Tråden for dumme spørsmål.

Acetaldehyd vs Florale/fruktige humler eller fruktige estere fra gjær: Lett å skille fra hverandre eller ikke?

Jeg har i en rekke brygg syntes at det har luktet og smakt litt epleaktig av ølet. Jeg har tenkt acetaldehyd fordi første assosiasjon er "Grønne epler" (type Granny Smith, som er en syrlig eplesort jeg liker godt som frukt).

I det senere har jeg blitt i tvil. Når jeg leser om acetaldehyd, så beskrives det jo som råtne epler, det med råttenhet synes jeg ikke at jeg kjenner.

Kan det være at gjær/humle bidrar med mer fruktighet enn forventet, og at jeg dermed tenker "usmak" fordi forventning ikke står i forhold, men at dette ikke er acetaldehyd, likevel?
Meld deg på et usmakskurs når det blir mulig igjen, så lærer du å kjenne igjen både acetaldehyd, DMS, diacetyl og flere usmaker.

Personlig synes jeg acetaldehyd minner mest om grønne epler, ikke råtne epler.
 
Acetaldehyd vs Florale/fruktige humler eller fruktige estere fra gjær: Lett å skille fra hverandre eller ikke?

Jeg har i en rekke brygg syntes at det har luktet og smakt litt epleaktig av ølet. Jeg har tenkt acetaldehyd fordi første assosiasjon er "Grønne epler" (type Granny Smith, som er en syrlig eplesort jeg liker godt som frukt).

I det senere har jeg blitt i tvil. Når jeg leser om acetaldehyd, så beskrives det jo som råtne epler, det med råttenhet synes jeg ikke at jeg kjenner.

Kan det være at gjær/humle bidrar med mer fruktighet enn forventet, og at jeg dermed tenker "usmak" fordi forventning ikke står i forhold, men at dette ikke er acetaldehyd, likevel?
Råtne epler virker helt feil på meg. Tvert i mot; det er grønne epler i betydninga eplekart. Det er i alle fall det jeg synes passer best - og jeg har lest det flere steder, også. Jeg synes også det er relativt lett å skille denne fra andre smaker/lukter, men det er mulig den vil kunne maskeres i et øl med mye frukt fra humler. Jeg veit ikke.

Acetaldehyd er av de stoffene gjæren går løs på under modningsfasen. Lette tilfeller kan du ha godt håp om å bli kvitt, men jeg har erfaring for at det kan være så ille at jeg ikke blir helt kvitt det. Uansett; kjenner du at det er acetaldehyd der, skal du vente med å tappe opp.
 
Råtne epler virker helt feil på meg. Tvert i mot; det er grønne epler i betydninga eplekart. Det er i alle fall det jeg synes passer best - og jeg har lest det flere steder, også. Jeg synes også det er relativt lett å skille denne fra andre smaker/lukter, men det er mulig den vil kunne maskeres i et øl med mye frukt fra humler. Jeg veit ikke.
Det er jo rart at begge disse beskriver smak som råtne epler:
 
Det er jo rart at begge disse beskriver smak som råtne epler:
Nei, det er ikke så merkelig. Det forekommer referanser til lukta av acetaldehyd som lukta av råtne epler ute på nettet - kanskje helst i vinsammenheng? Men "grønne epler" er langt mer vanlig, og jeg ser ikke noen grunn til å plukke ut de to kildene der som spesielt pålitelige i forhold til andre.

Som @Jørgen O tenker jeg fort på Granny Smith når jeg leser "grønne epler", men det har liksom ikke stemt helt for meg, og det var når jeg blei klar over at "green" her opprinnelig like gjerne refererer til umodne epler at ting falt skikkelig på plass. For nesa mi, da:).
 
Morsomt hvordan folk oppfatter smaker forskjellig. For meg var "grønne epler" og "eplekart" noe som ledet meg på villspor, og jeg fikk det ikke til å stemme, men da jeg fikk det beskrevet som "billig eplejuice fra konsentrat", så var det som en bryter ble slått på inni hodet mitt, og det viser seg at jeg er alt for følsom for det. Dette var da vi smakte på acetaldehyd i konsentrert form, så anbefaler usmak-kurs varmt!

Det kan selvfølgelig være en "alt er en spiker for en mann med hammer"-situasjon, at jeg tror jeg smaker det hele tiden fordi jeg smakte det en gang.
 
Gikk på en smell pga et et salg på min lokale BS, så sitter hær å varmer vaskevann til min nye 30 liters kjele.

Jeg kjører den på IKEA sin 2 kW induksjonstopp og dette går træææægt.. Jeg ser at kursen jeg bruker er 16a, men jeg leser dette på interwebben: En kurs skal i utgangspunktet ikke belastes med mer enn 80% av kapasitet. Ta derfor høyde for at en 16A-kurs ikke skal belastet med mer enn 2950W.

Så dere som kjører de typiske 3,5 kW induksjonstoppene, hvilken kurs har dere?
 
Gikk på en smell pga et et salg på min lokale BS, så sitter hær å varmer vaskevann til min nye 30 liters kjele.

Jeg kjører den på IKEA sin 2 kW induksjonstopp og dette går træææægt.. Jeg ser at kursen jeg bruker er 16a, men jeg leser dette på interwebben: En kurs skal i utgangspunktet ikke belastes med mer enn 80% av kapasitet. Ta derfor høyde for at en 16A-kurs ikke skal belastet med mer enn 2950W.

Så dere som kjører de typiske 3,5 kW induksjonstoppene, hvilken kurs har dere?
Kanskje ikke helt det du spør om, men.. Det med 80% belastning av en sikringskurs er satt med utgangspunkt i kontinuerlig belastning( 24/7)... Ved intermitterende belastning er det ikke noe problem å belaste 100%, og litt avhengig av sikringsautomatens karakteristikk faktisk kortvarig opp i 110-15%. Min nye maskin er på 3,5kW og jeg har ikke problemer med å kjøre full fetting under oppvarming på en 16A kurs...forutsatt at maskinen er eneste forbruker på den kursen da...
 
Kanskje ikke helt det du spør om, men.. Det med 80% belastning av en sikringskurs er satt med utgangspunkt i kontinuerlig belastning( 24/7)... Ved intermitterende belastning er det ikke noe problem å belaste 100%, og litt avhengig av sikringsautomatens karakteristikk faktisk kortvarig opp i 110-15%. Min nye maskin er på 3,5kW og jeg har ikke problemer med å kjøre full fetting under oppvarming på en 16A kurs...forutsatt at maskinen er eneste forbruker på den kursen da...
Det høres jo lovende og greit ut, mange takk :)
 
Kom til å tenke på noe på vei til jobb i dagmorges.
Kunne man mesket en enkel pils, så splitbatchet den og "tilsatt" feks munchner eller annen spesialmalt og fått ut to ulike øl? Feks 15 liter pils og 15 bayer/oktoberøl eller lignende.
Merker eg tviler, men eg må spør.
 
Kom til å tenke på noe på vei til jobb i dagmorges.
Kunne man mesket en enkel pils, så splitbatchet den og "tilsatt" feks munchner eller annen spesialmalt og fått ut to ulike øl? Feks 15 liter pils og 15 bayer/oktoberøl eller lignende.
Merker eg tviler, men eg må spør.

Ja, hvorfor ikke
Sikkert greit å gi det ett lite oppkok da
 
Først og fremst for sanitære grunner, men også mtp. klarhet og dms f.eks
Eg tror du misforstår meg, eller så forklarer eg meg dårlig.
Kan eg meske et en pils feks 100% pilsmalt i 60 min.
Så istede for å koke alt, så tar eg ut halvparten, tilsetter mer av annen malt, munchner, carafa e.l. og mesker det kjapt (15 min) på samme temp 65?
Deretter koker og humler eg de separat.
Så kan eg gjære de separat, men i samme kjøleskap og få ut to ulike øl.
 
Kom til å tenke på noe på vei til jobb i dagmorges.
Kunne man mesket en enkel pils, så splitbatchet den og "tilsatt" feks munchner eller annen spesialmalt og fått ut to ulike øl? Feks 15 liter pils og 15 bayer/oktoberøl eller lignende.
Merker eg tviler, men eg må spør.
Ikke om du skal tilsette malttyper som må meskes, og det betyr at ideen ikke er brukbar for tyske øltyper.

Her er en grei artikkel om denne problematikken: https://www.mrbeer.com/blog/post/steeping-and-mashing-grains-101

edit: Jeg misforsto også:).

Jeg er småskeptisk, fordi det vil være lite enzymer igjen når du er ferdig med å meske førsterunde. Det går kanskje med münchener og wienermalt. De er ikke spesialmalt, men basismalt, og har nok diastatisk kraft til å konvertere den stivelsen de inneholder. Men i denne mesken vil konsentrasjonen bli lav, og du må antakelig beregne desto mer tid. Hvor mye tid blir rein gjetning, men 15 minutter er uansett for lite. 20 minutter på 67 grader er antakelig et absolutt minimum for en mesk, men det er en vanlig mesk, og ikke en utspedd mesk, som det du foreslår i praksis vil være.
 
Sist redigert:
Ikke om du skal tilsette malttyper som må meskes, og det betyr at ideen ikke er brukbar for tyske øltyper.

Her er en grei artikkel om denne problematikken: https://www.mrbeer.com/blog/post/steeping-and-mashing-grains-101

edit: Jeg misforsto også:).

Jeg er småskeptisk, fordi det vil være lite enzymer igjen når du er ferdig med å meske førsterunde. Det går kanskje med münchener og wienermalt. De er ikke spesialmalt, men basismalt, og har nok diastatisk kraft til å konvertere den stivelsen de inneholder. Men i denne mesken vil konsentrasjonen bli lav, og du må antakelig beregne desto mer tid. Hvor mye tid blir rein gjetning, men 15 minutter er uansett for lite. 20 minutter på 67 grader er antakelig et absolutt minimum for en mesk, men det er en vanlig mesk, og ikke en utspedd mesk, som det du foreslår i praksis vil være.
Ok, det får bli med tankeeksperimentet. Eg ser de samme utfordringene. Samtidig, hvis et øl skal lagres i flere måneder, så kan en liksågodt gjøre det skikkelig. Det kom bare som en ide.
 
Ok, det får bli med tankeeksperimentet. Eg ser de samme utfordringene. Samtidig, hvis et øl skal lagres i flere måneder, så kan en liksågodt gjøre det skikkelig. Det kom bare som en ide.
Heeeey, ikke gi opp så fort a, det er jo ikke verre enn at du tilsetter litt basemalt til den spesialmalten du skal ha til "den andre batchen" og øker fra 15 til 30 min mesk, det gjør du jo bare i en mindre kjele mens du mesker hovedbrygget :)
 
Sist redigert:
Hei. Jeg satte en pale ale til gjæring, i kjelleren, før jeg dro på fjellet i påska. Jeg tenkte ikke på at WLP001 California Ale har en anbefalt gjæringstemperatur 20-23 grader. I kjelleren hjemme er det ca 16 grader.

Får ikke flyttet karet eller målt fg før jeg er hjemme igjen mot slutten av uka. Den stormgjæret før vi dro, men kan temperaturen ha noe å si på det ferdige resultatet?
 
Tilbake
Topp