si noe mer vitenskapelig om dette.
Jeg tipper det siste, men det er bare en teori.
Noen andre kan sikkert si noe mer vitenskapelig om dette.
BlindMission
Norbrygg-medlem
Høres ut som en god plan. Jeg har brukt kveik, ale- og lagergjær under trykk, og har gode erfaringer. Men tenkte meg ikke om første gangen jeg tørrhumlet. Åpnet lokket som vanlig og der fosset krausen ut av saurusen som en fontene, skikkelig griseri. Men er man tålmodig og slipper ut trykket litt og litt går det greit.Jeg har blitt helt hekta på trykkgjæring. Synes smaken blir renere og mer balansert uten at det går ut over særpreget til gjæra. Har bare gjort det på to typer gjær så langt, begge ale og har beregnet gjærceller som før uten at jeg har merket dårligere utgjæring eller at gjæringa tar lenger tid. Det eneste jeg merker er at krausen holder seg lavere enn før, og det er jo bare positivt.
Så i forskningens ånd prøver jeg med ale-mengde denne gangen og ser hva som skjer
Marius K.
Norbrygg-medlem
Nok et dumt spørsmål
Jeg har et dedikert vaskefat til tappelinjene mine. Jeg har benyttet pipeline (klorbasert) og PBW om hverandre på det fatet. Nå er jo ikke PBW å få tak på, så jeg har anskaffet Craft Clean (Finest CraftClean 2,5kg - BryggSelv). Det er vel ingenting i dette vaskepulvere som skulle kunne reagere med Pipeline og avgi noen farlige gasser, dersom man ikke har fått skylt fatet godt nok mellom bytte av vaskemiddel? Pipeline og Star san bør jo ikke komme i kontakt med hverandre, men Star san er syre, og PBW er base. Craft clean er vel og base (?), så det bør vel gå bra...? Bedre å spørre en gang for mye, enn en gang for lite om ting man ikke har peiling på...
Siterer meg selv
Ingen kyndige med et svar på dette dumme spørsmålet?
Pål Heide Kielland
Norbrygg-medlem
Har ikke filosofert særlig over dette, har bare antatt at lagergjærceller er mindre effektive enn alegjærceller. Men det høres mer plausibelt ut at det er temperaturen som påvirker dette i størst grad.
