Finn Berger
Moderator
Det er absolutt ingen grunn til at du ikke skal gjøre det du gjørJeg kjenner begrepet godt, og har også brukt det om Brulosofi-exbeerimentene. Jeg har ikke sagt at dette jeg opplever gjelder i noe generelt tilfelle. Det gjelder for min prosess, mine oppskrifter og min gane.
Et anekdotisk bevis er ikke noe man kan generalisere fra. I logikk snakker man om at noe eksisterer og at noe gjelder for alle tilfeller. Et anekdotisk bevis er et bevis i betydningen at noe eksisterer, men ikke noe bevis for alle tilfeller. Vitenskapelig forskning er ofte systematisk og kan ofte si noe om sannsynlighet for at noe skjer. Men også dette kan misbrukes. Selv om noe skjer ofte, så krever det utrolig mye logisk sett for å si at det alltid gjelder. Det er her anekdotiske bevis kommer inn. De viser at noe IKKE gjelder for alle tilfeller, og motbeviser påstanden om at noe alltid gjelder. Men de sier ingenting om hvor ofte noe forekommer, hvilke forutsetninger som avgrenser eller lignende som er viktig for vitenskapelig forskning.
Det er lett å bevise at noe ikke alltid gjelder:
Påstand: Alle hus er hvite. Anekdotisk bevis brukt riktig for å motbevise: Se, et rødt hus, altså er ikke alle hus hvite.
Dette viser også hvor vanskelig det er å bevise at noe gjelder for alle tilfeller.
Men anekdotiske bevis feiler for å etablere generelle regler eller motbevise generelle regler med unntak:
Påstand: De aller fleste hus er hvite. Anekdotisk bevis brukt feil: Se, et rødt hus.Da viser min erfaring med hus at røde hus er vanligere.
Men etablerte sannheter er litt artige. Man vet ofte ikke helt hvor de kommer fra, eller de er bare delvis begrunnet. Lenge var det slik at man alltid skulle stikke om til sekundært gjæringskar etter stormgjæring for å unngå autolyse i gjæren som hadde bunnfelt. Det viste seg etterhvert at risikoen for å introdusere oksydering i øl var stor på denne måten, samtidig som autolyse ikke er en faktor i det tidsperspektivet gjæring av øl foregår. Og her kan man jo si at alle gjør det og får godt øl, så derfor virker omstikking til sekundært gjæringskar. Sånn sett kan man også se tilfeller der folk gjør noe som normalt ikke gjør skade og tror det har en positiv effekt, men som er unødvendig i de aller fleste tilfeller (men skal du langtidsmodne på eikefat, så snakker vi om et tilfelle der du ikke vil ha med gjær på grunn av muligheten for autolyse).
Logikk er i sin natur nærmest matematisk absolutt. Men vitenskap er ofte en øvelse i sannsynlighet og avgrensning av gyldighetsområde, fordi det er så vanskelig å bevise at noe alltid er gyldig.
For å vende tilbake til mitt tilfelle: Jeg hevder at jeg opplever at flerstegsmesk gir et mer komplekst smaksbilde i sluttproduktet for noen av mine oppskrifter (de jeg har forsøkt ulike meskeskjemaer på), med mitt utstyr, mine råvarer og etter min smak. Det er selvsagt mulige feilkilder: Det kan være innbilning, men det er etter min mening ikke slik når noe går på tvers av forventning, som f.eks. når jeg ble skuffet over ølet fra Grainfather og søkte forbedring, det er større sjanse for at forbedringen er innbilning, i så måte. Det kan være at jeg har endret på andre deler av prosessen/råvarene uten å tenke over det. F.eks. kan maltknusingen være annerledes. En råvare kan ha endret karakter med ny batch etc. Jeg kan ha gjort "noe" i selve bryggeprosessen uten å tenke over det. Kanskje skyllevannet hadde litt annen temperatur. Kanskje rørte jeg mer/mindre i deler av meskeprosessen osv.
Uansett er det jeg VET at endret seg altså meskeskjemaet, fra enkeltsteg til flersteg. Og jeg opplevde det som en forbedring. Den enkle, kjedelige smaken ble såvidt jeg kan bedømme erstattet av en noe mer kompleks, mer interessant smak. Ikke noen enorm forskjell, men nok til at jeg opplevde en forbedring mot det målet jeg ønsket. Det er en anekdote, men jeg har ikke opplevd den kjedelige endimensjonaliteten etter at jeg gikk over til flerstegsmesk. Så da forblir jeg der. Det kan være andre grunner, men jeg taper ikke tid og bruker ikke mer arbeid på dette sammenlignet med enkeltsteg, og jeg er fornøyd med sluttresultatet. Så da blir mitt spørsmål heller hvorfor jeg ikke skal gjøre dette. Jeg klarer ikke å finne en eneste ulempe.
Men det er alltid litt trøblete å forholde seg til andres meninger om hvordan noe henger sammen, basert på egne erfaringer og uten støtte i anerkjent, etablert viten. Vi kan selvfølgelig si at det er fint; det gjelder for deg osv.. Men det er egentlig en litt lurvete og lettvint utvei.
Du påstår at flerstegsmesk - hvilke steg snakker vi egentlig om, forresten? - skaper et mer komplekst øl i ditt bryggeri. Hvis det er sant, må det nesten gjøre det hos andre, også, uavhengig av system. Hvis det ikke gjør det, tar du faktisk feil - og du må lete etter andre forklaringer på det du opplever. Det er sånn vitenskap fungerer, og jeg er ikke i stand til å se at det finnes noen gyldig alternativ vei til å etablere sannhet.
Jeg stoler på deg - og på andre - på den måten at jeg ikke tviler på at du subjektivt opplever det du opplever. Men jeg tror ikke et øyeblikk på forklaringa. Jeg synes den virker helt urimelig. Men jeg kan ikke si at jeg veit at den er feil, og jeg må nesten være åpen for å bli overbevist om at du likevel har rett. Nå tror jeg kanskje at det er sånn at de sikre kunnskapene som skal til for å avgjøre dette endelig, ikke finnes, og sånn sett kommer vi ikke videre. Det er i alle fall ingen grunn til å fortsette å diskutere det ut fra det kunnskapsgrunnlaget vi har.
Jeg håper ingen blir fornærma over den holdninga jeg har til de ulike mer eller mindre private oppfatningene de har av hva som gjør ølet deres godt - eller dårlig, for den sakens skyld. Jeg er nøyaktig like skeptisk til en del av mine egne antakelser. Vi er nødt til å basere mye av det vi gjør på tro - i brygginginga som ellers i livet - men da er det greit at vi innser at det er nettopp det vi gjør.
Samtidig mener vi noe. Vi kan ikke la være å mene noe sjøl om vi ikke kan si vi veit at det er sånn. Jeg er glad i begrepet rimelig. Det gir meg muligheten til å mene noe der det ikke er mulig å være sikker. Jeg tror f.eks. ikke på Gud, og jeg kjenner meg sikker på den troen. Det er selvfølgelig ikke mulig å vite noe sånt; jeg har bare kommet fram til at de forestillingene som presenteres om en gud, er urimelige. På den samme måten tror jeg ikke på dekoksjon. Jeg har ikke opplevd at den gjør noe med ølet mitt, og jeg finner det ikke rimelig ut fra det jeg har av kunnskaper å tro at den kunne gjøre det. Men jeg er mindre sikker på det - tilstrekkelig usikker til at jeg nok kommer til å prøve igjen.



