Tråden for dumme spørsmål.

[Amarillo]

Jeg har en pils som har stått på 12 grader (W34/70) i en uke i dag. Tok en SG-prøve som viste at den var så og si ferdig og da begynner jeg som regel å øke temperaturen for en diacetylpause.

Tok som vanlig og smakte på prøven, den var usedvanlig god. Så da ble jeg usikker, vil det lønne seg å bare la den gjære ut på 12 grader for å prøve å ‘låse’ den gode smaken og ikke risikere å ødelegge noe?

Hva sier pilsguruene på forumet?

 

[Finn Berger]

Jeg har en pils som har stått på 12 grader (W34/70) i en uke i dag. Tok en SG-prøve som viste at den var så og si ferdig og da begynner jeg som regel å øke temperaturen for en diacetylpause.

Tok som vanlig og smakte på prøven, den var usedvanlig god. Så da ble jeg usikker, vil det lønne seg å bare la den gjære ut på 12 grader for å prøve å ‘låse’ den gode smaken og ikke risikere å ødelegge noe?

Hva sier pilsguruene på forumet?

Hvis den var så å si ferdig vil du vel heller låse eventuelle usmaker? Det som skjer under den siste fasen, er jo modning ("opprydding"), og gjæren jobber mer effektivt med det når den får litt lunere arbeidsforhold. Og omdanninga av acetolaktat til diacetyl går langsomt ved lav temperatur. Så det er gode grunner for å sette opp temperaturen mot slutten av gjæringsforløpet. Men dette veit du jo.

Det er under stormgjæringa, når gjæren er mest aktiv, at smaksstoffene dannes. Det skjer så vidt jeg veit lite seinere - altså annet enn modning.

 

[Finn Berger]

Jeg har en pils som jeg nå kjøler ned før overføring til fat kommende søndag. OG 1.051, FG 1.012. Gjæringsforløpet har gått bra, og hydrometerprøven smakte farlig godt! Alt vel så langt.

Jeg planegger å brygge en rislager på søndag, og gjenbruke gjæren fra pilsen. Tenker å sette en vitalitetsstarter og la den stå på magnetrører i 4-5 timer før det går rett i ny vørter.

Det jeg lurer på er hvor mye slurry jeg da bør bruke. Aktiviteten i gjærlåsen stoppet for et par dager siden, og jeg regner derfor med at det på søndag vil være 4 dager siden gjæringen ga seg. I Brewfather stod det at jeg trenger i overkant av 400 milliard celler. Er det da innafor å regne med at jeg trenger rundt 4,5dl slurry for å være på den sikre siden, eller blir dette for mye?

Den nye vørteren vil ha en OG på under 1.050, og jeg regner med å ha 22L i gjæringskaret.

Hvordan ville dere høstet gjæren? Leste noe om at det anbefales å blande sammen den kompakte massen i bunnen av gjæringskaret med det som er flytende. Er det noen som gjør dette?

Jeg får aldri så mye slurry ut av et vanlig pilsbrygg på ca 25 liter. Når den får stå et par dager sånn at den "setter seg" og blir mer kompakt, blir det gjerne ikke mer enn 2-3 dl. Lagergjæren formerer seg ikke så mye når den jobber ved lave temperaturer, derfor pitcher vi rikelig - hvilket i sin tur igjen bidrar til lav formeringsrate.

Det er vanskelig å vite hvor mye gjær du har i slurryen. Det avhenger jo bl.a. av om du har tatt med bunnfallet fra kokeekjelen, eller om du har tatt med bare klar vørter. Jeg gjør det siste, så jeg regner med at det er relativt mye gjær i slurryen. Da nøyer jeg meg med 2-2,5 dl slurry til et nytt pilsbrygg.

Jeg tar med så mye øl når jeg høster at jeg fyller opp et halvlitersglass. Da blir det som regel omtrent halvparten øl og halvparten slurry. Det er viktig å unngå å få blanda inn oksygen (luft) i det du høster - så langt mulig. Og sett det så kaldt som mulig, helst lavere enn 4 grader. (Men nå skal du bruke gjæren veldig raskt etter høsting, så da er disse tiltakene antakelig ikke så viktige.)

Jeg regner at det er 2 milliarder celler i en dl av slurryen min. Det er et veldig løst anslag, men det funker greit når jeg går ut fra det. (Å telle celler er forøvrig egentlig litt meningsløst. Det er volumet - vekta - gjær som er viktig, og sida det kan være stor forskjell på størrelsen på celler av ulike gjærtyper, kan celletallet i 100 gram/1 dl variere mye.)

 

[Amarillo]

Hvis den var så å si ferdig vil du vel heller låse eventuelle usmaker? Det som skjer under den siste fasen, er jo modning ("opprydding"), og gjæren jobber mer effektivt med det når den får litt lunere arbeidsforhold. Og omdanninga av acetolaktat til diacetyl går langsomt ved lav temperatur. Så det er gode grunner for å sette opp temperaturen mot slutten av gjæringsforløpet. Men dette veit du jo.

Det er under stormgjæringa, når gjæren er mest aktiv, at smaksstoffene dannes. Det skjer så vidt jeg veit lite seinere - altså annet enn modning.

Jeg kjenner ingen usmaker så jeg er ikke redd for å låse den. Jeg kjører jo alltid et par dager på 16 grader mot slutten på lagere, men jeg har aldri smakt en fersk pils som denne, den er så uvanlig ren og god i smaken. Så det frister å bare la den stå på 12 grader to-tre dager til før kaldkræsj. Er redd for å ødelegge noe, får tenke på det.

 

[erikraude]

Jeg kjenner ingen usmaker så jeg er ikke redd for å låse den. Jeg kjører jo alltid et par dager på 16 grader mot slutten på lagere, men jeg har aldri smakt en fersk pils som denne, den er så uvanlig ren og god i smaken. Så det frister å bare la den stå på 12 grader to-tre dager til før kaldkræsj. Er redd for å ødelegge noe, får tenke på det.

Skal du holde den på lav temperatur hele veien videre? Hvis den på noe tidspunkt blir utsatt for høyere temperaturer er det vel en fordel med en diacetylpause nå?

 

[Finn Berger]

Jeg kjenner ingen usmaker så jeg er ikke redd for å låse den. Jeg kjører jo alltid et par dager på 16 grader mot slutten på lagere, men jeg har aldri smakt en fersk pils som denne, den er så uvanlig ren og god i smaken. Så det frister å bare la den stå på 12 grader to-tre dager til før kaldkræsj. Er redd for å ødelegge noe, får tenke på det.

Jeg skjønner følelsen, men jeg trur ikke du risikerer noe ved å sette opp temperaturen. Ikke at det har noen "bevisverdi", men jeg lar mine gjerne få stå ei uke i værelsestemperatur til slutt - og så flasker jeg derfra, uten coldcrashing.

Det du ikke kjenner nå, kan for det første være acetolaktat, som - som @erikraude sier -vil bli til diacetyl. Omdanninga vil skje, bare veldig mye langsommere om du aldri utsetter ølet for varmere temperaturer. Og det skal noe til at det ikke finnes noe acetaldehyd i ølet, sjøl om du ikke kjenner det. Det blir lettere å kjenne de volatile aromaene/smakene når ølet er karbonert.

 

[Amarillo]

Skal du holde den på lav temperatur hele veien videre? Hvis den på noe tidspunkt blir utsatt for høyere temperaturer er det vel en fordel med en diacetylpause nå?

Det er et godt poeng som jeg ikke har tenkt på. Men den blir nok stående kaldt til den er drukket opp, så det er ikke noe problem.

 

[Amarillo]

Jeg skjønner følelsen, men jeg trur ikke du risikerer noe ved å sette opp temperaturen. Ikke at det har noen "bevisverdi", men jeg lar mine gjerne få stå ei uke i værelsestemperatur til slutt - og så flasker jeg derfra, uten coldcrashing.

Det du ikke kjenner nå, kan for det første være acetolaktat, som - som @erikraude sier -vil bli til diacetyl. Omdanninga vil skje, bare veldig mye langsommere om du aldri utsetter ølet for varmere temperaturer. Og det skal noe til at det ikke finnes noe acetaldehyd i ølet, sjøl om du ikke kjenner det. Det blir lettere å kjenne de volatile aromaene/smakene når ølet er karbonert.

Okei da, får vel bare kjøre opp temperaturen og gjøre som jeg pleier å gjøre

 

[Finn Berger]

Okei da, får vel bare kjøre opp temperaturen og gjøre som jeg pleier å gjøre

Nå fikk jeg angst - men jeg trur det er fornuftig. 16 grader er en grei temperatur for en diacetylrest, men jeg trur ikke det er kritisk å treffe noen eksakt temperatur.

Hva ligger SG på nå?

 

[Amarillo]

Nå fikk jeg angst - men jeg trur det er fornuftig. 16 grader er en grei temperatur for en diacetylrest, men jeg trur ikke det er kritisk å treffe noen eksakt temperatur.

Hva ligger SG på nå?

Neida, ingen grunn til angst, jeg tar det hele og fulle ansvaret for å ødelegge kanskje det beste ølet jeg noen gang har brygget

SG på 1.014, mangler 1 poeng på FG.

 

[Finn Berger]

Neida, ingen grunn til angst, jeg tar det hele og fulle ansvaret for å ødelegge kanskje det beste ølet jeg noen gang har brygget

SG på 1.014, mangler 1 poeng på FG.

Pils med 34/70 bruker å ende på 1.010 eller enda litt lavere. Er det noen spesiell grunn til at du ikke venter lavere enn 1.013?

Uansett, når du er nede på 1.014 skjer det garantert ikke noe mer med smaken - annet enn at gjæren rydder unna litt sånr som du ikke vil ha der. For uansett hvor godt det er, er det stadig noe som skal ryddes vekk.

 

[Kold Brygg]

Neida, ingen grunn til angst, jeg tar det hele og fulle ansvaret for å ødelegge kanskje det beste ølet jeg noen gang har brygget

SG på 1.014, mangler 1 poeng på FG.

Jeg har en tysk pils til gjæring nå. Forrige søndag var den 1.016. Jeg har gradvis gått opp til 18°C. Nå er den på 1.010 og smaker veldig godt. Lar den stå en ukes tid til.

 

[Finn Berger]

Jeg har en tysk pils til gjæring nå. Forrige søndag var den 1.016. Jeg har gradvis gått opp til 18°C. Nå er den på 1.010 og smaker veldig godt. Lar den stå en ukes tid til.

Vis vedlegget 76404

God strategi! (Lik min.)

 

[Amarillo]

Er det noen spesiell grunn til at du ikke venter lavere enn 1.013?

Det er Brewfather som mener det. Det blir i tilfelle 74% utgjæring, kan kanskje forvente litt lavere ja selv om den startet på 1,053.

 

[Ravneklo]

Snodig det der...
Har en nordtysker til gjæring under trykk nå og det er noen år siden jeg trykkgjæret sist. Har derfor fulgt godt med på denne.

1/2 kake W34/70 fikk fyr på vørteren på 8-10timer og full fyr ble det rundt 18timer etter pitch.... på med spunding, 1bar og 20 grader. Snaue 4 døgn etter pitch hadde gjæren spist seg ned fra 1.051 til 1.010 og der har den ligget støtt på det. Smakt på pilsen og den er god...

Antar jeg ikke trenger noen diacetylrast når jeg har gjæret på 20 grader?

Nå er inkbirden satt til 4 grader. og batchen er på vei mot cc..
Litt spennende å følge med fremover i modninga.....

 

[Mc.]

Jeg har en lys laget stående i Appolloen. FG er stabil . Siste få poeng ble gjæret under trykk. Så ølet er litt karbonert.
Hvis jeg skulle få for meg at jeg vil tappe øl på noen flasker og tilsette sukker for å karbonere opp til ønsket volum før resten blir overført til fat og karbonert samt kjølt ned.
Hvordan beregner jeg mengden sukker som jeg må bruke for å få nok karbonering i flaskene ?
Jeg finner ingen kalkulator der jeg kan legge inn volum i øl før beregning av tilsatt sukker mengde.
Ønsket volum f.eks 2.4 .
Trykk i gjæringskar 0.4 bar ved 14 grader ?
Jeg har lyst til å karbonere noen flasker naturlig og mottrykksfylte noen fra fat for å sammenligne.
Tenker egentlig mest på oksidering.
Jeg stoler ikke helt på at jeg får til å mottrykksfylte uten at det kommer luft inn.
Viktigst er vel å finne på noe for å holde interessen for hobbyen oppe.

Det er kanskje så enkelt som å kikke på karboneringstabellen ?
På 14grader og ønsket volum på 2.4 så må en trykksette med 1.35 bar .
Jeg har 0.4 bar som er ca 30 % av 1.35 bar.
Så da mangler jeg 70% av volumet som blir 1.68 volum.
Deretter bruke f.eks. kalkulatoren i brewersfriend til å finne ut hvor mye sukker/vørter jeg må bruke.

Ser det rett ut ?