Tråden for dumme spørsmål.

[Miguel]

Også en måte å fikse problemet uten å fikse problemet…

På 1,8mm åpning så renner omtrent hveten igjennom uskada så mindre åpning er en selvfølge. Kverne hveten for seg selv og se på resultatet så ser en fort at åpning må justeres ned for hvete, også for rug.

Ølet blir også «feil» i forhold til oppskrift når du får så dårlig effektivitet på hveten men normal effektivitet på bygg.

Det er absolutt en måte å fikse problemet på uten å fikse problemet ja. Og jeg er enig, man fikser problemet uten å fikse problemet, men man slipper å tenke og jage noe.

Det er bare det at etter alle mine brygg med hvete, og også noe pilsnermalt, så linet det seg absolutt aldri opp..

Enkleste metoden var da å bare forandre på potensielt ekstrakt, i steden for å drive å herje med å finne ut av grunnen, og så måtte jage det potensielle ekstraktet gitt fra produsent. Mye lettere å bare gjøre som vanlig, og forandre på potensialset, bruke litt mer malt.

Dessuten har overflatehastigheten på valsene noe å si. Man fliser opp mye mer ved høy hastighet.

 

[Petter Mandt]

Har noen dumme spørsmål om gasstrykk, sikkert noen har som har lest seg opp på dette, (eller som fulgte bedre enn meg med i fysikktimen/dykkerkurs, .... eller jobber med noe relatert til dette ).

Vi karbonerer gjerne øl fra ... si 8-40 psi, (pounds pr. square inch). La oss si 15 psi som eksempel, som er ganske vanlig. Vanlig atmosfærisk lufttrykk, (pga luftsøylen) er 14.7 psi (?), som vi også kan runde av til 15psi. Men en åpen beholder med øl vil jo dekarboneres (over tid), så betyr dette at det egentlig er ca 30psi trykk, men vi angir trykk CO2 som "positivt trykk over atm trykk)?

Det har vært diskutert mye om åpen fermentering, og feks om visse Saison gjærtyper påvirkes negativt av trykk, (selv om det i saison tilfellet har mer med tilgang på mer oksygen i den diastatiske fasen av gjæringen). Jeg funderte på hvor mye trykk man utsetter gjæringen for når man purger corny kegs med naturlig CO2. Hvis man avrunder høyden til en keg til ca 1/2m, vil da trykket av vesken som skal presses ut bli 0.7psi? Mao veldig liten forskjell.
Og trykket i en gjærlås, som har ... kanskje 2 cm veske, gir 0.028psi, dvs 2 promille av trykket man setter for karbonering, ... eller i og for seg trykkgjæring, (hvis man trykkgjærer på 15psi).

Og hvis man ser tilsvarende, på trykket som oppstår i bunn av (våre) gjæringstanker, som også er ca 1/2m, vil det heller ikke være mer enn ca 0.7psi?

Mens trykket i en kommersiell gjæringstank på 10m ("ølsøyle") vil være 1bar=14psi(?), (mener å huske tommelfingerregeler er at 10m vann =* 1 atm = 1bar =*14psi, (=* : approx).

Men si at man skal sette en keezer i en kjeller, og (of å ta i litt for eksempelets skyld), skal servere øl'et i 4 etg, så må man doble trykket? Men vil ikke da ølet, pga at man har kegen under 30psi serveringstrykk, bli altfor høyt karbonert?

Mulig dette jeg spør om er åpenbart for andre her, eller at jeg har glemt å ta med noe i vurderingene mine, men dette er ihvertfall noe jeg har plundret over tidvis. Setter stor pris på om noen med faglig innsikt har innspill her. På forhånd takk.

 

[loebrygg]

Vi karbonerer gjerne øl fra ... si 8-40 psi, (pounds pr. square inch). La oss si 15 psi som eksempel, som er ganske vanlig. Vanlig atmosfærisk lufttrykk, (pga luftsøylen) er 14.7 psi (?), som vi også kan runde av til 15psi. Men en åpen beholder med øl vil jo dekarboneres (over tid), så betyr dette at det egentlig er ca 30psi trykk, men vi angir trykk CO2 som "positivt trykk over atm trykk)?

Ja, det tenker jeg er riktig

 

[Morten Sannerud]

Ja, det tenker jeg er riktig

Man skiller ved notasjon A og G, hvor jeg mener A er absolutt trykk og G er Gauge. Så i ditt eksempel er det karbonerte ølet 30 psi A eller 15 psi G.

 

[Finn Berger]

Bryggedagen er over og som normalt falt utbyttet voldsomt når jeg bruker mye hvetemalt (~50%). Hvar kvernet alt på 1,8mm som jeg normalt gjør. Må jeg gå opp til større åpning? Det virket som sirkulasjon gikk fint. Ingen antydning til tettning. Har ikke brukt risskall da alt virket gå som det skulle. Noen som har noen visdomsord?

Hvorfor kverner du med så stor avstand mellom valsene? Du får jo en god del dårligere utbytte også av bygg.

 

[msevland]

Har noen dumme spørsmål om gasstrykk, sikkert noen har som har lest seg opp på dette, (eller som fulgte bedre enn meg med i fysikktimen/dykkerkurs, .... eller jobber med noe relatert til dette ).

Vi karbonerer gjerne øl fra ... si 8-40 psi, (pounds pr. square inch). La oss si 15 psi som eksempel, som er ganske vanlig. Vanlig atmosfærisk lufttrykk, (pga luftsøylen) er 14.7 psi (?), som vi også kan runde av til 15psi. Men en åpen beholder med øl vil jo dekarboneres (over tid), så betyr dette at det egentlig er ca 30psi trykk, men vi angir trykk CO2 som "positivt trykk over atm trykk)?

Det har vært diskutert mye om åpen fermentering, og feks om visse Saison gjærtyper påvirkes negativt av trykk, (selv om det i saison tilfellet har mer med tilgang på mer oksygen i den diastatiske fasen av gjæringen). Jeg funderte på hvor mye trykk man utsetter gjæringen for når man purger corny kegs med naturlig CO2. Hvis man avrunder høyden til en keg til ca 1/2m, vil da trykket av vesken som skal presses ut bli 0.7psi? Mao veldig liten forskjell.
Og trykket i en gjærlås, som har ... kanskje 2 cm veske, gir 0.028psi, dvs 2 promille av trykket man setter for karbonering, ... eller i og for seg trykkgjæring, (hvis man trykkgjærer på 15psi).

Og hvis man ser tilsvarende, på trykket som oppstår i bunn av (våre) gjæringstanker, som også er ca 1/2m, vil det heller ikke være mer enn ca 0.7psi?

Mens trykket i en kommersiell gjæringstank på 10m ("ølsøyle") vil være 1bar=14psi(?), (mener å huske tommelfingerregeler er at 10m vann =* 1 atm = 1bar =*14psi, (=* : approx).

Men si at man skal sette en keezer i en kjeller, og (of å ta i litt for eksempelets skyld), skal servere øl'et i 4 etg, så må man doble trykket? Men vil ikke da ølet, pga at man har kegen under 30psi serveringstrykk, bli altfor høyt karbonert?

Mulig dette jeg spør om er åpenbart for andre her, eller at jeg har glemt å ta med noe i vurderingene mine, men dette er ihvertfall noe jeg har plundret over tidvis. Setter stor pris på om noen med faglig innsikt har innspill her. På forhånd takk.

@glennrlie har laget flere kalkulatorer, deriblant en for tappelinje

Kalkuler tappelinje - Bryggekalkulator.no

www.bryggekalkulator.no

M

 

[loebrygg]

Så hvis man sliter med skumproblemer, bruk lange slanger og stå på en benk ;-)

 

[GrettenLærer]

Ny på fat, og har et idiot-spørsmål:
Kan fatet stå med co2 koblet til på 0,8-1 bar i en måneds tid? Skal overføre øl på fat om 2 uker, og må reise bort ca. 1 måned etterpå.

 

[loebrygg]

Ny på fat, og har et idiot-spørsmål:
Kan fatet stå med co2 koblet til på 0,8-1 bar i en måneds tid? Skal overføre øl på fat om 2 uker, og må reise bort ca. 1 måned etterpå.

Null problem, bare sørg for at det er tett så du ikke kommer tilbake til tom co2 flaske

 

[msevland]

Ny på fat, og har et idiot-spørsmål:
Kan fatet stå med co2 koblet til på 0,8-1 bar i en måneds tid? Skal overføre øl på fat om 2 uker, og må reise bort ca. 1 måned etterpå.

Som loebrygg sier, er dette ingen problem forutsatt at du behandler ølet som alt annet av ferskvare. Sol / lys er mindre kritisk siden det er fat, men hold fatet under trykk, og unngå temperaturvariasjoner. Oppbevares best og lengst kjølig.

 

[Bård Mathisen]

Holmen Fatøl og Lutra Kveik på benken i kjelleren på ca 15 grader. Hva vil skje ? Goe greier ?

 

[Brynsj]

Holmen Fatøl og Lutra Kveik på benken i kjelleren på ca 15 grader. Hva vil skje ? Goe greier ?

Kveik trives generelt på høyere temperaturer enn 15 grader-30-40, så hvorfor bruke den?
Kan du ikke kontrollere temperatur, så bruk pilsgjær, feks. W34/70.
Gir godt resultat også over normal pils gjæringstemperatur <+12

 

[Steinar Huneide]

Holmen Fatøl og Lutra Kveik på benken i kjelleren på ca 15 grader. Hva vil skje ? Goe greier ?

Tipper du får både diacetyl og acetaldehyde.

 

[Steinar Huneide]

Right, har så fått et pent 2" hull i den nye gjæringstanken. Problemet er jo da at hullet ikke er flatt. Noe tips hvordan jeg best får tett gjennomføring? Medfølgende silikonpakning er langt fra tjukk nok til at den tetter, og det må bankes ganske mye for at hullet skal bli flatt nok for pakninga og mutter. Fins det noe verktøy man kan bruke for å tette dette greiene? Tenkte i mitt stille sinn at hulltageren ville presse overflatene flatt samtidig som den tok hull, men her er vel en drøy millimeter å gå på fra midt til kantene.

 

[Roadrune]

Innbilte meg at sveisefrie koblinger hadde radius tilpasset tanken, er ikke det tilfelle?
Isåfall er jeg redd for at TIG blir løsningen...

 

[Amarillo]

Et kjapt spørsmål, vil et fat karboneres kjappere hvis det ligger enn hvis det står? Det blir jo en mye større overflate mellom væske og gass, men har det noen betydning?

 

[Steinar Huneide]

Innbilte meg at sveisefrie koblinger hadde radius tilpasset tanken, er ikke det tilfelle?
Isåfall er jeg redd for at TIG blir løsningen...

Jo, radius stemmer. Men tanken er jo rund, gjennomføringa er laga til å monteres i runde og ikke firkanta kjeler og tanker.. Når mutteren er skrudd til på innsida så den tar i kantene, så er det plass til pakninga mellom veggen i tanken og mutteren. Jeg kan jo varme opp og begynne med pressing og banking for å få anleggsflatene tilnærmet plan sånn at pakninga tar de små ujevnhetene, men ville jo tro at dette var beregna for å bare montere så blei det tett. Men dette lekker jo naturligvis som bare det. Håndfast på bildet, skrur jeg mer til så glipper pakninga utafor mutteren.

 

[loebrygg]

Et kjapt spørsmål, vil et fat karboneres kjappere hvis det ligger enn hvis det står? Det blir jo en mye større overflate mellom væske og gass, men har det noen betydning?

Ja, større overflate gir raskere karbonering
men det spørs om du får no større overflate mm. det er halvfult
På toppen av en sirkel er det ikke stor diameter

 

[Kloakk]

Jo, radius stemmer. Men tanken er jo rund, gjennomføringa er laga til å monteres i runde og ikke firkanta kjeler og tanker.. Når mutteren er skrudd til på innsida så den tar i kantene, så er det plass til pakninga mellom veggen i tanken og mutteren. Jeg kan jo varme opp og begynne med pressing og banking for å få anleggsflatene tilnærmet plan sånn at pakninga tar de små ujevnhetene, men ville jo tro at dette var beregna for å bare montere så blei det tett. Men dette lekker jo naturligvis som bare det. Håndfast på bildet, skrur jeg mer til så glipper pakninga utafor mutteren.

Vis vedlegget 62050

Hva skal være på utsiden? Jeg spør fordi alle gjennomføringer jeg har brukt på kjele så er det en hardplast ring på innsiden(så ikke det er metall mot metal når man skrur til) og gummipakningen skal sitte på utsiden.

 

[Steinar Huneide]

Hva skal være på utsiden? Jeg spør fordi alle gjennomføringer jeg har brukt på kjele så er det en hardplast ring på innsiden(så ikke det er metall mot metal når man skrur til) og gummipakningen skal sitte på utsiden.

Det er to silikonringer som er like. Ingen hardplast med i gjennomføringssettet.