Tråden for dumme spørsmål.

men ærlig talt, er det virkelig nødvendig å ta den fra hverandre hver gang? Jeg finner så å si aldri no dritt inni der selv om det går både to og tre brygg mellom hver gang

Som sagt så spyler jeg igjennom med varm vann hver gang. Og nå som jeg har begynt med underlating går det også et par liter 75 ish grader vann igjennom før hver innmesk
Hva du finner og hva som er der, er ikke nødvendigvis det samme:). Og å skylle gjennom med varmt vann tar neppe livet av de som har gjemt seg godt i en avkrok.

Som regel går det så klart bra. Det gjorde det for meg, også. Men det hendte at det ikke gjorde det. Å koke krana noen minutter trur jeg er ei god investering. Og så plukker jeg den ikke helt fra hverandre så ofte, må jeg innrømme. Men jeg kjenner meg ganske sikker på at den prosedyren jeg nå følger, er god. Jeg tapper nemlig bunnfallet over på juiceflasker (som jeg er nøye med reinhold og desinfisering av) og setter dem i kjøleskap. Så dekanterer jeg startervørter fra dem. Der hender det de blir stående lenge, og tidligere forekom det at det skjedde noe med dem. Det gjør det ikke lenger. Derfor kjenner jeg meg trygg.

De flaskene er dessuten nyttige om det skulle komme en infeksjon i brygget. Hvis flaskene er like fine, ligger årsaken etter tappinga - og da høyst sannsynlig i dårlig reinhold av gjæringskar. Hvis både flaskene og brygget blir infisert, må årsaken nesten ligge et sted på veien fra starten av nedkjølinga til og med tappinga.

(Sjølsagt kan du tappe en liten skvett over på ei mindre flaske for å ha en sånn kontroll, du trenger ikke 2-3 liter:). Og så kan du jo sette den i romtemperatur, men da vil det vel skje noe etter hvert uansett, nesten? Skjønt hvem veit - jeg har ei flaske med startervørter stående i kjelleren som jeg trur har stått der i tre år. Den er like mjuk og fin, i alle fall. Men jeg får meg ikke til å bruke den:).)
 
men ærlig talt, er det virkelig nødvendig å ta den fra hverandre hver gang? Jeg finner så å si aldri no dritt inni der selv om det går både to og tre brygg mellom hver gang

Som sagt så spyler jeg igjennom med varm vann hver gang. Og nå som jeg har begynt med underlating går det også et par liter 75 ish grader vann igjennom før hver innmesk
Bruker disse kranene, men har de med gjenger i begge ender. Lynkjappe å demontere,vaske
 

Vedlegg

  • IMG_20220505_140428.jpg
    IMG_20220505_140428.jpg
    347 KB · Sett: 23
Spørsmålet har sikkert vært oppe før, har en Veskyst IPA klone som gjæret ut på 3 dager med Verdant og har stabil SG over 3 dager, er det da bare og tappe på fat? Eller skal man gi gjæren noen flere dager på å rydde opp i egen leir?
 
Jeg ville latt ølet stå minimum 10 dager uansett, men det er nå meg
Jeg tenker at hvis den er ferdig utgjæra på 3 dager kan den få en ekstra uke til å "rydde" opp
Skal du ikke ha "plass" / tid til å tørrhumle også da?
 
Selvfølgelig tørrhumle, glemte den i farta, tilsetter den nå så får den en fire fem dagers tid så tappes det. Da nærmer vi oss den magiske 14 dageren ;)
 
Hva du finner og hva som er der, er ikke nødvendigvis det samme:). Og å skylle gjennom med varmt vann tar neppe livet av de som har gjemt seg godt i en avkrok.

Som regel går det så klart bra. Det gjorde det for meg, også. Men det hendte at det ikke gjorde det. Å koke krana noen minutter trur jeg er ei god investering. Og så plukker jeg den ikke helt fra hverandre så ofte, må jeg innrømme. Men jeg kjenner meg ganske sikker på at den prosedyren jeg nå følger, er god. Jeg tapper nemlig bunnfallet over på juiceflasker (som jeg er nøye med reinhold og desinfisering av) og setter dem i kjøleskap. Så dekanterer jeg startervørter fra dem. Der hender det de blir stående lenge, og tidligere forekom det at det skjedde noe med dem. Det gjør det ikke lenger. Derfor kjenner jeg meg trygg.

De flaskene er dessuten nyttige om det skulle komme en infeksjon i brygget. Hvis flaskene er like fine, ligger årsaken etter tappinga - og da høyst sannsynlig i dårlig reinhold av gjæringskar. Hvis både flaskene og brygget blir infisert, må årsaken nesten ligge et sted på veien fra starten av nedkjølinga til og med tappinga.

(Sjølsagt kan du tappe en liten skvett over på ei mindre flaske for å ha en sånn kontroll, du trenger ikke 2-3 liter:). Og så kan du jo sette den i romtemperatur, men da vil det vel skje noe etter hvert uansett, nesten? Skjønt hvem veit - jeg har ei flaske med startervørter stående i kjelleren som jeg trur har stått der i tre år. Den er like mjuk og fin, i alle fall. Men jeg får meg ikke til å bruke den:).)
Jeg har adaptert noe av det samme, men med i det siste med en adapsjon; jeg tapper startervørter rett etter kok er ferdig, fyller det på beholder som tåler varme, (flasker eller kanne med uklar plast (PE?) tåler kok arm veske). Er da sikker på at de holder seg lenge. Etter nedkøling tapper jeg «hodet» (1st tap, ca 1 l) på 5 l kanne, (denne har jeg gjerne skyllet med 1 1/2l kokende vann først). Deretter tapper jeg vørter til hovedbrygg, (klar), til uklar vørter kommer. Deretter tapper jeg «halen» over på samme kanne. Innholdet av denne kannen, (gjerne 3-5l) brukes til en eksperimentell øl, feks en brett/sur/spintanfermentert, og noen ganger rett i en starter, hvis jeg har neste brygg plassert i kalenderen i nær framtid.
Men idéen med å sette av en slant til en «infeksjonstest» er jo genial, («forced infection test»?). Må starte med denne praksisen. 1/2 l desinfisert/kokt PE flaske, plassert i romtemp, (med overflødig luft presset ut), burde avsløre det meste :)

Edit: Btw; jeg har aldri skrudd fra hverandre kranene mine, (har en ombygd (RIMS) DigiBoil), og en BrewTools B40), resirk'er kun varmt vann (m. CraftClean) gjennom. Tross at jeg har kjørt noen kettlesours i DigiBoilen, har jeg ikke hatt noen infeksjoner (som jeg har merket). Vel, ikke pga hotside-utstyret, hvertfall. Har en Best Bitter som fikk ett 1/2 år på eiketønne med Brett (Claus) - den dro på seg en "sur snue" - men det var vel å forvente i.o.m. ett den sto trøkka inntil en Roeselare-tønne :p

Min antagelse er at det er liten sjanse for at det dannes extremofile bakterier i kranene våre, om når man resirk'er vann på 100C så varmer det opp ev smuss så bakterier/gjær blir drept, (selv om de gjemmer seg i en "krok", fordi .... vel rommet rundt er 100C).
Antar derfor at infeksjon skjer cold-side. Jeg er mest bekymra for hva som flyter rundt i lufte, for - herregud - så raskt en utslagsbøtte, eller halvfullt glass øl blir infisert hvis det får stå.
 
Sist redigert:
Hvilken temperatur kan jeg gjære Lalvin EC1118 på?
Bør jeg kjøre temperaturstyring eller kan jeg la den gjære fritt i romtemperatur på sommern?
 
Kanskje du også kan blåse CO2 eller luft igjennom etter at du har "vasket" med vann
Uten om det så er det vel bare å håpe på det beste
 
Hei. En kompis har karbonert en småtøs med 1 sukkerbit pr 0.5 l. Ved test i går etter 2 uker i romtemp blei det konstatert flatt øl og labert med skum. Er trikset da å jekke opp, tilsette 1ny sukkbit og kjapt på med ny kork?
 
Hei. En kompis har karbonert en småtøs med 1 sukkerbit pr 0.5 l. Ved test i går etter 2 uker i romtemp blei det konstatert flatt øl og labert med skum. Er trikset da å jekke opp, tilsette 1ny sukkbit og kjapt på med ny kork?
Nei. Snu flaskene opp ned så gjæren kommer i suspensjon igjen, snu dem tilbake og sett dem varmere og håp. Det høres ut som om gjæren hadde tatt kvelden, så det er ikke umuilig at det ikke er noe håp. Men hvis det tross har skjedd noe nå - det var litt skum? - så kan det hende det likevel skjer noe,

Årsaken til sånt er nok at det ikke har blitt brukt nok gjær/ikke frisk nok gjær - eller at noe annet kan ha skapt dårlige forhold for gjæren.

Om det ikke kommer seg, kan det forsøkes å droppe noen korn tørrgjær i hver flaske. Sukker er det ikke noe poeng i å tilsette; det har han jo allerede gjort, og det har ikke blitt borte. Om du tilsetter mer, og gjæringa kommer i gang, kan det bli bomber.
 
Nei. Snu flaskene opp ned så gjæren kommer i suspensjon igjen, snu dem tilbake og sett dem varmere og håp. Det høres ut som om gjæren hadde tatt kvelden, så det er ikke umuilig at det ikke er noe håp. Men hvis det tross har skjedd noe nå - det var litt skum? - så kan det hende det likevel skjer noe,

Årsaken til sånt er nok at det ikke har blitt brukt nok gjær/ikke frisk nok gjær - eller at noe annet kan ha skapt dårlige forhold for gjæren.

Om det ikke kommer seg, kan det forsøkes å droppe noen korn tørrgjær i hver flaske. Sukker er det ikke noe poeng i å tilsette; det har han jo allerede gjort, og det har ikke blitt borte. Om du tilsetter mer, og gjæringa kommer i gang, kan det bli bomber.
Takk for utfyllende svar, men det er jo kun tilsatt 1 sukkerbit i utgangspunktet? Noe som er alt for lite i mine øyne.. Jeg tenker at det sukkeret som er tilsatt er spist, men har gitt for lite karbonering. (4 g/l) eller er jeg på villspor?
 
Takk for utfyllende svar, men det er jo kun tilsatt 1 sukkerbit i utgangspunktet? Noe som er alt for lite i mine øyne.. Jeg tenker at det sukkeret som er tilsatt er spist, men har gitt for lite karbonering. (4 g/l) eller er jeg på villspor?
Jeg har aldri brukt sukkerbiter, men jeg pleide å bruke 5g/l den gangen jeg brukte sukker. (Jeg bruker vørter nå). Og én sukkerbit veier fra 2 til 2,5 gr, så det blir omtrent det samme. Det er sikkert i den lave enden av hva folk bruker, men jeg fikk aldri høre at ølet mitt var for lavt karbonert. Så om én sukkerbit har blitt spist opp av gjæren i ei halvlitersflaske, skulle ølet i den være greit karbonert.

Har det overhodet ikke skjedd noe, er det ikke liv i gjæren. Har det skjedd litt, kan du håpe at det bare tar lenger tid. Ikke i noen av de to tilfellene vil det hjelpe å tilsette mer sukker. For lite sukker er ikke problemet.
 
Takk for utfyllende svar, men det er jo kun tilsatt 1 sukkerbit i utgangspunktet? Noe som er alt for lite i mine øyne.. Jeg tenker at det sukkeret som er tilsatt er spist, men har gitt for lite karbonering. (4 g/l) eller er jeg på villspor?
Mine (demarara) sukkerbiter er på 3g, da skal 1 sukkerbit gi 2.4 vol CO2 (i 1/2 l øl), som oftest oppgis som sweetspot for «vanlig» øl. Tilsetter jeg 2 sukkerbiter får jeg 4 vol CO2, som er i øvre sjiktet av hva man benytter, feks til saison, cider, og endel belgiske øl (kloster/spontanfermentert … typisk «tørt» øl). Engelske øl ligger typisk litt lavere (2 vol) enn «vanlig» øl, samme gjelder mørke/fyldige/kraftige øl. Lettere pils kan karboneres litt høyere enn snittet, (norsk pils karboneres vel litt over snittet, hvis jeg husker riktig).
Skal du karbonere «småflasker», (37cl), går du tilsv. ned i mengde, (feks 2 g istedet for 3g). Mao er det nyttig å ha både 2 g og 3 g sukkerbiter tilgjengelig).
Så spiller jo personlig preferanse inn, kanskje man liker litt mer «spritzy» pils …?
Men det kan fort bli feil med for mye CO2 óg. Jeg overkarbonerte en brown ale, (3g i 1/2l), det ble feil/rart (for meg).
Som nevnt av fler over er det nok ikke mangel på sukker som er problemet, og det er sjelden all gjær er borte/«utslitt». Ville gitt det tid. Har hatt (sur)øl som har trengt over 1 mnd, de ble helt ok etter noen mnd.
 
Vanlig hvite sukkerbiter veier i snitt 2,3 gram noe som gir 2 vol (per 0,5 L)
Litt lite for en blond, men hvis ølet er flatt så er det no annet som er problemet
 
Skulle til å brygge en "Superfresh Citrus IPA" som jeg mente jeg hadde alt klart til.. ( Superfresh Citrus IPA - Google Docs ) men der tok jeg tydeligvis feil.
Så forsøkte meg på å lage en oppskrift i brewfather for første gang med det jeg hadde og tror det skal være ca innafor:

brewfatherIpa.JPG

Ser det ca ok ut? Har en del mer humle jeg kan legge til (mosaic, cascade, centennial, colombus) hvis det er noen komboer som egner seg godt.
 
Takk for innspill. Ølet var ikke helt flatt, men tæmt. Det er brukt de minste sukkerbiter (veier 2 g). Tror han har tilsatt noe mer sukker i noen og lar noen stå. Time will show..

De gangene jeg karbonerer med sukker bruker jeg 2 sukkerbiter pr 0.5 l som gir frisk fin karbonering i mine øyne.
 
Tilbake
Topp