Tråden for dumme spørsmål.

I iveren med å lage hjemmelaget sider har jeg tatt i bruk en kompostkvern som minner om de eplekvernene du får kjøpt til tusenvis.. Den var noe rusten på innsiden så jeg har pusset ned på rent stål.
Jeg ønsker å lakkere den på nytt, men spørsmålet er om det er «skummelt» å kjøre den med epler nå i helgen, rett på stålet? Er jo ikke lang kontakttid, men likevel greit å være sikker.
 
I iveren med å lage hjemmelaget sider har jeg tatt i bruk en kompostkvern som minner om de eplekvernene du får kjøpt til tusenvis.. Den var noe rusten på innsiden så jeg har pusset ned på rent stål.
Jeg ønsker å lakkere den på nytt, men spørsmålet er om det er «skummelt» å kjøre den med epler nå i helgen, rett på stålet? Er jo ikke lang kontakttid, men likevel greit å være sikker.
Rett på stålet er ok. Mer skeptisk til lakk.
 
Hvorfor finnes det ikke karboneringsdrops av ren maltose? Det må vel være den beste måten å karbonere på. Kanskje tilsatt en liten dose askorbinsyre
Det må jeg ta patent på :)
 
Hvorfor finnes det ikke karboneringsdrops av ren maltose? Det må vel være den beste måten å karbonere på. Kanskje tilsatt en liten dose askorbinsyre
Det må jeg ta patent på :)
Hvorfor skulle det være den beste måten å karbonere på? Maltosen spaltes jo til glukose, så sånn sett kan du like gjerne bruke glukose (dextrose, druesukker - søtt barn har mange navn).

Jeg trur ikke spaltinga - som skjer inne i cellen ved hjelp av enzymet maltase - skaper smaksstoffer. Det har vært diskutert om sukrose, som spaltes til fruktose og glukose, kan gi en spesiell smak, fordi "fordøyelsen" av fruktosen skaper andre stoffer enn når glukosen tas opp. Men maltose og glukose burde komme på ett ut.
 
Sist redigert:
Jeg trur ikke spaltinga - som skjer inne i cellen ved hjelp av enzymet maltase - skaper smaksstoffer. Det har vært diskutert om sukrose, som spaltes til fruktose og glukose, kan gi en spesiell smak, fordi "fordøyelsen" av fruktosen skaper andre stoffer enn når glukosen tas opp. Men maltose og glukose burde komme på ett ut.

Ja, nettopp jeg er ikke sikker på om det gjør noen stor forskjell jeg heller, men mange mener at maltose eller dextrose er bedre enn sukrose som mange av dropsa er laget av
Det burde jo ikke være vanskelog å komprimere vørter eller maltose til drops
 
Ja, nettopp jeg er ikke sikker på om det gjør noen stor forskjell jeg heller, men mange mener at maltose eller dextrose er bedre enn sukrose som mange av dropsa er laget av
Det burde jo ikke være vanskelog å komprimere vørter eller maltose til drops
Jeg minnes å ha gumla druesukkertabletter til eksamen tilbake i ei grå urtid. Finnes de fremdeles? De kunne kanskje brukes. Men ellers er det vel bare å spa oppi druesukker med ei måleskje. De små variasjonene i mengde det gir, kan umulig ha noen betydning.
 
Jeg minnes å ha gumla druesukkertabletter til eksamen tilbake i ei grå urtid. Finnes de fremdeles? De kunne kanskje brukes. Men ellers er det vel bare å spa oppi druesukker med ei måleskje. De små variasjonene i mengde det gir, kan umulig ha noen betydning.
I min ungdom da jeg var inne til førstegangstjeneste mener jeg det var det druesukkerplater i RSP. Skulle visst gi ekstra energi.
 
PH måler fra Kegland - kjøpte et slikt og blir ganske forvirret. For hver gang jeg setter måleren i samme koppen med juice så viser den et nytt og gjerne lavere tall.. Er feilen i produktet eller hos måleren?
 
Jeg antar at endringer i temperatur kan påvirke målingen, selv om Kegland reklamerer med at apparatet fikser dette selv.
En vanlig misforståelse, det der. Temperaturen påvirker instrumentets måling, og som @Lars_Erik sier, så er det derfor utstyrt med en mekanisme for å korrigere for den misvisningen som er et resultat av det. En annen sak er det at temperaturen påvirker pH'en, og det korrigerer ikke pH-meteret for. (Det finnes tabeller/kalkulatorer du kan bruke, men det er egentlig uinteressant, siden du ikke bør bruke pH-meteret i varm vørter. Det skader elektroden, og forkorter levetida til den.)

Funker ikke pH-meteret som det skal, returnerer du det bare.
 
En vanlig misforståelse, det der. Temperaturen påvirker instrumentets måling, og som @Lars_Erik sier, så er det derfor utstyrt med en mekanisme for å korrigere for den misvisningen som er et resultat av det. En annen sak er det at temperaturen påvirker pH'en, og det korrigerer ikke pH-meteret for. (Det finnes tabeller/kalkulatorer du kan bruke, men det er egentlig uinteressant, siden du ikke bør bruke pH-meteret i varm vørter. Det skader elektroden, og forkorter levetida til den.)

Funker ikke pH-meteret som det skal, returnerer du det bare.
Puh! hva skulle en ha gjort uten ildsjelder i dette forumet. Alltid gode svar :)
 
Birgern min fra i år har en usmak jeg ikke har kjent før. Det ble splitbatchet der Nottingham fikk æren av å fermentere 42 liter, og Verdant fikk 15 liter å hanskes med. De gjæra ut så godt de kunne og var dau etter ei ukes tid. Da ble det tilsatt noe demerara sukker (prosentvis likt i begge) og EC-1118, dette fikk da stå ei ukes tid til så SG var stabil på 1.030 på begge to. Utregnet ABV alternativt ble da 14.5%.

Ølet blei tappet til purga fat, trykksatt, og satt under trappa i bryggeriet på betonggulv over sommeren. Tenkte at her er det cirka "kjellertemperatur" på 10-14 grader så det går vel fint. Etter hvert som sommerølet ble drukket opp, ble det plass i displayskapet til kjøling, og satt da fata til karbonering så det kunne prøvesmakes. Hadde da stått fire måneder i litt vekslende temperatur, noen dager varmere enn andre selvsagt. Begge fata med Nottingham har da en relativt ekkel bismak. Ikke det samme med Verdant batchen, der er også humla mye mer framtredende. Kan det være at batchen med Nottingham er oksidert? Eller er det fenomenet autolyse jeg opplever. Etter 230 batcher er det første gang jeg kjenner slik usmak i et sterkt mørkt øl som dette.
 
Birgern min fra i år har en usmak jeg ikke har kjent før. Det ble splitbatchet der Nottingham fikk æren av å fermentere 42 liter, og Verdant fikk 15 liter å hanskes med. De gjæra ut så godt de kunne og var dau etter ei ukes tid. Da ble det tilsatt noe demerara sukker (prosentvis likt i begge) og EC-1118, dette fikk da stå ei ukes tid til så SG var stabil på 1.030 på begge to. Utregnet ABV alternativt ble da 14.5%.

Ølet blei tappet til purga fat, trykksatt, og satt under trappa i bryggeriet på betonggulv over sommeren. Tenkte at her er det cirka "kjellertemperatur" på 10-14 grader så det går vel fint. Etter hvert som sommerølet ble drukket opp, ble det plass i displayskapet til kjøling, og satt da fata til karbonering så det kunne prøvesmakes. Hadde da stått fire måneder i litt vekslende temperatur, noen dager varmere enn andre selvsagt. Begge fata med Nottingham har da en relativt ekkel bismak. Ikke det samme med Verdant batchen, der er også humla mye mer framtredende. Kan det være at batchen med Nottingham er oksidert? Eller er det fenomenet autolyse jeg opplever. Etter 230 batcher er det første gang jeg kjenner slik usmak i et sterkt mørkt øl som dette.
Kan du beskrive usmaken?
 
Tilbake
Topp