Tråden for dumme spørsmål.

Så vidt jeg har forstått det svekker det gjærens evne til å bryte ned maltose og andre lengre sukkerarter.
 
Hva tenker du på her? Malt(ekstrakt) inneholder ca 60% disakkarider, hvorav mesteparten maltose, 10-15% monosakkarider og resten er mer komplekse sukkerarter.
 
Refraktometer måling blir påvirket av ethanol, i følge kalkulator ligger din slutt gravity nærmere 1.023-24. Du kan bruke refraktometer men du må huske å justere FG (final gravity). Du kan også sammenligne hva du får på hydrometer med refraktometer for å få korreksjonsverdi.

Med høy mesketempertur (66/67+) medfører at du blir sittende igjen med en del ugjærbar maltsukker.

Oppskriften sa 67 grader. Tror ikke jeg var noe særlig over det noen gang? Så det betyr at det ikke er noe galt med gjæringen likevel? Takk for svar!
 
Hva tenker du på her? Malt(ekstrakt) inneholder ca 60% disakkarider, hvorav mesteparten maltose, 10-15% monosakkarider og resten er mer komplekse sukkerarter.
Tenker på om det kan ha noe å si hvor mye ugjærbart sukker for eksempel den inneholder. Man får jo maltekstrakt som inneholder litt forskjellige mengder av de forskjellige sukkerertene vel? Hvis gjæren er såpass selektiv og "venner seg til" å bare spise det letteste og siden ikke vil ha noe annet så skulle man jo tro at det gjelder alle sukkerarter? Eller er det helt likegyldig hva slags vørter man ender opp med? Mørk, lys mye eller lite gjærbart sukker?
 
Lys vs mørk spiller ingen rolle. Bruker du DME/LME basert på maltet bygg er tallene ca. som jeg nevnte ovenfor, eventueller forskjeller er neglisjèbare.
 
Ved mitt første brygg gjæret jeg ved en ganske høy temperatur, og fikk veldig god utgjæring. Jeg fikk da tips om å gjære ved en lavere temperatur for å unngå fuselproduksjon. Ved mitt andre brygg gjæret jeg ved et uhell ved en ganske lav temperatur (15-16 grader i 5 dager før jeg fikk økt den til 21), og endre opp på FG 1.015, mao noe over forventet FG på 1.010. Den 27. september brygget jeg en Red Ale med denne gjæren. Jeg pitchet uten å rehydrere ved 16,5 grader og lot dunken stå i 18 grader til stormgjæringen var over (ca 3-4 dager). Deretter økte jeg temperaturen til 20-21 grader, men opplevde minimal aktivitet i gjærlåsen. For et par dager siden målte jeg SG, og den var da 1.021, noe som er alt for høyt. Jeg økte da temperaturen til 23-24 grader, og det har nå boblet noen ganger i minuttet siden da. Det kan med andre ord se ut til at jeg får dårlig utgjæring om jeg gjærer ved en lav temperatur, selv om det er innenfor området for gjæren. Noen tanker?
 
Egne erfaringer tilsier at det er skummelt å gå så lavt i starten. Hvis du dessuten har litt lite gjær - og det å strø gjæren rett i dunken er vel jamngodt med underpitching - og heller ikke får tilsatt optimalt med oksygen, noe du trenger ren oksygen for å få til, blir resultatet gjerne dårlig utgjæring. Nå er andre faktorer viktige også: så som mesketemperatur og maltkomposisjon, men gjærmengde og oksygen er kanskje viktigst.
 
Ved mitt første brygg gjæret jeg ved en ganske høy temperatur, og fikk veldig god utgjæring. Jeg fikk da tips om å gjære ved en lavere temperatur for å unngå fuselproduksjon. Ved mitt andre brygg gjæret jeg ved et uhell ved en ganske lav temperatur (15-16 grader i 5 dager før jeg fikk økt den til 21), og endre opp på FG 1.015, mao noe over forventet FG på 1.010. Den 27. september brygget jeg en Red Ale med denne gjæren. Jeg pitchet uten å rehydrere ved 16,5 grader og lot dunken stå i 18 grader til stormgjæringen var over (ca 3-4 dager). Deretter økte jeg temperaturen til 20-21 grader, men opplevde minimal aktivitet i gjærlåsen. For et par dager siden målte jeg SG, og den var da 1.021, noe som er alt for høyt. Jeg økte da temperaturen til 23-24 grader, og det har nå boblet noen ganger i minuttet siden da. Det kan med andre ord se ut til at jeg får dårlig utgjæring om jeg gjærer ved en lav temperatur, selv om det er innenfor området for gjæren. Noen tanker?

Det er flere faktorer som spiller inn på hva endelig gravity havner på. Mesketemperatur og OG er viktige. Ved høy mesketemperatur blir mer av stivelsen omdannet til dextriner som gjæren ikke klarer å fordøye. Dette gir et søtere og fyldigere øl som kan være ønskelig. Høy OG gir mye etanol i slutten av gjæringsperioden, og noen typer gjær har dårligere alkoholtåleranse enn andre. Jeg tror at gjæring litt under optimal temperatur ikke får gjæringen til å stoppe men heller bruke lengre tid. Det er sikkert flere her som har fått seg en overraskelse etter brygget er satt på flaske. Så stiger temperaturen litt og så har du mye søl i "øl kjelleren" for korken ikke klarte å holde på trykket.
 
Mesket på 66 grader, samme som mine to første brygg. OG på mine tre brygg var henholdsvis 1.063, 1.065 og 1.053. OG på den siste ble bevisst litt lavere enn forventet (1.055-1.60) pga. at jeg brukte litt ekstra skyllevann for å få litt mer øl. :)
 
Jeg skal spise sushi (for første gang ) i morgen (restaurant). Noen som har noen drikketips. Tenker i utgangspunktet øl.
 
Skal bygge om et kjellerrom til et fashionabelt bryggerom nå.. Hurra for tålmodige samboere!

Noen tips på vifte? Har ventil rett ut til fri natur.

Hvor mye strøm trenger jeg? - Har BB60 nå, skal oppgradere til 50L herms etterhvert..
 
Skal bygge om et kjellerrom til et fashionabelt bryggerom nå.. Hurra for tålmodige samboere!

Noen tips på vifte? Har ventil rett ut til fri natur.

Hvor mye strøm trenger jeg? - Har BB60 nå, skal oppgradere til 50L herms etterhvert..

Jeg har fått en kraftig rull på trappen av en elektriker som jeg skal grave ned til min nye garasje. Han sa jeg måtte ha 3 fas 32 amp minimum skulle jeg koke kjapt. Da klarer jeg 15 kw på en gang. 2x7,5kw. Vet ikke om det hjelper deg noe?
 
Tre hva jeg kaller enkeltfasede kurser a 16A er vel ganske så likt hva du får ut av en trefaset 32A kurs.
Tror det er noe slikt jeg er blitt forklart av strømproffene her på forumet.
 
Tilbake
Topp