Typedefinisjon Tørr Stout, klasse 8A

[Håkon Bugge]

Dette er et spørsmål knyttet til skumfasthet og skumfarge på nevnte øltype. Norbryggs definisjon av 2017-12-17 har følgende:

Farge/Utseende: Rødsort til sort, med kraftig skum, som er hvitt til kremfarget. Klar til lett tåkete.

Dette sier BJCP, klasse 15B, Irish Stout:

Appearance: Jet black to very deep brown with garnet highlights in color. According to Guinness, “Guinness beer may appear black, but it is actually a very dark shade of ruby.” Opaque. A thick, creamy, long-lasting, tan- to brown-colored head is characteristic when served on nitro, but don’t expect the tight, creamy head on a bottled beer.

Her er det to klare diskrepanser: 1) Norbrygg forventer i en flaskekonkurranse "kraftig skum", men BJCP sier "don't expect tight, creamy head on a bottled beer" og 2) Norbrygg sier skum som er hvitt til kremfarget, mens BJCP sier "tan- to brown-colored head".

På tide med en oppdatering?

 

[Håkon Bugge]

Hmm, muligens feil forum, men etterlyser svar fra dommerkomiteen likevel ;-)

 

[erikraude]

Hmm, muligens feil forum, men etterlyser svar fra dommerkomiteen likevel ;-)

Ikke er jeg dommerkomiteen, men jeg skjønner ikke hva bjcp har med saken å gjøre?

 

[glennrlie]

Send en mail til domkom@norbrygg.no så får du nok svar

 

[Håkon Bugge]

Ikke er jeg dommerkomiteen, men jeg skjønner ikke hva bjcp har med saken å gjøre?

Inspirasjon eller diktering fra BJCP er bl. annet diskutert her: https://forum.norbrygg.no/threads/nm2011-og-klasseinndelingen.5476/

BJCP er vel en organisasjon som har en viss tyngde når det gjelder typedefinisjoner, derav referansen. Det et er lett å finne andre referanser som er på linje med BJCP her og uenig med Norbryggs standard.

 

[Håkon Bugge]

Send en mail til domkom@norbrygg.no så får du nok svar

Takk, det er gjort

 

[erikraude]

Inspirasjon eller diktering fra BJCP er bl. annet diskutert her: https://forum.norbrygg.no/threads/nm2011-og-klasseinndelingen.5476/

BJCP er vel en organisasjon som har en viss tyngde når det gjelder typedefinisjoner, derav referansen. Det et er lett å finne andre referanser som er på linje med BJCP her og uenig med Norbryggs standard.

Ja, jeg har sett diskusjonen, og kan vel ikke si at det var noen enighet der om at man skal legge Norbryggs standarder nærmest mulig de andre. Min konklusjon blir at dommerkomiteen må gjøre de vurderinger de på et selvstendig grunnlag mener er riktige.

 

[Håkon Bugge]

Ja, jeg har sett diskusjonen, og kan vel ikke si at det var noen enighet der om at man skal legge Norbryggs standarder nærmest mulig de andre. Min konklusjon blir at dommerkomiteen må gjøre de vurderinger de på et selvstendig grunnlag mener er riktige.

Vel, ikke det at jeg har ambisjoner, men dersom Norbryggs standard sier "A", og en international (f. eks. Nordisk) sier "ikke A", så blir det jo litt tøysete å ha sin egen standard her på berget? Et øl som vinner NM som et typeriktig øl iht. Norbyggs definisjon ("A"), vil jo komme dårlig ut mot den internasjonale standarden som sier "ikke A" på et kriterium?

Så "selvstendig grunnlag" vil vel da bety at gode norske bryggere ikke når opp utenfor landets grenser, dersom det "selvstendige" grunnlaget gjør at standarden vår blir forskjellig fra de land det er naturlig å sammenligne seg med?

 

[loebrygg]

for en tørr tråd

 

[erikraude]

Vel, ikke det at jeg har ambisjoner, men dersom Norbryggs standard sier "A", og en international (f. eks. Nordisk) sier "ikke A", så blir det jo litt tøysete å ha sin egen standard her på berget? Et øl som vinner NM som et typeriktig øl iht. Norbyggs definisjon ("A"), vil jo komme dårlig ut mot den internasjonale standarden som sier "ikke A" på et kriterium?

Så "selvstendig grunnlag" vil vel da bety at gode norske bryggere ikke når opp utenfor landets grenser, dersom det "selvstendige" grunnlaget gjør at standarden vår blir forskjellig fra de land det er naturlig å sammenligne seg med?

Jeg ser ingen grunn til å tro yankeene kan dette bedre enn f.eks tyskerne, engelskmennene eller for den saks skyld våre egne medlemmer av dommerkomiteen. Jeg regner med at de klarer å se an både våre tradisjoner og internasjonale trender. Og når det gjelder britisk øl ville jeg vel heller tatt en titt til camra eller noe. Men klart, om du vil konkurrere med amerikanske regler er det sikkert lurt å trene på amerikansk fotball.

Forøvrig forstår jeg det sånn at Norbryggdefinisjonene forsøker å være i harmoni med våre nærmeste naboer. Det kan jo være lurt, og kanskje mer relevant enn noen et atlanterhav unna.

 

[erikraude]

for en tørr tråd

Godt poeng. Jeg gir meg.

 

[Miguel]

Men det er vel et godt poeng? Altså det Håkon Bugge sa. Jeg vil anta at det er flere av "våres" øl som kunkurrerer i utlandet, enn det er utenlandske øl som konkurrer i her i landet? F.eks så sender vi til skandinavisk etter NM, og vinneren i fjor(?) sendte jo også til bjcp og fikk en veldig bra plassering der.

 

[Håkon Bugge]

Jeg ser ingen grunn til å tro yankeene kan dette bedre enn f.eks tyskerne, engelskmennene eller for den saks skyld våre egne medlemmer av dommerkomiteen. Jeg regner med at de klarer å se an både våre tradisjoner og internasjonale trender. Og når det gjelder britisk øl ville jeg vel heller tatt en titt til camra eller noe. Men klart, om du vil konkurrere med amerikanske regler er det sikkert lurt å trene på amerikansk fotball.

Forøvrig forstår jeg det sånn at Norbryggdefinisjonene forsøker å være i harmoni med våre nærmeste naboer. Det kan jo være lurt, og kanskje mer relevant enn noen et atlanterhav unna.

Du overtolker meg her. Jeg skrev: "Det et er lett å finne andre referanser som er på linje med BJCP her og uenig med Norbryggs standard." Her noen eksempler:

Sverige:

Färg/Utseende: Svart med röda och/eller bruna inslag. Kraftigt, tätt skum är viktigt.

Håkons kommentar: Farge på skummet er ikke nevnt.

Danmark:

De store irske bryggerier bruger blandingsgas som man i håndbryggersammenhæng skal se bort fra.

Håkons kommentar: Altså ikke "kraftig skum" i hjemmebryggersammenheng, noe Norbryggs definisjon sier det skal være.

 

[Per Øyvind Arnesen]

Vi har diskutert i Domkom, og konklusjonen er som følger:

Husk å brygge ølet etter typedefinisjonen konkurransen bruker, ikke sats på at et øl kan brukes over flere konkurranser.

Både de svenske og danske definisjonene har denne definisjonen på skum, og siden det er dem vi oftest møter i konkurranser er det best om vi er nogenlunde i synk. Legg merke til at "kraftig skum" ikke er ensbetydende til nitro-kremen til Guinness, og at dette bare vil gi et utslag på maks 1-2 poeng av 50 i en Norbrygg-konkurranse.

 

[Håkon Bugge]

Vi har diskutert i Domkom, og konklusjonen er som følger:

Husk å brygge ølet etter typedefinisjonen konkurransen bruker, ikke sats på at et øl kan brukes over flere konkurranser.

Både de svenske og danske definisjonene har denne definisjonen på skum, og siden det er dem vi oftest møter i konkurranser er det best om vi er nogenlunde i synk. Legg merke til at "kraftig skum" ikke er ensbetydende til nitro-kremen til Guinness, og at dette bare vil gi et utslag på maks 1-2 poeng av 50 i en Norbrygg-konkurranse.

Med forbehold om at mine referanser til de svenske og danske typedefinisjoner over er riktige, vil jeg påstå at det du skriver ikke er riktig. Svenskene sier ikke noe om fargen på skummet, mens danskene definisjon ikke kan tolkes som "kraftig skum, som er hvitt til kremfarget" etter min mening.

Men, selvfølgelig, brygger etter "dagens" typedefinisjon

 

[msevland]

Siden det er vanskelig for Dommerkomiteen og skryte hemningsløst av seg selv - så ønsker jeg å gjøre det.
Vår Dommerkomite overgår den Svenske og Danske med svært god margin.
Likhetene på typene er større enn forskjellene, så det vil ha lite å si.
Dersom man brygger for konkurranser i hele verden, kan man sikkert tilpasse sin oppskrift ved deltakelse i utlandet