Tråden for dumme spørsmål.

Kan det være at begrepene "dank", som har med cannabis å gjøre,og "skunked", har blitt blanda sammen?
Det tviler jeg på, for dank er vel nesten synonymt med pungent, og det er enkelte strains som heter skunk #1 for eksempel, og den har en helt egen aroma og smak.

Edit: Den er faktisk så unik at selveste bomullmunn kongene har lagd en egen låt dedikert til den.

 
Jeg har aldri hørt at skunk/stinkdyr skal ha noe med dank/cannabis å gjøre. Tror det må være en misforståelse.

Selv synes jeg den aromaen fra "skunk"-ølet som brukes på usmakskurs minner umiskjennelig om ølet Corona. Selv om det skal være laget med ekstrakt som ikke tar skade av lys, framstår likheten veldig klar for meg.
 
Har en pils som står til gjæring nå på 11 dagen og som aldri ser ut til å bli ferdig :oops: .Hadde tenkt å flaske den kommende tirsdag ,men jeg skal på jobb i 4 uker dagen etter så det er tvilsomt at jeg rekker det.
Blir å måle FG i morgen og hvis ikke den er ferdig er planen å sette gjæringskaret i rommet der det står nå på 12 grader i de 4 ukene jeg er borte.
Vil det gå greit?
 
Har en pils som står til gjæring nå på 11 dagen og som aldri ser ut til å bli ferdig :oops: .Hadde tenkt å flaske den kommende tirsdag ,men jeg skal på jobb i 4 uker dagen etter så det er tvilsomt at jeg rekker det.
Blir å måle FG i morgen og hvis ikke den er ferdig er planen å sette gjæringskaret i rommet der det står nå på 12 grader i de 4 ukene jeg er borte.
Vil det gå greit?
Det går nok fint, men hvis den nærmer seg ferdig ville jeg nok kanskje heller satt den varmere så den fikk en lang diacetylpause.
 
Det går nok fint, men hvis den nærmer seg ferdig ville jeg nok kanskje heller satt den varmere så den fikk en lang diacetylpause.
Takk for at du minnet meg på det.Bruker bestandig og gjøre det når jeg lager pils,men denne påsken så har jeg tydeligvis jernteppe :D !
 
Skal kjøpe meg liten fryser for og bygge om til keezer, og forbanner meg over at det er umulig og få noen tall på hvor store de er innvendig! Noen som har noen anbefalinger til fryser
Kanskje du har funnet disse nå, men jeg kom også frem til at 200 liters som @Cascade viste er passelig. Jeg har imidlertid kjøpt Logik fra Elkjøp.
 
Ok, det får bli med tankeeksperimentet. Eg ser de samme utfordringene. Samtidig, hvis et øl skal lagres i flere måneder, så kan en liksågodt gjøre det skikkelig. Det kom bare som en ide.
Dette likner en del på det Charlie Papazian i joy of homebrewing kaller "intermediate brewing", der "spesialmalten" trekkes en halvtime i reint vann, mens alt sukkeret kommer fra maltekstrakt. Du planlegger å meske ut sukkeret selv, men det er jo liten forskjell. Men Munich må jo meskes ordentlig.
 
Dette likner en del på det Charlie Papazian i joy of homebrewing kaller "intermediate brewing", der "spesialmalten" trekkes en halvtime i reint vann, mens alt sukkeret kommer fra maltekstrakt. Du planlegger å meske ut sukkeret selv, men det er jo liten forskjell. Men Munich må jo meskes ordentlig.
Det gjelder all røsta malt opp til og med amber - minst - også.
 
Satte en starter på wlp002, første gang med den gjæren.

Nå ha den stått nesten en uke i kjøleskap, grunnet utsatt brygging, og ser det er et mørkebrunt lag som ligger oppå gjæren.

Er dette døde gjærceller?

Vørteren ble ikke brent.
 
Satte en starter på wlp002, første gang med den gjæren.

Nå ha den stått nesten en uke i kjøleskap, grunnet utsatt brygging, og ser det er et mørkebrunt lag som ligger oppå gjæren.

Er dette døde gjærceller?

Vørteren ble ikke brent.
Nei, de vil vel eventuelt legge seg i bunnen, altså felles ut først. Men du skulle ha veldig lite av døde celler i en starter. Jeg ville ikke bekymra meg. Jeg kan ikke huske å ha lagt merke til noe sånt som det du beskriver, men 002 oppfører seg jo generelt litt spesielt når det gjelder flokkulering, så ta det med ro:).
 
Satte en starter på wlp002, første gang med den gjæren.

Nå ha den stått nesten en uke i kjøleskap, grunnet utsatt brygging, og ser det er et mørkebrunt lag som ligger oppå gjæren.

Er dette døde gjærceller?

Vørteren ble ikke brent.
Hva det er skal jeg ikke spekulere i, men at det er uvanlig eller noe eget med WLP002 tviler jeg sterkt på, bildet under er WLP830, Oslo og S-189. De andre gjærtypene på rør har også det samme så ser ikke for meg at det er noe å tenke på :)
received_1722607621253104.jpeg
 
Hva det er skal jeg ikke spekulere i, men at det er uvanlig eller noe eget med WLP002 tviler jeg sterkt på, bildet under er WLP830, Oslo og S-189. De andre gjærtypene på rør har også det samme så ser ikke for meg at det er noe å tenke på :)
Vis vedlegget 50735
Betryggende :) Har bare ikke lagt merke til det på tidligere startere. Takk for raske svar, blir brygging i kveld da :beercheers:
 
Jeg spurte i en annen tråd, men prøver her også siden det er mer aktivitet. Jeg er altså ute etter nippler, mutter og pakning/skive til kuleventil(3 deler) og en silbunn. Jeg klarer altså ikke finne det jeg leiter etter, hverken med norsk eller engelsk søk. Så det jeg leiter etter er:

1x Mutter til kuleventil. Samme som følger med kuleventilen til SS kjeler.

1x Hardplast ring til kuleventil. Altså den hvite ringen som er mellom mutter og kjele, men på innsiden. Den samme som fulgte med kuleventilen til SS kjelen.
received_291192182375941.jpeg

1x Pakning til kuleventil. Den pakningen som er mellom kjele og kuleventil på utsiden. Her er jeg usikker på hva som er vanlig å bruke fordi utformingen på kuleventilene er forskjellig.
received_4257847990914334.jpeg

Som man kan se på bilde av ventilene så har SS ventilen et spor til hvor pakningen skal ligge mot ventil og kjele. Det har altså ikke den nye ventilen og lurer derfor på hvilken pakning jeg kan bruke der og selvfølgelig hvor jeg får kjøpt den.

1x vinkelgjennomføring med nippel til silbunnen. Jeg har funnet noen, men jeg finner altså ikke ut hva diameter på hullet i silbunnen er og dermed blir det jo dødfødt å leite, noen som har denne silbunnen: https://www.olbrygging.no/kegland/100152/silbunn-ø297-mm-passer-grainfather-digiboil-m-fler

1x Nippel som går inn i SS mutteren. Sånn at jeg kan sirkulere mesken.

Sorry for dobbel post i forskjellige tråder, men jeg er altså for dum til å finne disse delene og trenger derfor hjelp :)
 
Jeg kjenner ikke disse spesifikke ventilene, så jeg kan derfor ikke si nøyaktig hvilke dimensjoner du trenger, men tar du en ventil med til Tess så kan de hjelpe deg.
 
Jeg kjenner ikke disse spesifikke ventilene, så jeg kan derfor ikke si nøyaktig hvilke dimensjoner du trenger, men tar du en ventil med til Tess så kan de hjelpe deg.
Ser det er en Tess ikke så langt fra meg, så om det ikke er å få tak i på en av bryggebutikkene jeg har tilgang på så får jeg ta turen innom der :) Er vel ganske standard 1/2"
 
Acetaldehyd, altså. Det virker som det er et tilbakevendende problem hos meg, og spesielt ved bruk av kveik på lyse øl. Det virker som at selv om SG er stabil over 3 dager og har kommet seg ned til forventet SG, gjæren har bunnfelt osv. så er det veldig lett at jeg får acetaldehyd. Jeg har ikke gått tilbake og sjekket, men vil tro at disse ølene er blitt flasket innen 7-10 dager etter pitch av gjær. Det virker ikke som pitchtemperatur er relevant, siden siste brygg ble pitchet ved under 20 grader og jobbet seg opp sammen med varmekilden i gjæringsskapet til 32 grader over de to første dagene.

Jeg ser dette om acetaldehyd:
"Brewers yeast produces acetaldehyde as an intermediate compound in the conversion of glucose to ethanol, so it’s found in every beer you make, at least during primary fermentation. "

Betyr det at når SG er stabil (og FG altså er oppnådd), så kan man ikke vite om gjæringen har gitt hovedsakelig alkohol (etanol) eller om den har produsert en relativt stor andel acetaldehyd som ennå ikke er håndtert?

Er acetaldehyd vanligere ved gjær som flokkulerer og bunnfeller raskt?

Er dette at man ikke vet om man har acetaldehyd en av grunnene til at man anbefaler å la ølet stå noen dager etter at FG er nådd, slik at gjæren får "ryddet opp"?
 
Acetaldehyd, altså. Det virker som det er et tilbakevendende problem hos meg, og spesielt ved bruk av kveik på lyse øl. Det virker som at selv om SG er stabil over 3 dager og har kommet seg ned til forventet SG, gjæren har bunnfelt osv. så er det veldig lett at jeg får acetaldehyd. Jeg har ikke gått tilbake og sjekket, men vil tro at disse ølene er blitt flasket innen 7-10 dager etter pitch av gjær. Det virker ikke som pitchtemperatur er relevant, siden siste brygg ble pitchet ved under 20 grader og jobbet seg opp sammen med varmekilden i gjæringsskapet til 32 grader over de to første dagene.

Jeg ser dette om acetaldehyd:
"Brewers yeast produces acetaldehyde as an intermediate compound in the conversion of glucose to ethanol, so it’s found in every beer you make, at least during primary fermentation. "

Betyr det at når SG er stabil (og FG altså er oppnådd), så kan man ikke vite om gjæringen har gitt hovedsakelig alkohol (etanol) eller om den har produsert en relativt stor andel acetaldehyd som ennå ikke er håndtert?

Er acetaldehyd vanligere ved gjær som flokkulerer og bunnfeller raskt?

Er dette at man ikke vet om man har acetaldehyd en av grunnene til at man anbefaler å la ølet stå noen dager etter at FG er nådd, slik at gjæren får "ryddet opp"?
Vet ikke om dette er lov, men jeg satt nå å leste om gjæring.
 

Vedlegg

  • 27674810-356D-48EE-A54A-B4CC4199FFC5.jpeg
    27674810-356D-48EE-A54A-B4CC4199FFC5.jpeg
    346,5 KB · Sett: 37
Tilbake
Topp