Tråden for dumme spørsmål.

Ja, men er det (reduksjon i effekt) grunnet at mesteparten av «jobben er gjort», (maltenstivelse er konvertert til maltsukker), eller at amylasen er «brukt opp», (denaturert). Vel, det er vel mest sannsynlig en kombinasjon, og utifra det Palmer (be)skriver, så denatureres amylasen selv på vanlig mesketemperaturer … så tid er da en faktor.
Så løsningen på mitt behov er vel da å tappe av etter ca 15 min, og blande inn hveten da. Og la hver mesk (/vørter) konvertere videre hver for seg(?)

Edit: «The enzyme exhibited remarkable stability up to 70°C with tendency to aggregate at higher temperature.». Hmm.
Den studien gjaldt alfa-amylase. Den er langt seigere enn beta-amylasen, og tåler langt høyere temperaturer. Beta-amylasen starter å brytes ned ved rundt 65 grader, men det skjer ikke umiddelbart. Etter 40 minutter vil det likevel ikke være mye igjen. Skal du prøve det du foreslår, bør du nok ikke gå over 63 grader; da vil det muligens kunne funke.

At enzymer er katalysatorer, og altså ikke endres i de reaksjonene de fremmer, betyr ikke at de har evig "liv". Men jeg veit ikke noe om hvor lenge de kan fortsette å fungere ved lavere temperaturer.

Hadde jeg vært deg, hadde jeg løst problemet ved å bruke hvetemalt. Det gir nøyaktig like fin - eller bedre - tåke enn råfrukt. Og mer smak:).
 
Den studien gjaldt alfa-amylase. Den er langt seigere enn beta-amylasen, og tåler langt høyere temperaturer. Beta-amylasen starter å brytes ned ved rundt 65 grader, men det skjer ikke umiddelbart. Etter 40 minutter vil det likevel ikke være mye igjen. Skal du prøve det du foreslår, bør du nok ikke gå over 63 grader; da vil det muligens kunne funke.

At enzymer er katalysatorer, og altså ikke endres i de reaksjonene de fremmer, betyr ikke at de har evig "liv". Men jeg veit ikke noe om hvor lenge de kan fortsette å fungere ved lavere temperaturer.

Hadde jeg vært deg, hadde jeg løst problemet ved å bruke hvetemalt. Det gir nøyaktig like fin - eller bedre - tåke enn råfrukt. Og mer smak:).
Ja, jeg planla å bruke hvetemalt, var ikke tydelig på det i OP.
Så jeg antar følgende vil funke:
Meske i 20min@63C, trekke av 15l for IPA
Tilsette mesken noen hundre gram diastatisk malt, hvetemalt, og ev annen råfrukt, (er litt skeptisk til havre pga av mangan, foretrekker rug for fylde).
Meske videre 30 min, så heve temp, (stegmesk), mens avtrekket fortsetter å konvertere (på ca 63C).
Sette IPA til kok.
Skylle masken, sette NEIPA til kok.
…. ?
 
Skjønner ikke helt poenget...
Du mesker uansett 2 * 40 minutter. Hvorfor brygger du ikke bare to 'vanlige' brygg @ 40 min?
 
Dette er nok et dumt spørsmål...
Jeg har lyst å prøve meg på noe belgisk, men mener å huske at det er noen belgiske gjærtyper som er "umulig" å bli kvitt i ettertid, at de overtar gjæringskaret. Stemmer det, og isåfall hvilke typer?
 
Ja, jeg planla å bruke hvetemalt, var ikke tydelig på det i OP.
Så jeg antar følgende vil funke:
Meske i 20min@63C, trekke av 15l for IPA
Tilsette mesken noen hundre gram diastatisk malt, hvetemalt, og ev annen råfrukt, (er litt skeptisk til havre pga av mangan, foretrekker rug for fylde).
Meske videre 30 min, så heve temp, (stegmesk), mens avtrekket fortsetter å konvertere (på ca 63C).
Sette IPA til kok.
Skylle masken, sette NEIPA til kok.
…. ?
Veit at mangan skal skape oksidering, men har ikke merka at havre har forsårsake problemer, sjøl den visstnok har et visst innhiold av mangan. Har brukt en del Naked Golden Oats, og det blir godt, synes jeg. (Det er malt, ikke råfrukt.)
 
Dette er nok et dumt spørsmål...
Jeg har lyst å prøve meg på noe belgisk, men mener å huske at det er noen belgiske gjærtyper som er "umulig" å bli kvitt i ettertid, at de overtar gjæringskaret. Stemmer det, og isåfall hvilke typer?
Er vel diastaticus du tenker på?

Ikke bruk Belle saison, den er ikke god synes jeg.
Jeg skal ikke si noe om smak, men jeg innbiller meg at Belle kanskje er den man skal være mest forsiktig med. Men forøvrig skal det ikke være noe problem så lenge man har gode reingjøringsrutiner. Det kan eventuelt være en ide å reservere et gjæringskar for disse gjærtypene. Plastbøtter, som lett får riper, er vel spesielt utsatte, så om du bruker slike, er et eget kar verdt å overveie.

All saison-gjær er diastaticus, med unntak av Lallemands Farmhouse - som jeg har inntrykk av at flere har vært godt fornøyd med. (Trur det meste er med i denne tråden: https://forum.norbrygg.no/threads/gjaertyper-med-bekreftede-diastaticus-gener.39441/ .)

Om det ikke er sasion du skal brygge, er det flere fine ikke-diastaticus-typer å velge mellom. Lallemands Abbaye (opprinelsen skal være Chimay) er et utmerka tørrgjæralternativ.
 
Sist redigert:
Veit at mangan skal skape oksidering, men har ikke merka at havre har forsårsake problemer, sjøl den visstnok har et visst innhiold av mangan. Har brukt en del Naked Golden Oats, og det blir godt, synes jeg. (Det er malt, ikke råfrukt.)
Ja, malt har lavere innhold av mangan enn (tilsvarende) råfrukt, har jeg lest.
 
Et nytt dumt spørsmål fra meg: Jeg har overgjæret øl i noen år nå, av praktiske årsaker, og har lyst til å prøve noe nytt. Jeg har plassmangel og innkjøp av dedikert kjøleskap for å gjære på 10° er ikke noe fruen går med på Finnes det andre gode og praktiske løsninger for kaldgjæring?
 
Et nytt dumt spørsmål fra meg: Jeg har overgjæret øl i noen år nå, av praktiske årsaker, og har lyst til å prøve noe nytt. Jeg har plassmangel og innkjøp av dedikert kjøleskap for å gjære på 10° er ikke noe fruen går med på Finnes det andre gode og praktiske løsninger for kaldgjæring?
Ikke noe som ikke er dyrere enn det kjøleskapet du ikke får kona med på. Men du behøver ikke gjære kaldt for å brygge f.eks. en god pils. Flere av de vanlige lagergjærene - men ikke alle - kan gjæres på ale-temperatur. Mest kjent for det er Fermentis w-34/70. Og nå har Lallemand kommet med en ny lagergjærtype (en helt ny hybrid av eubayanus og cerevisiae) som er ment for varmgjæring, Novalager.

Sjekk hva @Holmentoppen har funnet ut: https://forum.norbrygg.no/threads/test-av-torrgjaer-for-varmgjaering-av-lagere.45529/
 
Ikke noe som ikke er dyrere enn det kjøleskapet du ikke får kona med på. Men du behøver ikke gjære kaldt for å brygge f.eks. en god pils. Flere av de vanlige lagergjærene - men ikke alle - kan gjæres på ale-temperatur. Mest kjent for det er Fermentis w-34/70. Og nå har Lallemand kommet med en ny lagergjærtype (en helt ny hybrid av eubayanus og cerevisiae) som er ment for varmgjæring, Novalager.

Sjekk hva @Holmentoppen har funnet ut: https://forum.norbrygg.no/threads/test-av-torrgjaer-for-varmgjaering-av-lagere.45529/
Spennende! Takk for tips! Dette får kanskje bli den midlertidige løsningen til kidsa flytter ut og det blir plass til et ekstra kjøleskap
 
Tilbake
Topp