Tråden for dumme spørsmål.

Godt spørmål, kommer ann på hvor kaldt jeg får rommet, 15 kanskje
(innenfor anbefalt i hvertfall, 12 -18C)
Jeg tar sjansen på å si at det går bra med ei pakke.

(Et knep er å tilsette en dose oksygen neste morgen, etter at du ser at det er tegn til aktivitet. Da har du dobbelt så mye gjær, og den vil jo få fulle sterollagere når du gir den oksygen. Så det tilsvarer på en måte å pitche to pakker - eller i alle fall en kraftig økt mengde. Men jeg trur ikke det er nødvendig.)
 
Leste en artikkel i BYO, Pitch the next day! Dette handlet om å lage en hurtigstarter på magnetører og helle den i vørterer neste dag,
da på høy krausen som skal være det beste tidspunktet å tilsette gjær uansett. Brukte forresten tørrgjør, hadde litt lite også derfor jeg ville eksperimentere. Men hva skjer her da, ingen høy krausen i starterern dagen derpå, så jeg lar den stå et døgn til. Men hva har skjedd med vørteren (uten tilsatt gjær) i temperaturskapet mitt? Joda, kjempehøy krausen og OG har falt flere poeng. Hvordan er dette mulig? Gjæret her i Fermzilla med filter på slangen, kan det ha ligget gjær fra tidligere som har våknet til liv i filteret? Jeg vasker og desinfiserer nøye mellom hvert brygg.. Synes det var litt rart det her..
Det gir dårlig mening å gjøre det der med tørrgjær. Den har fulle sterollagere, og trenger ikke oksygen. Jeg regner med at dette dreier seg om en liten starter der poenget ikke er å få mer gjær, sånn at det er en variant av "vitalitetsstarter". I så fall svarer det til det Beechum og Conn kaller en SNS (Shaken Not Stirred). Med tørrgjær kan du da droppe ristinga, og bare rett og slett strø pakka med gjær i én liter vørter og la den stå der til neste dag.

Lurer litt på hvordan du gikk fram. Hiver du tørrgjæren oppi vørteren og setter den på rører'n med en gang, trur jeg du tar livet av en rimelig stor del av gjæren. Mekanisk stress før den har kommet til hektene etter å ha blitt blandet med væske er det du absolutt må unngå, om vi skal tru hva både Fermentis og Lallemand sier. Jeg ville nok vente til gjæren var kommet i gang før jeg satte den på rører.

Jeg har prøvd å finne den artikkelen, men klarer det ikke. Hvis den er tilgjengelig for alle; kan du legge ut ei lenke? (Jeg er ikke abonnent.)
 
Det gir dårlig mening å gjøre det der med tørrgjær. Den har fulle sterollagere, og trenger ikke oksygen. Jeg regner med at dette dreier seg om en liten starter der poenget ikke er å få mer gjær, sånn at det er en variant av "vitalitetsstarter". I så fall svarer det til det Beechum og Conn kaller en SNS (Shaken Not Stirred). Med tørrgjær kan du da droppe ristinga, og bare rett og slett strø pakka med gjær i én liter vørter og la den stå der til neste dag.

Lurer litt på hvordan du gikk fram. Hiver du tørrgjæren oppi vørteren og setter den på rører'n med en gang, trur jeg du tar livet av en rimelig stor del av gjæren. Mekanisk stress før den har kommet til hektene etter å ha blitt blandet med væske er det du absolutt må unngå, om vi skal tru hva både Fermentis og Lallemand sier. Jeg ville nok vente til gjæren var kommet i gang før jeg satte den på rører.

Jeg har prøvd å finne den artikkelen, men klarer det ikke. Hvis den er tilgjengelig for alle; kan du legge ut ei lenke? (Jeg er ikke abonnent.)
Her ser det ut som jeg har gått i baret ja, men den har gjæret ut og vel så det. Så da har jeg hatt nok gjær tilgjengelig.
Veldig klar over at tørrgjær ikke trenger oksygen. Jeg også så på dette som en vitalitetstarter, gjære soldatene mer rustet fremfor å bygge nye.
Joda, strødde over og satt på rørern, det hadde kanskje vært smartere og la den bunnfelle til neste dag også la den spinne litt rett før det hele gikk i vørteren.. Og nei, har eget kar og ustyr til STA-1 gjær og foretrekker kun BE-134 i mine Saisoner.
Ikke rart du ikke fant artikkelen, jeg blandet her. Den stod under tips og triks i Zymurgy bladet, fikk til et dårlig bilde.
start.jpg
 
Her ser det ut som jeg har gått i baret ja, men den har gjæret ut og vel så det. Så da har jeg hatt nok gjær tilgjengelig.
Veldig klar over at tørrgjær ikke trenger oksygen. Jeg også så på dette som en vitalitetstarter, gjære soldatene mer rustet fremfor å bygge nye.
Joda, strødde over og satt på rørern, det hadde kanskje vært smartere og la den bunnfelle til neste dag også la den spinne litt rett før det hele gikk i vørteren.. Og nei, har eget kar og ustyr til STA-1 gjær og foretrekker kun BE-134 i mine Saisoner.
Ikke rart du ikke fant artikkelen, jeg blandet her. Den stod under tips og triks i Zymurgy bladet, fikk til et dårlig bilde.
Vis vedlegget 64194
Høres ut som en god strategi for en sånn starter det du skisserer der:).

Takk for bildet! Det er en grei ide, det der - men jeg har alltid vørter tilgjengelig, så jeg trenger ikke bruke vørter fra brygget.

Om jeg har god gjær i utgangspunktet, funker det best å sette starteren på morgenen bryggedagen. Det der med timing av high kräusen kan være tricky. Som regel er den starteren klar til å pitches når brygget er ferdig, men det gjør jo ikke noe å vente litt dersom den skulle være treigere.
 
Sist redigert:
Om jeg har god gjær i utgangspunktet, funker det best å sette starteren på morgenen bryggedagen. Det der med timing av high kräusen kan være tricky. Som regel er den starteren klar til å pitches når brygget er ferdig, men det gjør jo ikke noe å vente litt dersom den skulle være treigere.

Spiller det så stor rolle om den gjør seg ferdig i ølen i steden for starteren?

Er det lov å starte en setning med som ;) :rolleyes: (regner med det er en regel)
 
Spiller det så stor rolle om den gjør seg ferdig i ølen i steden for starteren?

Er det lov å starte en setning med som ;) :rolleyes: (regner med det er en regel)
Poenget er at den ikke skal ha gjort seg ferdig, men være akkurat på høyden av aktiviteten.

Og ja, du kan starte en setning med "som". Som om det ikke er ille nok, kan du stort sett starte den akkurat som du vil, så lenge det funker. Regler er til for å brytes. (Nåja, ikke alltid, da. Det bør vel sies i disse tider:).)

Men OK, om "som" er relativpronomen, blir det vrient. Men det er det jo slett ikke alltid.
 
I iveren med å lage hjemmelaget sider har jeg tatt i bruk en kompostkvern som minner om de eplekvernene du får kjøpt til tusenvis.. Den var noe rusten på innsiden så jeg har pusset ned på rent stål.
Jeg ønsker å lakkere den på nytt, men spørsmålet er om det er «skummelt» å kjøre den med epler nå i helgen, rett på stålet? Er jo ikke lang kontakttid, men likevel greit å være sikker.
 
I iveren med å lage hjemmelaget sider har jeg tatt i bruk en kompostkvern som minner om de eplekvernene du får kjøpt til tusenvis.. Den var noe rusten på innsiden så jeg har pusset ned på rent stål.
Jeg ønsker å lakkere den på nytt, men spørsmålet er om det er «skummelt» å kjøre den med epler nå i helgen, rett på stålet? Er jo ikke lang kontakttid, men likevel greit å være sikker.
Rett på stålet er ok. Mer skeptisk til lakk.
 
Hvorfor finnes det ikke karboneringsdrops av ren maltose? Det må vel være den beste måten å karbonere på. Kanskje tilsatt en liten dose askorbinsyre
Det må jeg ta patent på :)
 
Hvorfor finnes det ikke karboneringsdrops av ren maltose? Det må vel være den beste måten å karbonere på. Kanskje tilsatt en liten dose askorbinsyre
Det må jeg ta patent på :)
Hvorfor skulle det være den beste måten å karbonere på? Maltosen spaltes jo til glukose, så sånn sett kan du like gjerne bruke glukose (dextrose, druesukker - søtt barn har mange navn).

Jeg trur ikke spaltinga - som skjer inne i cellen ved hjelp av enzymet maltase - skaper smaksstoffer. Det har vært diskutert om sukrose, som spaltes til fruktose og glukose, kan gi en spesiell smak, fordi "fordøyelsen" av fruktosen skaper andre stoffer enn når glukosen tas opp. Men maltose og glukose burde komme på ett ut.
 
Sist redigert:
Jeg trur ikke spaltinga - som skjer inne i cellen ved hjelp av enzymet maltase - skaper smaksstoffer. Det har vært diskutert om sukrose, som spaltes til fruktose og glukose, kan gi en spesiell smak, fordi "fordøyelsen" av fruktosen skaper andre stoffer enn når glukosen tas opp. Men maltose og glukose burde komme på ett ut.

Ja, nettopp jeg er ikke sikker på om det gjør noen stor forskjell jeg heller, men mange mener at maltose eller dextrose er bedre enn sukrose som mange av dropsa er laget av
Det burde jo ikke være vanskelog å komprimere vørter eller maltose til drops
 
Ja, nettopp jeg er ikke sikker på om det gjør noen stor forskjell jeg heller, men mange mener at maltose eller dextrose er bedre enn sukrose som mange av dropsa er laget av
Det burde jo ikke være vanskelog å komprimere vørter eller maltose til drops
Jeg minnes å ha gumla druesukkertabletter til eksamen tilbake i ei grå urtid. Finnes de fremdeles? De kunne kanskje brukes. Men ellers er det vel bare å spa oppi druesukker med ei måleskje. De små variasjonene i mengde det gir, kan umulig ha noen betydning.
 
Jeg minnes å ha gumla druesukkertabletter til eksamen tilbake i ei grå urtid. Finnes de fremdeles? De kunne kanskje brukes. Men ellers er det vel bare å spa oppi druesukker med ei måleskje. De små variasjonene i mengde det gir, kan umulig ha noen betydning.
I min ungdom da jeg var inne til førstegangstjeneste mener jeg det var det druesukkerplater i RSP. Skulle visst gi ekstra energi.
 
PH måler fra Kegland - kjøpte et slikt og blir ganske forvirret. For hver gang jeg setter måleren i samme koppen med juice så viser den et nytt og gjerne lavere tall.. Er feilen i produktet eller hos måleren?
 
Tilbake
Topp