Birgern min fra i år har en usmak jeg ikke har kjent før. Det ble splitbatchet der Nottingham fikk æren av å fermentere 42 liter, og Verdant fikk 15 liter å hanskes med. De gjæra ut så godt de kunne og var dau etter ei ukes tid. Da ble det tilsatt noe demerara sukker (prosentvis likt i begge) og EC-1118, dette fikk da stå ei ukes tid til så SG var stabil på 1.030 på begge to. Utregnet ABV alternativt ble da 14.5%.
Ølet blei tappet til purga fat, trykksatt, og satt under trappa i bryggeriet på betonggulv over sommeren. Tenkte at her er det cirka "kjellertemperatur" på 10-14 grader så det går vel fint. Etter hvert som sommerølet ble drukket opp, ble det plass i displayskapet til kjøling, og satt da fata til karbonering så det kunne prøvesmakes. Hadde da stått fire måneder i litt vekslende temperatur, noen dager varmere enn andre selvsagt. Begge fata med Nottingham har da en relativt ekkel bismak. Ikke det samme med Verdant batchen, der er også humla mye mer framtredende. Kan det være at batchen med Nottingham er oksidert? Eller er det fenomenet autolyse jeg opplever. Etter 230 batcher er det første gang jeg kjenner slik usmak i et sterkt mørkt øl som dette.
