Det ville vel være litt drøyt av meg å si at jeg ikke tror på den erfaringa du gjorde. Men jeg er stadig like skeptisk til forklaringa

.
At det skulle ha med enzymaktiviteten å gjøre, virker helt urimelig. Enzymene er ekstremt spesialiserte proteinmolekyler. De gjør én ting, og bare den; de klipper i stykker stivelsesmolekyler. Og resultatet til slutt blir
ett bestemt forhold mellom de ulike sukkerartene. Det kan ikke skape kompleksitet. Eller jeg ser ikke hvordan det skulle kunne gjøre det, i alle fall.
Litt drodling:
Da må forklaringa være at det foregår ulike prosesser som danner ulike smaksstoffer ved de ulike temperaturene - sjøl om de ligger tett ved hverandre. Eller kanskje heller at mengden av ulike stoffer varierer mye med små temperaturforskjeller. Eller begge deler.
Men det virker også merkelig. Da skulle du få merkbart ulike øl om du mesker på 66 og 67 grader. Og uten å ha gjort noe for å teste det, så tviler jeg likevel ganske sterkt på at det er sånn.
Nå har jeg null peiling på hva slags smaksstoffdannende prosesser som foregår under meskinga. Men jeg er sabla nysgjerrig på hvilke som eventuelt skulle være så temperaturfølsomme at de skulle kunne forklare det du beskriver. Finnes det et svar, skal jeg legge meg totalt flat når det gjelder diskusjonen om vitsen ved å kunne holde en veldig stabil temperatur i hele mesken, for det ville åpne ganske svære muligheter til å skape en bestemt smak i ølet - eller kanskje heller til å skreddersy smaken.