Den ekstra o-ringen må jeg teste neste gang, bruker akkurat samme gjennomføring og ventil. gjengetape er styrete.Slik løser jeg det - fant noe deler i "the man's drawer".- vanlig pick-up tube.
Dette er en gjennomføring fra BrewPi - da har du en o-ring både på inside og utside av veggen.
Da er det tett og sterk - O-ringen mellom ventil of gjennomføringen er ekstra (jeg synes det funker bra).
Du kan selv. bruke tape, men det er ikke nødvendig. Ventil skal kun skrus håndfast.
Alt er 1/2" NTP.
Men, dette her hjelper lite hvis du skal koble på en falsk bunn slik du beskriver.
Hvis du vil, kan jeg sende deg delene, tape osv. med posten - kan du i komme i gang på fredag.
Nics.
Vis vedlegget 50750
Vis vedlegget 50751
Tråden for dumme spørsmål.
- Trådstarter 1Morten
- Startdato
Dette er vel litt av utfordringen med kveik. Pitchraten er tradisjonelt ganske lav og temperaturen høy, så det er mulig risikoen for acetaldehyd er større der. Kan hende jeg har svakheter med nok oksygen, men jeg har oksygenert på samme måte for øl uten kveik før uten å få acetaldehyd. Dessuten pitcher man jo gjerne kveik ganske varmt, noe som er til hinder for å holde på særlig mye oksygen i vørteren, om jeg har skjønt det rett. Kan det være at lyse øl rett og slett har for lite næring?
Steinar Huneide
Norbrygg-medlem
Med Skare, har jeg hatt litt epler i ølet av og til. Men ikke med Saure, Lida eller Raftevold Gård.
MonoBryggeriet
Norbrygg-medlem
Jeg har ikke brygget med kveik, og ikke satt meg inn i det heller. Hvis jeg skal tippe på dette med farge vil jeg si at siden det er mindre smak i lysere malt, er det lettere å kjenne andre smaker. Sånn sett er jo lysere øl med mindre humle velkjent mer vriene å få til fordi «det er mindre å gjemme usmaker i». Synes også det ville vært rart dersom mørkere malt har mer næring … Hvis du ikke bruker gjærnæring ville jeg i hvert fall prøvd det.
Setter en liten starter med gjærnæring på all kveik, men har ikke gjærnæring i selve vørteren.
Jeg har sett beskrevet at tradisjonelt gårdsbrygg var litt mørkere enn pils og relativt alkoholsterkt og at det ga mer næring fra maltet til gjæren enn for lysere, lettere øl.
MonoBryggeriet
Norbrygg-medlem
Da ville jeg prøvd det!
Jeg blir jo nysgjerrig og måtte Google litt
. Fant denne forskningsartikkelenhttps://onlinelibrary.wiley.com/doi/pdf/10.1002/j.2050-0416.2005.tb00648.xHer ser de på redusert gjærbarhet i vørt pga bruk av mye mørk malt, som er et resultat av mailardreaksjoner under germaniseringen som resulterer i mindre sukker og aminosyrer.
Germanisering.. Nå så jeg for meg at alle maltkorn har små svarte barter. Spiring på ok norsk
Men mørkere malttyper "bruker" mer av sukker og aminosyrer, for å få til maillard, bl.a derfor de har lavere ektraktpotensiale.
Men det er jo fortsatt masse annet som kommer med kornet, hvordan det blir påvirket vet jeg ikke når maltet blir mørkere, men det er der fra starten av iallefall.
Men mørkere malttyper "bruker" mer av sukker og aminosyrer, for å få til maillard, bl.a derfor de har lavere ektraktpotensiale.
Men det er jo fortsatt masse annet som kommer med kornet, hvordan det blir påvirket vet jeg ikke når maltet blir mørkere, men det er der fra starten av iallefall.
Sist redigert:
Spørs vel hva de er laget av, lettere å bøye, holder bedre på temp hvis de blir stående i et varmt tårn.
MonoBryggeriet
Norbrygg-medlem
Germanisering.. Nå så jeg for meg at alle maltkorn har små svarte barter. Spiring på ok norsk
Men mørkere malttyper "bruker" mer av sukker og aminosyrer, for å få til maillard. Men det er jo fortsatt masse annet som kommer med kornet, hvordan det blir påvirket vet jeg ikke når maltet blir mørkere, men det er der fra starten av iallefall.
Varmebehandling skulle det vært og selvfølgelig ikke germanisering!!! Sånn går det når jeg skal hoppe mellom norsk og engelsk .Jeg har bare skummet deler av paperet, men de refererer til tidligere forskning hvor det er påvist at mailardreaksjonene som oppstår ved varmebehandlingen reduserer sukkerinnhold og aminosyrer i maltet. Dette med sukkerinnholdet kan vi jo se ut fra oppgitt potensial i malt med forskjellige mørkhetsgrad.
PetterL
Norbrygg-medlem
Sikker på du ikke skal ha 3/16 OD? Er det de fleste bruker
MonoBryggeriet
Norbrygg-medlem
Mens du er her @Miguel. Når jeg søker på WLP041 i forumet får jeg mest treff på deg, og forstår at du har brukt denne gjæren litt. Jeg prøver den nå for første gang i en APA, og sliter med at den ligger seg på toppen av vørt. Har måttet riste den ned flere ganger nå for å holde fart i gjæringa. Er dette noe du har erfart med denne gjæren?
Marius K.
Norbrygg-medlem
Nei, da er du over på sånne "stive" slanger, og det er ikke det jeg er ute etter. Av denne typen så er det 3/16 ID som gjelder, så langt jeg har sett i hvert fall...
Marius K.
Norbrygg-medlem
Marius K.
Norbrygg-medlem
Jo større slange ID, jo lenger må slangene være for å skape nok trykkfall frem til kran. 3/16 PE slanger med 3mm ID krever som regel 1,5-2m lengde så du må regne med en del lenger enn det med større slanger. Da ser keezeren fort ut som en gryte med kokt spaghetti
Jeg har klart meg fint med ca 2 m slange i min keezer med 3/16 ID. Ser helt greit ut det, og mer praktisk en stivere slanger. Etter min mening i hvert fall.
PetterL
Norbrygg-medlem
Marius K.
Norbrygg-medlem
3/16 PE er overhode ikke stive. 3/8 derimot, det er noe annet
Mulig, men mindre flex enn de jeg linket til vil jeg tro de er. Uansett, det var i grunn ikke det jeg lurte på. Jeg er fornøyd med 3/16 ID 2ish meter av det jeg linket til. Funker supert i mitt oppsett. Tapper uten skum.
Cascade
Norbrygg-medlem
Bruker også samme slanger som Marius, ID: 3/16" (4,7 mm) OD: 5/16" (7,9 mm) 3meter på 1bar er perfekt hos meg.
Fordelen med denne slangen er at den går rett på slangenippler uten overganger/koblinger som det vil samle seg ølrester i.
Lurt å legge slangetuppen i et glass med varmt vann for litt utvidelse før den tres på.
Fordelen med denne slangen er at den går rett på slangenippler uten overganger/koblinger som det vil samle seg ølrester i.
Lurt å legge slangetuppen i et glass med varmt vann for litt utvidelse før den tres på.
