Tråden for dumme spørsmål.

Lagde en starter på en eldre wlp 001 her om dagen, stått par dager i kjøla nå og bunnfalt, men er et par ting jeg reagerer på.
Ene er at jeg syns vørteren har en syrlig lukt som jeg ikke er vandt med fra andre startere, samt at vørteren ikke er klar, men mer juice aktig på farge. Kun brukt DME og vann as usual.. Infisert? Eller normalt?
 
Lagde en starter på en eldre wlp 001 her om dagen, stått par dager i kjøla nå og bunnfalt, men er et par ting jeg reagerer på.
Ene er at jeg syns vørteren har en syrlig lukt som jeg ikke er vandt med fra andre startere, samt at vørteren ikke er klar, men mer juice aktig på farge. Kun brukt DME og vann as usual.. Infisert? Eller normalt?
Synes det høres litt suspekt ut. Kombinasjonen av lukt og farge, og det at det avviker fra hvordan det har pleid å arte seg, tyder på at det kan ha kommet noe oppi der som ikke burde ha vært der.
 
Smakte på den nå, smakte litt syrlig, ikke vondt, faktisk nesten på grensa til godt.
ok, da er det kanskje ikke så ille. Jeg har ofte tenkt at starterølet er på grensa til å være godt på en litt rar måte.

Det blir gjerne syrlig om starteren får stå og snurre for lenge. Da, når det er slutt på alt annet, og det er oksygen tilgjengelig, går gjæren løs på alkoholen, og eddiksyre er et produkt av den prosessen.

Du får ikke optimalt frisk gjær på den måten. Det kan nok være lurt å gi den litt vørter på morgenen bryggedagen om du lurer på om den fikk stå for lenge.
 
Er det noen som har prøvd vaniljebourbon essens i øl?
Jeg gjorde en liten test med en pils der en flaske på 2.3 liter fikk 30 dråper og den andre 20.
Begge var godt drikkene. Men blir for mye vanilje/bål med 30 dråper. 20 var greit, men kjenner smaken godt enda. 40 dråper på en 12 liters batch kanskje....
Kanskje brukandes til en stout?
 
Finner ikke noen tråd om "Hvilket øl endte jeg opp med",så jeg prøver her :
Planen var at det skulle bli en pils,men under meskingen så oppdaget jeg til min forferdelse at jeg ikke hadde noen bitterhumle igjen.
I ren desperasjon så brukte jeg Hallertauer i 60 minutters kok og Tettnang i hopstand(Oppskriften forøvrig var 95% Best Pilsenmalt og 5% Best Biscuit,gjær Fermentis W-34/70).
Sitter nå og smaker på noe som lukter som det skal,er fruktig og med veldig lite bitterhet annet et snev bak på tunga etter noen slurker.Den er en god tørsteslukker,men pils er det ikke etter min mening.
Hvilet øl er i så fall dette ?
 
Finner ikke noen tråd om "Hvilket øl endte jeg opp med",så jeg prøver her :
Planen var at det skulle bli en pils,men under meskingen så oppdaget jeg til min forferdelse at jeg ikke hadde noen bitterhumle igjen.
I ren desperasjon så brukte jeg Hallertauer i 60 minutters kok og Tettnang i hopstand(Oppskriften forøvrig var 95% Best Pilsenmalt og 5% Best Biscuit,gjær Fermentis W-34/70).
Sitter nå og smaker på noe som lukter som det skal,er fruktig og med veldig lite bitterhet annet et snev bak på tunga etter noen slurker.Den er en god tørsteslukker,men pils er det ikke etter min mening.
Hvilet øl er i så fall dette ?
Helles? Oppskriftsmessig er det ikke noe galt med dette; Hallertauer (Mittelfrüh, vl jeg tru?) er utmerket som bitterhumle, men den gir jo relativt lite bitterhet, så det må mye til.

Det er så klart litt for enkelt å si at en Helles bare er en pils med lav bitterhet, men så veldig langt fra sannheta er det ikke heller.

Fruktigheta er feil, hverken pils eller helles skal ha det. Men hvor i prosessen er dette ølet? Lagring kan redusere fruktigheta.
 
Har en pils som ikke vil gjære helt ut. Mesket på 67 grader, OG 1055. 3 pakker med W34/70, 2 uker på 11 grader, og 1 uke på 15 grader. Men har stoppet på ca 1016. Skal ned mot 1009. Vil jeg merke noe forskjell på de poengene som mangler? Er det verdt å prøve 1 uke med en pakke US-05?
 
Har en pils som ikke vil gjære helt ut. Mesket på 67 grader, OG 1055. 3 pakker med W34/70, 2 uker på 11 grader, og 1 uke på 15 grader. Men har stoppet på ca 1016. Skal ned mot 1009. Vil jeg merke noe forskjell på de poengene som mangler? Er det verdt å prøve 1 uke med en pakke US-05?
Når du mesker på 67 er 1009 en nokså urealistisk høy FG. Jeg ville vært fornøyd med 1.012-14, men 1.016 er kanskje litt i underkant.

Sett den opp i værelsestemperatur og se om du kan få et par poeng til ut av den. Men ellers er egentlig smaken det avgjørende. En pils skal jo være relativt tørr, og er den det , er alt vel.

Om du merker noe til de manglende poengene avhenger av om det er dekstriner eller gjærbart sukker som utgjør dem. Er det dekstriner, er det bare alkoholstyrken som utgjør forskjellen. Og siden du kaller det en pils: Nå har du i overkant av 5%, hvilket er godt. Hadde du kommet ned på 1.009 ville ølet holdt i overkant av 6% - og det er vel strengt tatt ikke pilsstyrke. Jeg synes ikke det er godt med så mye alkohol i en pils - det blir fort sånn at du kjenner den, så jeg ville vært glad til:).
 
Når du mesker på 67 er 1009 en nokså urealistisk høy FG. Jeg ville vært fornøyd med 1.012-14, men 1.016 er kanskje litt i underkant.

Sett den opp i værelsestemperatur og se om du kan få et par poeng til ut av den. Men ellers er egentlig smaken det avgjørende. En pils skal jo være relativt tørr, og er den det , er alt vel.

Om du merker noe til de manglende poengene avhenger av om det er dekstriner eller gjærbart sukker som utgjør dem. Er det dekstriner, er det bare alkoholstyrken som utgjør forskjellen. Og siden du kaller det en pils: Nå har du i overkant av 5%, hvilket er godt. Hadde du kommet ned på 1.009 ville ølet holdt i overkant av 6% - og det er vel strengt tatt ikke pilsstyrke. Jeg synes ikke det er godt med så mye alkohol i en pils - det blir fort sånn at du kjenner den, så jeg ville vært glad til:).
OG ble litt høy, så tanken var å tilsette litt vann i gjæringskaret mot slutten. Men hvis den stopper på 1016, så dropper jeg det :)

Det var den første oppskriften jeg lagde fra bunn i Brewfather, og slet litt med at FG'en ble så lav(1006 ved 65-66 grader). Derfor justerte jeg mesketemp opp til 67 grader. Men ser jo nå at det kanskje er årsaken til høy FG.
 
Helles? Oppskriftsmessig er det ikke noe galt med dette; Hallertauer (Mittelfrüh, vl jeg tru?) er utmerket som bitterhumle, men den gir jo relativt lite bitterhet, så det må mye til.

Det er så klart litt for enkelt å si at en Helles bare er en pils med lav bitterhet, men så veldig langt fra sannheta er det ikke heller.

Fruktigheta er feil, hverken pils eller helles skal ha det. Men hvor i prosessen er dette ølet? Lagring kan redusere fruktigheta.
Den har nå stått i kjøleskap på flasker i 4 uker nå og jeg synes at fruktigheten er i ferd med å avta sammenlignet med hvordan den opplevdes for 2 uker siden.
 
ok, da er det kanskje ikke så ille. Jeg har ofte tenkt at starterølet er på grensa til å være godt på en litt rar måte.

Det blir gjerne syrlig om starteren får stå og snurre for lenge. Da, når det er slutt på alt annet, og det er oksygen tilgjengelig, går gjæren løs på alkoholen, og eddiksyre er et produkt av den prosessen.

Du får ikke optimalt frisk gjær på den måten. Det kan nok være lurt å gi den litt vørter på morgenen bryggedagen om du lurer på om den fikk stå for lenge.
Liten update her, gav det et forsøk. Problemet er at ølkjøleskapet er alt for kaldt, dvs ikke kaldt for øl, men for startere tydeligvis. Fant en isklump i starteren, hev riktignok gjæren oppi, men etter 1 døgn uten aktivitet stakk jeg innom lokale gulating og kjøpte en us05
 
Jekket opp en Porter og en Sour Ale som begge har stått en stund i kjellern, har nok bikket året.
Begge var normalt karbonert, men spruten stod ut av flaskene ved åpning. Jeg tviler på infeksjon, hvorfor skjer dette?
 
Jekket opp en Porter og en Sour Ale som begge har stått en stund i kjellern, har nok bikket året.
Begge var normalt karbonert, men spruten stod ut av flaskene ved åpning. Jeg tviler på infeksjon, hvorfor skjer dette?
Infeksjon.

Edit: Jeg kan prøve å svare litt mer ordentlig. Infeksjon er nok mest sannsynlig. Noe har spist videre etter at du flaska. Hvis infeksjon kan utelukkes kan ølet ha vært flaska før det var ferdiggjæra, det kan jo skje, men hvis FG var som forventa bør det ikke ha skjedd nevneverdige endringer etter flasking. Du kan jo måle SG fra en av flaskene og se hva den er nå. Er den langt under forventa FG er det nok vanskelig å se bort fra infeksjon.
 
Sist redigert:
Infeksjon.

Edit: Jeg kan prøve å svare litt mer ordentlig. Infeksjon er nok mest sannsynlig. Noe har spist videre etter at du flaska. Hvis infeksjon kan utelukkes kan ølet ha vært flaska før det var ferdiggjæra, det kan jo skje, men hvis FG var som forventa bør det ikke ha skjedd nevneverdige endringer etter flasking. Du kan jo måle SG fra en av flaskene og se hva den er nå. Er den langt under forventa FG er det nok vanskelig å se bort fra infeksjon.
Okok, så de kan altså smake godt og karboneringen spot on som ferskvare og ikke for lang modning, selv med en infeksjon. Jeg har jo smakt på fleste parten av de. Skal sjekke ut SG nå og bla i BF arkivet mitt. Takk.
 
Jekket opp en Porter og en Sour Ale som begge har stått en stund i kjellern, har nok bikket året.
Begge var normalt karbonert, men spruten stod ut av flaskene ved åpning. Jeg tviler på infeksjon, hvorfor skjer dette?
Støtter @erikraude

Sånt skjer. Jeg har tømt ut noen brygg med de symptomene opp gjennom åra. Det er ei snikende greie, men at du oppdager det først etter et år, er litt rart. Har du vært borti det noen ganger, kjenner du symptomene tidlig, både på smak og på at det stiger bobler opp fra dypet og danner en ring i flasketuten. Snart begynner den å vokse til skum som bygger seg opp og vil ut av flaska, og etter ei stund flommer det over med en gang du åpner flaska. Lar du flaska stå, fortsetter det å tyte ut skum, og det minker kraftig på ølet i flaska. Drøyer du lenge nok med å helle ut brygget, får du ei skikkelig fontene.

Det er mulig å drikke sånt infisert øl ei stund før du aner at det er noe galt, så om du konsumerer ølet fort, oppdager du det kanskje ikke en gang. Det er litt ulikt hvor fort det utvikler seg, og har det ikke hendt deg før, har du ikke fått utvikla den ekstreme mistenksomheta som følger av å ha opplevd det noen ganger. Det er ganske bittert å se at det ølet du var så fornøyd med, viser seg å være infisert. Men du lærer fort at fornektelse nytter lite, og blir i stedet ultrasensitiv overfor infeksjonssymptomer.

Som sagt; du kjenner det på smaken, også. Om ølet ikke er direkte udrikkelig, er det heller ikke godt. Så hvis det ikke er noe galt med smaken på det ølet du har hatt stående, er det kanskje andre årsaker, som @erikraude antyder. Men når du har to øl med de samme symptomene, er det nok veldig sannsynlig at det er infeksjon - med felles årsak.

Infeksjoner kan komme fra mange kilder, men i mitt system trur jeg at jeg har identifisert to mulige årsaker. Den ene er gjæringsbøtter som har blitt brukt for lenge. Uansett hvor forsiktig du steller dem, kan de ikke brukes i det uendelige. Det oppstår små riper - og infeksjonsorganismene er ikke spesielt plasskrevende. De finner fort et sted å gjemme seg. Så jeg bytta ut mine for ei god stund sida med kar av PET-plast, som er lettere å gjøre reine, og som derfor er mindre utsatte for riping.

Den andre årsaken jeg antar har vært på ferde i mitt bryggeri, er at jeg har neglisjert reinholdet av krana i kjelen. Det er litt styr å plukke den fra hverandre og gjøre den helt rein, og det bygger seg fort opp noe inni der som er skikkelig mums for bakterier. Det holder nok ikke helt å kjøre kokende vørter gjennom noen ganger, som jeg pleide å gjøre. Løsninga mi er at jeg har begynt å koke krana i starten av hver bryggedag. Jeg har en SSBrewtech-kjele der det å skru ut krana er gjort på et øyeblikk uten verktøy, så jeg gjør alltid det når bryggedagen er over, og legger den i varmt vann med maskinoppvaskmiddel i. Men jeg veit at den ikke blir helt rein, så kokinga er nødvendig. Og fra tid til annnen plukker jeg den helt fra hverandre. Etter at jeg har begynt med kokinga, har jeg vært forskåna for infeksjoner. Mye mulig at det har vært viktigere enn å bytte ut gjæringskara.

Snikende overkarbonering kan også forekomme. Da får du ikke øl som vil ut av flaska, det er bare nesten umulig å skjenke i et glass; det blir bare skum. Og munnfølelsen blir helt håpløs. Du får kjeften full av skum i stedet for øl. Men sånt øl kan bli drikkelig om du heller det i ei stor mugge, lar det stå ei kort stund, og så heller det videre opp i glass. Det er ikke nødvendigvis noe galt med smaken i et sånt øl.

Jeg trur mange har opplevd dette siste. Det er fryktelig irriterende, og jeg skulle veldig gjerne visst hvorfor det skjer. (Og det er ikke begrensa til hjemmebrygg. Det er ikke sjelden jeg opplever det i øl fra håndverksbryggerier.)
 
Sist redigert:
Siden det er snakk om to forskjellige brygg tenker jeg også infeksjon, men jeg
hiver inn noen alternative teorier.

1 - Kan du ha brukt for mye sukker til karbonering eller fått ujevn fordeling?

2 - Ølene hadde ikke gjæret heeelt ut når du flasket, og gjæren har gjort jobben ferdig på flaske. Dette kan nok ta lang tid på kjellertemperatur.

3 - Det har vært mye partikler i de flaskene som har slått co2 ut av ølen og gitt mye skum. Tenker dette er mindre sannsynlig, men nevner det siden du skriver at de var normalt karbonert.

Fint om du kan oppdatere oss på OG, FG og om FG er samme nå som ved tapping.
 
Tilbake
Topp