Kold Brygg
Moderator
Begge delerSpent på om jeg får skrumpet litt på maltlager og utvalget med den større tanken jeg kjøpte. Eller om det bare blir enda mer øl
Tråden for dumme spørsmål.
- Trådstarter 1Morten
- Startdato
Daggis
Norbrygg-medlem
Mindre malt, mer ekstrakt (DME eller LME).Spent på om jeg får skrumpet litt på maltlager og utvalget med den større tanken jeg kjøpte. Eller om det bare blir enda mer øl
Kloakk
Norbrygg-medlem
Stemmer det
Takk for svar!Stemmer det
Et annet spørsmål angående gjærskap. Jeg har forstått det slik at standard glasshyller i kjøleskap ikke tåler gjæringsbøtter på 20-30 kg og bruker derfor nå midlertidig en stabel med bøker. Ville en slik polykarbonatplate holdt? Eller finnes det noen andre lure løsninger?
Kloakk
Norbrygg-medlem
Tjaaa, er jo mange veier til rom, men jeg er skeptisk
Jeg hadde noen baderomsplater liggende å slenge, så jeg bruker det, men det finnes jo nok av materiale du kan bruke. Om du støtter opp med ben så tåler det mer selvfølgelig 
Til litt tyngre jobb, bruker jeg ben.
Lars___Erik
Norbrygg-medlem
Har mine tvil til at en 3mm plate blir stiv nok med det spennet og den belastningen.
Jeg har lagt treverk 36x98 (3stk) med lengde lik innvendig bredde oppå den nederste glassplaten i skapet. Det har fungert i mange år i det skapet jeg har.
Steinar Huneide
Norbrygg-medlem
Har brukt mye forskjellige plater, nå er det vel ei takplate tror jeg som er skrudd på "beina" i skapet. Skjærer den til som Kloakk, så har jeg to stk 48x48 lekt skrudd mellom plata som tanken står på og ei plate i bunn. Varmekilden er skrudd fast på lektene så den har godt med luft rundt og over seg.
Petter Mandt
Norbrygg-medlem
Polykarbonat har høy strekkfasthet (tensile strength), men er allikevel fleksibel. Glasshyllene (styrket glass) har også nokså høy TS, men er lite fleksible, iom at det har ikke er deformerbart (under vanlige brukstemperaturer)). Det er derfor mulig å kombinere de to, (polykarbonat øverst), hvis man har mange kontaktpunkter/kontaktflate. Men; Som flere nevner over er det mange andre materialer som er mer hensiktsmessige, (kryssfinér, eller andre byggmaterialer). Hvis man ønsker en flate som er enkel å rengjøre går det jo an å kombinere, legge glassplata øverst.
Steinar Huneide
Norbrygg-medlem
Det beste er noe som ikke trekker fukt. Lukter ikke særlig godt av OSB-plater som Verdant hadde trekt godt nedi vertfall..!
Morten Sannerud
Norbrygg-medlem
Kan man gjenbruke belgiske ølflasker fra f.eks Duvel og La Chouffe, eller inneholder disse «ninjagjær» som til evig tid vil hjemsøke og plage?
loebrygg
Norbrygg-medlem
Neida, det skal gå helt fint
Rengjør på vanlig måte
Og i værste falt vill jo det bare påvirke den ene flaska
Daggis
Norbrygg-medlem
Bryggedagen er over og som normalt falt utbyttet voldsomt når jeg bruker mye hvetemalt (~50%). Hvar kvernet alt på 1,8mm som jeg normalt gjør. Må jeg gå opp til større åpning? Det virket som sirkulasjon gikk fint. Ingen antydning til tettning. Har ikke brukt risskall da alt virket gå som det skulle. Noen som har noen visdomsord?
Kloakk
Norbrygg-medlem
Du må vel heller ha mindre åpning vil jeg tro, om du ikke kondisjonerer maltet, kan det være greit å kverne hvetemaltet for seg selv på rundt 0,9mm
Kold Brygg
Moderator
Har også slitt med utbytte på hvete. Men når jeg brygget Wit hadde jeg mye bedre utbytte enn jeg pleier 75% og 83% mot rundt 60% tidligere.
Forskjellen har vært å gjøre som @Kloakk foreslår. Male hveten for seg selv to ganger på 0.9mm.
Juster ned ekstraktpotensialet for hvetemalt i bryggesoftwaren din. Hvis du pleier å treffe ganske greit på meskeeffektiviteten, men har avvik på hvetebrygg, og har tall for flere hvete-brygg, så kan du justere ned hvetemaltet til meskeeffektiviteten i softwaren stemmer med det du målte under de bryggene.
PetterL
Norbrygg-medlem
Også en måte å fikse problemet uten å fikse problemet…
På 1,8mm åpning så renner omtrent hveten igjennom uskada så mindre åpning er en selvfølge. Kverne hveten for seg selv og se på resultatet så ser en fort at åpning må justeres ned for hvete, også for rug.
Ølet blir også «feil» i forhold til oppskrift når du får så dårlig effektivitet på hveten men normal effektivitet på bygg.
Det er absolutt en måte å fikse problemet på uten å fikse problemet ja. Og jeg er enig, man fikser problemet uten å fikse problemet, men man slipper å tenke og jage noe.Også en måte å fikse problemet uten å fikse problemet…
På 1,8mm åpning så renner omtrent hveten igjennom uskada så mindre åpning er en selvfølge. Kverne hveten for seg selv og se på resultatet så ser en fort at åpning må justeres ned for hvete, også for rug.
Ølet blir også «feil» i forhold til oppskrift når du får så dårlig effektivitet på hveten men normal effektivitet på bygg.
Det er bare det at etter alle mine brygg med hvete, og også noe pilsnermalt, så linet det seg absolutt aldri opp..
Enkleste metoden var da å bare forandre på potensielt ekstrakt, i steden for å drive å herje med å finne ut av grunnen, og så måtte jage det potensielle ekstraktet gitt fra produsent. Mye lettere å bare gjøre som vanlig, og forandre på potensialset, bruke litt mer malt.
Dessuten har overflatehastigheten på valsene noe å si. Man fliser opp mye mer ved høy hastighet.
Sist redigert:
Petter Mandt
Norbrygg-medlem
Har noen dumme spørsmål om gasstrykk, sikkert noen har som har lest seg opp på dette, (eller som fulgte bedre enn meg med i fysikktimen/dykkerkurs, .... eller jobber med noe relatert til dette ).
Vi karbonerer gjerne øl fra ... si 8-40 psi, (pounds pr. square inch). La oss si 15 psi som eksempel, som er ganske vanlig. Vanlig atmosfærisk lufttrykk, (pga luftsøylen) er 14.7 psi (?), som vi også kan runde av til 15psi. Men en åpen beholder med øl vil jo dekarboneres (over tid), så betyr dette at det egentlig er ca 30psi trykk, men vi angir trykk CO2 som "positivt trykk over atm trykk)?
Det har vært diskutert mye om åpen fermentering, og feks om visse Saison gjærtyper påvirkes negativt av trykk, (selv om det i saison tilfellet har mer med tilgang på mer oksygen i den diastatiske fasen av gjæringen). Jeg funderte på hvor mye trykk man utsetter gjæringen for når man purger corny kegs med naturlig CO2. Hvis man avrunder høyden til en keg til ca 1/2m, vil da trykket av vesken som skal presses ut bli 0.7psi? Mao veldig liten forskjell.
Og trykket i en gjærlås, som har ... kanskje 2 cm veske, gir 0.028psi, dvs 2 promille av trykket man setter for karbonering, ... eller i og for seg trykkgjæring, (hvis man trykkgjærer på 15psi).
Og hvis man ser tilsvarende, på trykket som oppstår i bunn av (våre) gjæringstanker, som også er ca 1/2m, vil det heller ikke være mer enn ca 0.7psi?
Mens trykket i en kommersiell gjæringstank på 10m ("ølsøyle") vil være 1bar=14psi(?), (mener å huske tommelfingerregeler er at 10m vann =* 1 atm = 1bar =*14psi, (=* : approx).
Men si at man skal sette en keezer i en kjeller, og (of å ta i litt for eksempelets skyld), skal servere øl'et i 4 etg, så må man doble trykket? Men vil ikke da ølet, pga at man har kegen under 30psi serveringstrykk, bli altfor høyt karbonert?
Mulig dette jeg spør om er åpenbart for andre her, eller at jeg har glemt å ta med noe i vurderingene mine, men dette er ihvertfall noe jeg har plundret over tidvis. Setter stor pris på om noen med faglig innsikt har innspill her. På forhånd takk.
Vi karbonerer gjerne øl fra ... si 8-40 psi, (pounds pr. square inch). La oss si 15 psi som eksempel, som er ganske vanlig. Vanlig atmosfærisk lufttrykk, (pga luftsøylen) er 14.7 psi (?), som vi også kan runde av til 15psi. Men en åpen beholder med øl vil jo dekarboneres (over tid), så betyr dette at det egentlig er ca 30psi trykk, men vi angir trykk CO2 som "positivt trykk over atm trykk)?
Det har vært diskutert mye om åpen fermentering, og feks om visse Saison gjærtyper påvirkes negativt av trykk, (selv om det i saison tilfellet har mer med tilgang på mer oksygen i den diastatiske fasen av gjæringen). Jeg funderte på hvor mye trykk man utsetter gjæringen for når man purger corny kegs med naturlig CO2. Hvis man avrunder høyden til en keg til ca 1/2m, vil da trykket av vesken som skal presses ut bli 0.7psi? Mao veldig liten forskjell.
Og trykket i en gjærlås, som har ... kanskje 2 cm veske, gir 0.028psi, dvs 2 promille av trykket man setter for karbonering, ... eller i og for seg trykkgjæring, (hvis man trykkgjærer på 15psi).
Og hvis man ser tilsvarende, på trykket som oppstår i bunn av (våre) gjæringstanker, som også er ca 1/2m, vil det heller ikke være mer enn ca 0.7psi?
Mens trykket i en kommersiell gjæringstank på 10m ("ølsøyle") vil være 1bar=14psi(?), (mener å huske tommelfingerregeler er at 10m vann =* 1 atm = 1bar =*14psi, (=* : approx).
Men si at man skal sette en keezer i en kjeller, og (of å ta i litt for eksempelets skyld), skal servere øl'et i 4 etg, så må man doble trykket? Men vil ikke da ølet, pga at man har kegen under 30psi serveringstrykk, bli altfor høyt karbonert?
Mulig dette jeg spør om er åpenbart for andre her, eller at jeg har glemt å ta med noe i vurderingene mine, men dette er ihvertfall noe jeg har plundret over tidvis. Setter stor pris på om noen med faglig innsikt har innspill her. På forhånd takk.
Similar threads
