Tråden for dumme spørsmål.
- Trådstarter 1Morten
- Startdato
Morten Sannerud
Norbrygg-medlem
Kan man gjenbruke belgiske ølflasker fra f.eks Duvel og La Chouffe, eller inneholder disse «ninjagjær» som til evig tid vil hjemsøke og plage?
loebrygg
Norbrygg-medlem
Neida, det skal gå helt fint
Rengjør på vanlig måte
Og i værste falt vill jo det bare påvirke den ene flaska
Daggis
Norbrygg-medlem
Bryggedagen er over og som normalt falt utbyttet voldsomt når jeg bruker mye hvetemalt (~50%). Hvar kvernet alt på 1,8mm som jeg normalt gjør. Må jeg gå opp til større åpning? Det virket som sirkulasjon gikk fint. Ingen antydning til tettning. Har ikke brukt risskall da alt virket gå som det skulle. Noen som har noen visdomsord?
Du må vel heller ha mindre åpning vil jeg tro, om du ikke kondisjonerer maltet, kan det være greit å kverne hvetemaltet for seg selv på rundt 0,9mm
Kold Brygg
Moderator
Har også slitt med utbytte på hvete. Men når jeg brygget Wit hadde jeg mye bedre utbytte enn jeg pleier 75% og 83% mot rundt 60% tidligere.
Forskjellen har vært å gjøre som @Kloakk foreslår. Male hveten for seg selv to ganger på 0.9mm.
Juster ned ekstraktpotensialet for hvetemalt i bryggesoftwaren din. Hvis du pleier å treffe ganske greit på meskeeffektiviteten, men har avvik på hvetebrygg, og har tall for flere hvete-brygg, så kan du justere ned hvetemaltet til meskeeffektiviteten i softwaren stemmer med det du målte under de bryggene.
PetterL
Norbrygg-medlem
Også en måte å fikse problemet uten å fikse problemet…
På 1,8mm åpning så renner omtrent hveten igjennom uskada så mindre åpning er en selvfølge. Kverne hveten for seg selv og se på resultatet så ser en fort at åpning må justeres ned for hvete, også for rug.
Ølet blir også «feil» i forhold til oppskrift når du får så dårlig effektivitet på hveten men normal effektivitet på bygg.
Det er absolutt en måte å fikse problemet på uten å fikse problemet ja. Og jeg er enig, man fikser problemet uten å fikse problemet, men man slipper å tenke og jage noe.Også en måte å fikse problemet uten å fikse problemet…
På 1,8mm åpning så renner omtrent hveten igjennom uskada så mindre åpning er en selvfølge. Kverne hveten for seg selv og se på resultatet så ser en fort at åpning må justeres ned for hvete, også for rug.
Ølet blir også «feil» i forhold til oppskrift når du får så dårlig effektivitet på hveten men normal effektivitet på bygg.
Det er bare det at etter alle mine brygg med hvete, og også noe pilsnermalt, så linet det seg absolutt aldri opp..
Enkleste metoden var da å bare forandre på potensielt ekstrakt, i steden for å drive å herje med å finne ut av grunnen, og så måtte jage det potensielle ekstraktet gitt fra produsent. Mye lettere å bare gjøre som vanlig, og forandre på potensialset, bruke litt mer malt.
Dessuten har overflatehastigheten på valsene noe å si. Man fliser opp mye mer ved høy hastighet.
Sist redigert:
Petter Mandt
Norbrygg-medlem
Har noen dumme spørsmål om gasstrykk, sikkert noen har som har lest seg opp på dette, (eller som fulgte bedre enn meg med i fysikktimen/dykkerkurs, .... eller jobber med noe relatert til dette ).
Vi karbonerer gjerne øl fra ... si 8-40 psi, (pounds pr. square inch). La oss si 15 psi som eksempel, som er ganske vanlig. Vanlig atmosfærisk lufttrykk, (pga luftsøylen) er 14.7 psi (?), som vi også kan runde av til 15psi. Men en åpen beholder med øl vil jo dekarboneres (over tid), så betyr dette at det egentlig er ca 30psi trykk, men vi angir trykk CO2 som "positivt trykk over atm trykk)?
Det har vært diskutert mye om åpen fermentering, og feks om visse Saison gjærtyper påvirkes negativt av trykk, (selv om det i saison tilfellet har mer med tilgang på mer oksygen i den diastatiske fasen av gjæringen). Jeg funderte på hvor mye trykk man utsetter gjæringen for når man purger corny kegs med naturlig CO2. Hvis man avrunder høyden til en keg til ca 1/2m, vil da trykket av vesken som skal presses ut bli 0.7psi? Mao veldig liten forskjell.
Og trykket i en gjærlås, som har ... kanskje 2 cm veske, gir 0.028psi, dvs 2 promille av trykket man setter for karbonering, ... eller i og for seg trykkgjæring, (hvis man trykkgjærer på 15psi).
Og hvis man ser tilsvarende, på trykket som oppstår i bunn av (våre) gjæringstanker, som også er ca 1/2m, vil det heller ikke være mer enn ca 0.7psi?
Mens trykket i en kommersiell gjæringstank på 10m ("ølsøyle") vil være 1bar=14psi(?), (mener å huske tommelfingerregeler er at 10m vann =* 1 atm = 1bar =*14psi, (=* : approx).
Men si at man skal sette en keezer i en kjeller, og (of å ta i litt for eksempelets skyld), skal servere øl'et i 4 etg, så må man doble trykket? Men vil ikke da ølet, pga at man har kegen under 30psi serveringstrykk, bli altfor høyt karbonert?
Mulig dette jeg spør om er åpenbart for andre her, eller at jeg har glemt å ta med noe i vurderingene mine, men dette er ihvertfall noe jeg har plundret over tidvis. Setter stor pris på om noen med faglig innsikt har innspill her. På forhånd takk.
Vi karbonerer gjerne øl fra ... si 8-40 psi, (pounds pr. square inch). La oss si 15 psi som eksempel, som er ganske vanlig. Vanlig atmosfærisk lufttrykk, (pga luftsøylen) er 14.7 psi (?), som vi også kan runde av til 15psi. Men en åpen beholder med øl vil jo dekarboneres (over tid), så betyr dette at det egentlig er ca 30psi trykk, men vi angir trykk CO2 som "positivt trykk over atm trykk)?
Det har vært diskutert mye om åpen fermentering, og feks om visse Saison gjærtyper påvirkes negativt av trykk, (selv om det i saison tilfellet har mer med tilgang på mer oksygen i den diastatiske fasen av gjæringen). Jeg funderte på hvor mye trykk man utsetter gjæringen for når man purger corny kegs med naturlig CO2. Hvis man avrunder høyden til en keg til ca 1/2m, vil da trykket av vesken som skal presses ut bli 0.7psi? Mao veldig liten forskjell.
Og trykket i en gjærlås, som har ... kanskje 2 cm veske, gir 0.028psi, dvs 2 promille av trykket man setter for karbonering, ... eller i og for seg trykkgjæring, (hvis man trykkgjærer på 15psi).
Og hvis man ser tilsvarende, på trykket som oppstår i bunn av (våre) gjæringstanker, som også er ca 1/2m, vil det heller ikke være mer enn ca 0.7psi?
Mens trykket i en kommersiell gjæringstank på 10m ("ølsøyle") vil være 1bar=14psi(?), (mener å huske tommelfingerregeler er at 10m vann =* 1 atm = 1bar =*14psi, (=* : approx).
Men si at man skal sette en keezer i en kjeller, og (of å ta i litt for eksempelets skyld), skal servere øl'et i 4 etg, så må man doble trykket? Men vil ikke da ølet, pga at man har kegen under 30psi serveringstrykk, bli altfor høyt karbonert?
Mulig dette jeg spør om er åpenbart for andre her, eller at jeg har glemt å ta med noe i vurderingene mine, men dette er ihvertfall noe jeg har plundret over tidvis. Setter stor pris på om noen med faglig innsikt har innspill her. På forhånd takk.
loebrygg
Norbrygg-medlem
Ja, det tenker jeg er riktig
Morten Sannerud
Norbrygg-medlem
Man skiller ved notasjon A og G, hvor jeg mener A er absolutt trykk og G er Gauge. Så i ditt eksempel er det karbonerte ølet 30 psi A eller 15 psi G.
Finn Berger
Moderator
Hvorfor kverner du med så stor avstand mellom valsene? Du får jo en god del dårligere utbytte også av bygg.
@glennrlie har laget flere kalkulatorer, deriblant en for tappelinje
Kalkuler tappelinje - Bryggekalkulator.no
www.bryggekalkulator.no
GrettenLærer
Norbrygg-medlem
Ny på fat, og har et idiot-spørsmål:
Kan fatet stå med co2 koblet til på 0,8-1 bar i en måneds tid? Skal overføre øl på fat om 2 uker, og må reise bort ca. 1 måned etterpå.
Kan fatet stå med co2 koblet til på 0,8-1 bar i en måneds tid? Skal overføre øl på fat om 2 uker, og må reise bort ca. 1 måned etterpå.
loebrygg
Norbrygg-medlem
Null problem, bare sørg for at det er tett så du ikke kommer tilbake til tom co2 flaske
Som loebrygg sier, er dette ingen problem forutsatt at du behandler ølet som alt annet av ferskvare. Sol / lys er mindre kritisk siden det er fat, men hold fatet under trykk, og unngå temperaturvariasjoner. Oppbevares best og lengst kjølig.
Bård Mathisen
Norbrygg-medlem
Holmen Fatøl og Lutra Kveik på benken i kjelleren på ca 15 grader. Hva vil skje ? Goe greier ?
Brynsj
Norbrygg-medlem
Kveik trives generelt på høyere temperaturer enn 15 grader-30-40, så hvorfor bruke den?
Kan du ikke kontrollere temperatur, så bruk pilsgjær, feks. W34/70.
Gir godt resultat også over normal pils gjæringstemperatur <+12
