Tråden for dumme spørsmål.

Jeg glemte å kaldkrasje siste pilsen min og det synes, litt for hazy etter 60dager kaldt.
Er det gelatin inn gass-posten som gjelder for meg nå?
Koke opp en 1dl, røre inn en t-skje pulver. Så har jeg en 10ml sprøyte, holder det med ett skudd av den? :)
Husk å slippe ut trykk før operasjonen :)
 
Tenker å brygge en split batch IPA/APA og NEIPA i morgen kveld.
Hvis jeg
1. mesker inn for 30l IPA,
2. mesker i 40 min
3 a: (IPA) trekker ut 15 l som jeg koker separat, og samtidig
3 b: (NEIPA): tilsetter hvete(&ev havre) samt vann i resten av mesken, og mesker nye 40min, og sparger,
aå vil hveten konvertere? Det er jo fortsatt naturerte(?) enzymer i mesken?
 
Beta amylase kan være eller være i ferd med å bli oppbrukt etter så lang tid. Det kan nok gå men jeg ville ha tilsatt litt pilsmalt sammen med hveten. Er hveten i form av hvetemalt går det fint
 
Beta amylase kan være eller være i ferd med å bli oppbrukt etter så lang tid. Det kan nok gå men jeg ville ha tilsatt litt pilsmalt sammen med hveten. Er hveten i form av hvetemalt går det fint
Jeg har problemer med å forstå at enzymene skal bli «brukt opp»? Ett enzym er en biologisk katalysator. En katalysator brukes ikke opp, (den bidrar til en kjemisk prosess, uten at molekylet endrer seg). Enzymer kan denatureres pga varme, men jeg forstår ikke hvordan tidsaspektet kan spille inn. Men her er det nok noe jeg har misforstått, (det var jo derfor jeg postet OP under «dumme spørsmål» :p
 
Kanskje oppbrukt er feil ord. Mener jeg leste at aktiviteten avtok mye etter en viss tid. Husker ikke kilden og vet ikke hvorfor så en test eller dypere studier behøves :)
 
Kanskje oppbrukt er feil ord. Mener jeg leste at aktiviteten avtok mye etter en viss tid. Husker ikke kilden og vet ikke hvorfor så en test eller dypere studier behøves :)
Da får jeg vel bare melde meg til tjeneste, og forsøke dette (som beskrevet over) :D
Det er jo en ting som taler for at du har rett, (at enzymene blir «brukt opp», i mangel på et bedre begrep..);
- Hvis enzymer er «ekte» katalytter, (og dermed ikke endres i prosessen), burde malt med lav distatisk kraft kunne konverteres som annen malt bare man mesker lenge nok, (feks over natta). Men slik er det jo ikke.
Men det kan jo også være pga at begrepet «diastatisk kraft» ikke tilsvarer mengde (alpha/beta)-amylase, men heller type amylase, (dvs at det finnes undergrupper innen alphaamylase, (og betaamylase). Eller at «diastatisk kraft» peker på maltets evne til å kunne konverteres av den type amylase malten inneholder.
 
Palmer sier ( How To brew): "The specific rate of both activity and denaturing for beta amylase will depend on the particular malt and mashing conditions, but as an example, it has been shown that in typical brewery mashing conditions the initial level of beta-amylase activity was reduced by 75% after 30 min. at 149°F (65°C) and by 90% of its original activity after 60 min."
 
Palmer sier ( How To brew): "The specific rate of both activity and denaturing for beta amylase will depend on the particular malt and mashing conditions, but as an example, it has been shown that in typical brewery mashing conditions the initial level of beta-amylase activity was reduced by 75% after 30 min. at 149°F (65°C) and by 90% of its original activity after 60 min."
Ja, men er det (reduksjon i effekt) grunnet at mesteparten av «jobben er gjort», (maltenstivelse er konvertert til maltsukker), eller at amylasen er «brukt opp», (denaturert). Vel, det er vel mest sannsynlig en kombinasjon, og utifra det Palmer (be)skriver, så denatureres amylasen selv på vanlig mesketemperaturer … så tid er da en faktor.
Så løsningen på mitt behov er vel da å tappe av etter ca 15 min, og blande inn hveten da. Og la hver mesk (/vørter) konvertere videre hver for seg(?)

Edit: «The enzyme exhibited remarkable stability up to 70°C with tendency to aggregate at higher temperature.». Hmm.
 
Sist redigert:
Ja, men er det (reduksjon i effekt) grunnet at mesteparten av «jobben er gjort», (maltenstivelse er konvertert til maltsukker), eller at amylasen er «brukt opp», (denaturert). Vel, det er vel mest sannsynlig en kombinasjon, og utifra det Palmer (be)skriver, så denatureres amylasen selv på vanlig mesketemperaturer … så tid er da en faktor.
Så løsningen på mitt behov er vel da å tappe av etter ca 15 min, og blande inn hveten da. Og la hver mesk (/vørter) konvertere videre hver for seg(?)

Edit: «The enzyme exhibited remarkable stability up to 70°C with tendency to aggregate at higher temperature.». Hmm.
Den studien gjaldt alfa-amylase. Den er langt seigere enn beta-amylasen, og tåler langt høyere temperaturer. Beta-amylasen starter å brytes ned ved rundt 65 grader, men det skjer ikke umiddelbart. Etter 40 minutter vil det likevel ikke være mye igjen. Skal du prøve det du foreslår, bør du nok ikke gå over 63 grader; da vil det muligens kunne funke.

At enzymer er katalysatorer, og altså ikke endres i de reaksjonene de fremmer, betyr ikke at de har evig "liv". Men jeg veit ikke noe om hvor lenge de kan fortsette å fungere ved lavere temperaturer.

Hadde jeg vært deg, hadde jeg løst problemet ved å bruke hvetemalt. Det gir nøyaktig like fin - eller bedre - tåke enn råfrukt. Og mer smak:).
 
Den studien gjaldt alfa-amylase. Den er langt seigere enn beta-amylasen, og tåler langt høyere temperaturer. Beta-amylasen starter å brytes ned ved rundt 65 grader, men det skjer ikke umiddelbart. Etter 40 minutter vil det likevel ikke være mye igjen. Skal du prøve det du foreslår, bør du nok ikke gå over 63 grader; da vil det muligens kunne funke.

At enzymer er katalysatorer, og altså ikke endres i de reaksjonene de fremmer, betyr ikke at de har evig "liv". Men jeg veit ikke noe om hvor lenge de kan fortsette å fungere ved lavere temperaturer.

Hadde jeg vært deg, hadde jeg løst problemet ved å bruke hvetemalt. Det gir nøyaktig like fin - eller bedre - tåke enn råfrukt. Og mer smak:).
Ja, jeg planla å bruke hvetemalt, var ikke tydelig på det i OP.
Så jeg antar følgende vil funke:
Meske i 20min@63C, trekke av 15l for IPA
Tilsette mesken noen hundre gram diastatisk malt, hvetemalt, og ev annen råfrukt, (er litt skeptisk til havre pga av mangan, foretrekker rug for fylde).
Meske videre 30 min, så heve temp, (stegmesk), mens avtrekket fortsetter å konvertere (på ca 63C).
Sette IPA til kok.
Skylle masken, sette NEIPA til kok.
…. ?
 
Skjønner ikke helt poenget...
Du mesker uansett 2 * 40 minutter. Hvorfor brygger du ikke bare to 'vanlige' brygg @ 40 min?
 
Dette er nok et dumt spørsmål...
Jeg har lyst å prøve meg på noe belgisk, men mener å huske at det er noen belgiske gjærtyper som er "umulig" å bli kvitt i ettertid, at de overtar gjæringskaret. Stemmer det, og isåfall hvilke typer?
 
Ja, jeg planla å bruke hvetemalt, var ikke tydelig på det i OP.
Så jeg antar følgende vil funke:
Meske i 20min@63C, trekke av 15l for IPA
Tilsette mesken noen hundre gram diastatisk malt, hvetemalt, og ev annen råfrukt, (er litt skeptisk til havre pga av mangan, foretrekker rug for fylde).
Meske videre 30 min, så heve temp, (stegmesk), mens avtrekket fortsetter å konvertere (på ca 63C).
Sette IPA til kok.
Skylle masken, sette NEIPA til kok.
…. ?
Veit at mangan skal skape oksidering, men har ikke merka at havre har forsårsake problemer, sjøl den visstnok har et visst innhiold av mangan. Har brukt en del Naked Golden Oats, og det blir godt, synes jeg. (Det er malt, ikke råfrukt.)
 
Dette er nok et dumt spørsmål...
Jeg har lyst å prøve meg på noe belgisk, men mener å huske at det er noen belgiske gjærtyper som er "umulig" å bli kvitt i ettertid, at de overtar gjæringskaret. Stemmer det, og isåfall hvilke typer?
Er vel diastaticus du tenker på?

Ikke bruk Belle saison, den er ikke god synes jeg.
Jeg skal ikke si noe om smak, men jeg innbiller meg at Belle kanskje er den man skal være mest forsiktig med. Men forøvrig skal det ikke være noe problem så lenge man har gode reingjøringsrutiner. Det kan eventuelt være en ide å reservere et gjæringskar for disse gjærtypene. Plastbøtter, som lett får riper, er vel spesielt utsatte, så om du bruker slike, er et eget kar verdt å overveie.

All saison-gjær er diastaticus, med unntak av Lallemands Farmhouse - som jeg har inntrykk av at flere har vært godt fornøyd med. (Trur det meste er med i denne tråden: https://forum.norbrygg.no/threads/gjaertyper-med-bekreftede-diastaticus-gener.39441/ .)

Om det ikke er sasion du skal brygge, er det flere fine ikke-diastaticus-typer å velge mellom. Lallemands Abbaye (opprinelsen skal være Chimay) er et utmerka tørrgjæralternativ.
 
Sist redigert:
Veit at mangan skal skape oksidering, men har ikke merka at havre har forsårsake problemer, sjøl den visstnok har et visst innhiold av mangan. Har brukt en del Naked Golden Oats, og det blir godt, synes jeg. (Det er malt, ikke råfrukt.)
Ja, malt har lavere innhold av mangan enn (tilsvarende) råfrukt, har jeg lest.
 
Tilbake
Topp