Hva kan jeg si ut over det jeg har sagt allerede? Enkeltsteg -> Jeg var ikke fornøyd med smaken. Flersteg -> Fornøyd. Da blir det likegyldig for meg hva forskning sier.
Tråden for dumme spørsmål.
- Trådstarter 1Morten
- Startdato
Anekdotisk bevisføring – Wikipedia
Når man bruker plater burde de ligge i kaldt vann først, de går ikke i oppløsning, men blir myke. Så koke vann og kjøle ned til 65ish grader. Klemmer så mye kaldt vann som mulig ut av platene og løser de opp i vannet.
Jeg bruker 2 plater på 70ml(det er plassen i sprøyta jeg bruker) og gjør det samme som nevnt, en ball lock med en slangebit som sprøyta passer inn i. Lufter mesteparten av CO2 gjennom sikkerhetsventil og siste rest igjenom ball lock så jeg ikke dytter inn O2 sammen med gelatinen.
Jeg kjenner begrepet godt, og har også brukt det om Brulosofi-exbeerimentene. Jeg har ikke sagt at dette jeg opplever gjelder i noe generelt tilfelle. Det gjelder for min prosess, mine oppskrifter og min gane.Anekdotisk bevisføring – Wikipedia
no.wikipedia.org
Et anekdotisk bevis er ikke noe man kan generalisere fra. I logikk snakker man om at noe eksisterer og at noe gjelder for alle tilfeller. Et anekdotisk bevis er et bevis i betydningen at noe eksisterer, men ikke noe bevis for alle tilfeller. Vitenskapelig forskning er ofte systematisk og kan ofte si noe om sannsynlighet for at noe skjer. Men også dette kan misbrukes. Selv om noe skjer ofte, så krever det utrolig mye logisk sett for å si at det alltid gjelder. Det er her anekdotiske bevis kommer inn. De viser at noe IKKE gjelder for alle tilfeller, og motbeviser påstanden om at noe alltid gjelder. Men de sier ingenting om hvor ofte noe forekommer, hvilke forutsetninger som avgrenser eller lignende som er viktig for vitenskapelig forskning.
Det er lett å bevise at noe ikke alltid gjelder:
Påstand: Alle hus er hvite. Anekdotisk bevis brukt riktig for å motbevise: Se, et rødt hus, altså er ikke alle hus hvite.
Dette viser også hvor vanskelig det er å bevise at noe gjelder for alle tilfeller.
Men anekdotiske bevis feiler for å etablere generelle regler eller motbevise generelle regler med unntak:
Påstand: De aller fleste hus er hvite. Anekdotisk bevis brukt feil: Se, et rødt hus.
Men etablerte sannheter er litt artige. Man vet ofte ikke helt hvor de kommer fra, eller de er bare delvis begrunnet. Lenge var det slik at man alltid skulle stikke om til sekundært gjæringskar etter stormgjæring for å unngå autolyse i gjæren som hadde bunnfelt. Det viste seg etterhvert at risikoen for å introdusere oksydering i øl var stor på denne måten, samtidig som autolyse ikke er en faktor i det tidsperspektivet gjæring av øl foregår. Og her kan man jo si at alle gjør det og får godt øl, så derfor virker omstikking til sekundært gjæringskar. Sånn sett kan man også se tilfeller der folk gjør noe som normalt ikke gjør skade og tror det har en positiv effekt, men som er unødvendig i de aller fleste tilfeller (men skal du langtidsmodne på eikefat, så snakker vi om et tilfelle der du ikke vil ha med gjær på grunn av muligheten for autolyse).
Logikk er i sin natur nærmest matematisk absolutt. Men vitenskap er ofte en øvelse i sannsynlighet og avgrensning av gyldighetsområde, fordi det er så vanskelig å bevise at noe alltid er gyldig.
For å vende tilbake til mitt tilfelle: Jeg hevder at jeg opplever at flerstegsmesk gir et mer komplekst smaksbilde i sluttproduktet for noen av mine oppskrifter (de jeg har forsøkt ulike meskeskjemaer på), med mitt utstyr, mine råvarer og etter min smak. Det er selvsagt mulige feilkilder: Det kan være innbilning, men det er etter min mening ikke slik når noe går på tvers av forventning, som f.eks. når jeg ble skuffet over ølet fra Grainfather og søkte forbedring, det er større sjanse for at forbedringen er innbilning, i så måte. Det kan være at jeg har endret på andre deler av prosessen/råvarene uten å tenke over det. F.eks. kan maltknusingen være annerledes. En råvare kan ha endret karakter med ny batch etc. Jeg kan ha gjort "noe" i selve bryggeprosessen uten å tenke over det. Kanskje skyllevannet hadde litt annen temperatur. Kanskje rørte jeg mer/mindre i deler av meskeprosessen osv.
Uansett er det jeg VET at endret seg altså meskeskjemaet, fra enkeltsteg til flersteg. Og jeg opplevde det som en forbedring. Den enkle, kjedelige smaken ble såvidt jeg kan bedømme erstattet av en noe mer kompleks, mer interessant smak. Ikke noen enorm forskjell, men nok til at jeg opplevde en forbedring mot det målet jeg ønsket. Det er en anekdote, men jeg har ikke opplevd den kjedelige endimensjonaliteten etter at jeg gikk over til flerstegsmesk. Så da forblir jeg der. Det kan være andre grunner, men jeg taper ikke tid og bruker ikke mer arbeid på dette sammenlignet med enkeltsteg, og jeg er fornøyd med sluttresultatet. Så da blir mitt spørsmål heller hvorfor jeg ikke skal gjøre dette. Jeg klarer ikke å finne en eneste ulempe.
Sist redigert:
Marius K.
Norbrygg-medlem
Jeg burde kanskje presisert det enda bedre at jeg skal bruke pulver
Metoden du benytter der for tilsetting (sprøyte og ball lock) var det samme jeg gjorde når jeg tilsatte (som eneste gang) gelatin på fat (brukte da en ferdigblanding kjøpt på den lokale bryggesjappa - uten at jeg synes den var særlig effektiv). Metoden funket fint den, men nå tenker jeg å tilsette det i gjæringskaret i stede. Har mulighet for å gjøre det enkelt oksygenfritt der, også slipper jeg da å dra med bunnfallet over på fatet på samme måte
Cascade
Norbrygg-medlem
Jeg har også en pils på Fermzillan, straks klar for CC. Har klødd meg i pæra hvordan tilsette gelatin uten å stikke om til et nytt kar.
Jeg bruker lukket overføring til fat, er sprøyte på ballock det beste her da? Hvordan får du det til på Spike @Marius K. ?
1. t-skje pulver i 1dl nok på 20l.?
Jeg bruker lukket overføring til fat, er sprøyte på ballock det beste her da? Hvordan får du det til på Spike @Marius K. ?
1. t-skje pulver i 1dl nok på 20l.?
Marius K.
Norbrygg-medlem
Skal du tilsette rett i fatet er sprøyte på ball lock en god løsning mtp. oksygen.
Jeg har en 1.5" TC port på toppen hvor jeg har en butterfly ventil. Jeg tenkte sette et siktglass på der som jeg hiver gelatin i. Purger med CO2 og åpner butterfly for å slippe ned i gjæringskaret.
Slik jeg har forstått det skal 1ts pulver i 1 dl vann være tilstrekkelig til 20-25 liter øl.
Med fermzillaen kan jo enkelt bruke ball lock og sprøyte, men trykket i tanken må muligens reduseres.
Finn Berger
Moderator
Det er absolutt ingen grunn til at du ikke skal gjøre det du gjør
. Du får det ølet du ønsker deg gjennom å brygge på den måten du gjør, og da ville det være litt irrasjonelt å endre på det.Men det er alltid litt trøblete å forholde seg til andres meninger om hvordan noe henger sammen, basert på egne erfaringer og uten støtte i anerkjent, etablert viten. Vi kan selvfølgelig si at det er fint; det gjelder for deg osv.. Men det er egentlig en litt lurvete og lettvint utvei.
Du påstår at flerstegsmesk - hvilke steg snakker vi egentlig om, forresten? - skaper et mer komplekst øl i ditt bryggeri. Hvis det er sant, må det nesten gjøre det hos andre, også, uavhengig av system. Hvis det ikke gjør det, tar du faktisk feil - og du må lete etter andre forklaringer på det du opplever. Det er sånn vitenskap fungerer, og jeg er ikke i stand til å se at det finnes noen gyldig alternativ vei til å etablere sannhet.
Jeg stoler på deg - og på andre - på den måten at jeg ikke tviler på at du subjektivt opplever det du opplever. Men jeg tror ikke et øyeblikk på forklaringa. Jeg synes den virker helt urimelig. Men jeg kan ikke si at jeg veit at den er feil, og jeg må nesten være åpen for å bli overbevist om at du likevel har rett. Nå tror jeg kanskje at det er sånn at de sikre kunnskapene som skal til for å avgjøre dette endelig, ikke finnes, og sånn sett kommer vi ikke videre. Det er i alle fall ingen grunn til å fortsette å diskutere det ut fra det kunnskapsgrunnlaget vi har.
Jeg håper ingen blir fornærma over den holdninga jeg har til de ulike mer eller mindre private oppfatningene de har av hva som gjør ølet deres godt - eller dårlig, for den sakens skyld. Jeg er nøyaktig like skeptisk til en del av mine egne antakelser. Vi er nødt til å basere mye av det vi gjør på tro - i brygginginga som ellers i livet - men da er det greit at vi innser at det er nettopp det vi gjør.
Samtidig mener vi noe. Vi kan ikke la være å mene noe sjøl om vi ikke kan si vi veit at det er sånn. Jeg er glad i begrepet rimelig. Det gir meg muligheten til å mene noe der det ikke er mulig å være sikker. Jeg tror f.eks. ikke på Gud, og jeg kjenner meg sikker på den troen. Det er selvfølgelig ikke mulig å vite noe sånt; jeg har bare kommet fram til at de forestillingene som presenteres om en gud, er urimelige. På den samme måten tror jeg ikke på dekoksjon. Jeg har ikke opplevd at den gjør noe med ølet mitt, og jeg finner det ikke rimelig ut fra det jeg har av kunnskaper å tro at den kunne gjøre det. Men jeg er mindre sikker på det - tilstrekkelig usikker til at jeg nok kommer til å prøve igjen.
Jeg tror jeg avslutter det her. Ikke fordi diskusjonen ikke er interessant. Ikke fordi jeg har blitt støtt eller møtt med urimelige argumenter. Ikke fordi jeg føler noe er tapt, vunnet eller avgjort.
Jeg avslutter fordi jeg ikke har noe å legge til. Jeg er klar over at det finnes andre mulige forklaringer (jeg har selv foreslått noen mulige alternativer), men jeg har ikke klart å få noen til å endre mening eller se muligheten jeg mener kan være der i multistegmesk, og heller ikke fått noen gode forslag til andre forklaringsmodeller. Så lenge jeg brygger sånn jeg gjør og er fornøyd med resultatet, så ser jeg ingen grunn til å endre det ... med mindre noen faktisk kommer med forslag til endringer som jeg har tro på, selvsagt.
Jeg avslutter fordi jeg ikke har noe å legge til. Jeg er klar over at det finnes andre mulige forklaringer (jeg har selv foreslått noen mulige alternativer), men jeg har ikke klart å få noen til å endre mening eller se muligheten jeg mener kan være der i multistegmesk, og heller ikke fått noen gode forslag til andre forklaringsmodeller. Så lenge jeg brygger sånn jeg gjør og er fornøyd med resultatet, så ser jeg ingen grunn til å endre det ... med mindre noen faktisk kommer med forslag til endringer som jeg har tro på, selvsagt.
Steinar Huneide
Norbrygg-medlem
Helt enig. Hvis det bare var én måte å brygge øl på uten å få ødelagt resultat, så hadde vel alle gjort det. Forumet frekventeres av alle typer folk som har forskjellige innganger til ølbryggingen og mål ved hobbyen. Felles er vel at man har et ønske om å produsere det beste produktet man kan, og det er til slutt en subjektiv gane som dømmer resultatet. Alle veier leder til Rom, heter det. Noen går om Ulan Bator, mens andre følger autobahn.
Kom akkurat på en liten sak om teori og praksis jeg syns passer inn her....
" Teori er når ingenting virker og alle vet hvorfor..
Praksis er når alt virker og ingen vet hvorfor...
Kombinerer man teori og praksis vil ingenting virke og ingen vite hvorfor.. "
Finn Berger
Moderator
Den er grei
.
Finn Berger
Moderator
Kom akkurat på en liten sak om teori og praksis jeg syns passer inn her....
" Teori er når ingenting virker og alle vet hvorfor..
Praksis er når alt virker og ingen vet hvorfor...
Kombinerer man teori og praksis vil ingenting virke og ingen vite hvorfor.. "
!Forholdet mellom teori og praksis innafor brygginga er endeløst fascinerende. Å brygge er jo enkelt, men prosessene som foregår er fryktelig kompliserte. Og å forklare hvorfor det som skjer, skjer ...
. Og det er samtidig enormt frustrerende og enormt morsomt.
-Tormod-
Norbrygg-medlem
Noen som har noe formening om hvor mange kilo en helt vanlig bryggebutikk-meskepose tåler i kilo (bløt mask) når den løftes ut/opp av meskekjelen?
edit: Jeg brygget i helga en dobbelbatch med 10kg malt i posen, og jeg brukte to poser utenpå hverandre. Dette gikk jo da greit med en vekt på rundt 20kg idèt den forlater vørteren, og belastningen går jo nedover etterhvert som den renner av seg. Men jeg vurderer en dobbelbatch med ipa hvor jeg fortvekk ville hatt 30kg med bløt mask. Noen som har prøvd noe lignende? begynner vel å bli litt i overkant for hva biab-posene er tiltenk, men det selges jo biab-poser i xl-størrelse så litt må det vel tåle?
edit: Jeg brygget i helga en dobbelbatch med 10kg malt i posen, og jeg brukte to poser utenpå hverandre. Dette gikk jo da greit med en vekt på rundt 20kg idèt den forlater vørteren, og belastningen går jo nedover etterhvert som den renner av seg. Men jeg vurderer en dobbelbatch med ipa hvor jeg fortvekk ville hatt 30kg med bløt mask. Noen som har prøvd noe lignende? begynner vel å bli litt i overkant for hva biab-posene er tiltenk, men det selges jo biab-poser i xl-størrelse så litt må det vel tåle?
Sist redigert:
Finn Berger
Moderator
Antakelig mer enn du får plass til av malt oppi den
.
-Tormod-
Norbrygg-medlem
Jeg redigerte innlegget mitt idet du skrevAntakelig mer enn du får plass til av malt oppi den
Men ja, stoffet i seg selv er jeg ikke redd for att revner. Er mer betenkt til sømmen, men den får jo heller ingen stor punktbelastning, men mer fordelt i store deler av der masken er.
Nordlands
Norbrygg-medlem
Hva er en "vanlig" bryggebutikk-meskepose, de uten forsterknings/løftebånd? Jeg har en slik fra ølbrygging med forsterkningsbånd, ligner på Brew Bag (R) som er oppgitt å tåle 45 kg.
PetterL
Norbrygg-medlem
Hvor mange kubikk i timen må en kjøkkenventilator suge for å funke greit til brygging inne?
Kan denne funke f.eks? https://www.elkjop.no/product/hvitevarer/ventilator/29896/ecotronic-ventilator-eph609s-stal
Mvh
Garasjebrygger med planer om å flytte inn i bryggerom
Kan denne funke f.eks? https://www.elkjop.no/product/hvitevarer/ventilator/29896/ecotronic-ventilator-eph609s-stal
Mvh
Garasjebrygger med planer om å flytte inn i bryggerom
-Tormod-
Norbrygg-medlem
Den så litt mer forseggjort ut enn den jeg har. Jeg har ingen løftebånd på mine, bare et tynt tau rundt i toppen ala sovepose-pose.
Sist redigert:
