Utbytte GrainFather

Akkurat det der med mål på valseavstand er rimelig håpløst siden det vil variere mellom møllefabrikater og mølletyper...

Jeg har i årevis vært happy med en 2-valser kinasak, men jeg kverner maltet kondisjonert.. altså fuktet, slik David beskriver rundt 6:20 ut i videoen. Jeg lar altid maltet hvile etter fuktingen slik at vannet får trukket inn i skallet og mjuka det opp en smule. Resultatet blir at korna spjærer på langs og skalla blir temmelig intakte sjøl om de er åpna. Støving ved kverning er nesten totalt fraværende og...

Her i vår fikk jeg en MM3 i hus, og det tok litt tid før jeg tok den i bruk. Jeg måler ikke valseavstand, men holde neven under først for visuellt kunne vurdere kverningsgrad. Hadde på forhånd merka av på justeringsknottene for hvor minimumsåpning var, og ble litt forbausa over at jeg måtte opp i nesten full åpning før kverningsgraden ble lik det jeg fikk ut av min tovalser... ergo så snakker vi her en stor variasjon som gjør oppgitte valseavstander i millimeter meningsløse, iaff med fukta malt.

Jeg brygger ikke på GF sjøl...her er det enten Speidel eller kjele & mesketønne, men forleden ble jeg spurt av noen venner med GF70 om jeg kunne hjelpe dem med å finne ut av hvorfor de stadig bomma på OG.

De hadde kverna på anbefalt valseåpning med en 2-valser og fant at gikk de finere så sleit de med stuck mash, stuck sparge osv..og den problematiske lave OG'en.

Tok med kvern og sprayflaske bort til dem og viste dem hvordan jeg kverna...og nå produserte GF70 3 hakk høyere OG enn oppskrifta tilsa. Husker jeg også strupa resirkuleringshastigheta på GF'en mer enn de pleide å gjøre, så forklaringa kan være flerdelt i dette tilfellet.

Kverner du maltet sjøl forstår jeg ikke hvorfor en ikke tar seg det lille ekstraarbeidet med fukting før kverning. De åpna, men intakte, skalla gjør det samme for mesken som risskall... faren for astringens reduseres vesentlig og en får bedre kontroll over både resirkulering og skylling.
Enig; fukting er lite arbeid, men gir mye. Absolutt noe jeg vil anbefale alle. Jeg kjører forresten gjennom en ekstra gang, og har tru på at det jekker opp utbyttet litt.

Men jeg skjønner ikke helt hvorfor en ikke skal ta bryet med å måle valseavstanden med bladføler. Da har du en standard, og det er lett å tilbakestille om nødvendig. MM3 er riktignok ikke ei mølle der du driver og stiller om hele tida - det er altfot tungvint - men med den mølla som @Steinar Huneide har, og som jeg også har skaffa meg, er det veldig lett. Og jeg gjør som Steinar, stiller den finere for rug og havre, og så har jeg den på 0,9 til vanlig malt (bygg og hvete).
 
Enig; fukting er lite arbeid, men gir mye. Absolutt noe jeg vil anbefale alle. Jeg kjører forresten gjennom en ekstra gang, og har tru på at det jekker opp utbyttet litt.

Men jeg skjønner ikke helt hvorfor en ikke skal ta bryet med å måle valseavstanden med bladføler. Da har du en standard, og det er lett å tilbakestille om nødvendig. MM3 er riktignok ikke ei mølle der du driver og stiller om hele tida - det er altfot tungvint - men med den mølla som @Steinar Huneide har, og som jeg også har skaffa meg, er det veldig lett. Og jeg gjør som Steinar, stiller den finere for rug og havre, og så har jeg den på 0,9 til vanlig malt (bygg og hvete).
For all del... de som ønsker å måle må gjerne gjøre det. Personlig greier jeg meg fint med å se på resultatet og skal innrømme at jeg har merka Sweet Spot med tusj. Til hvete og rug har jeg beholdt 2-valseren siden MM3 er litt tungvinn. Poenget mitt er at en må finne sweet spot på sin egen mølle i stedet for å henge seg opp i mm-mål, akkurat som man må det på sitt øvrige bryggeutstyr.
 
Poenget mitt er at en må finne sweet spot på sin egen mølle i stedet for å henge seg opp i mm-mål, akkurat som man må det på sitt øvrige bryggeutstyr.
Med fare for å høres ut som en bedreviter så introduserer du her en ukjent i bryggedagen. Det koster bare noen sekunder å stikke bladføleren ned mellom valsene, og da er du sikker. Du veit at det er riktig. Gutta som legger om dekk på verkstedet blåser ikke cirka med luft i hjula, senker ned, og sier tja det ser bra ut.
 
For all del... de som ønsker å måle må gjerne gjøre det. Personlig greier jeg meg fint med å se på resultatet og skal innrømme at jeg har merka Sweet Spot med tusj. Til hvete og rug har jeg beholdt 2-valseren siden MM3 er litt tungvinn. Poenget mitt er at en må finne sweet spot på sin egen mølle i stedet for å henge seg opp i mm-mål, akkurat som man må det på sitt øvrige bryggeutstyr.
Det er klart:). Og det er forskjell på 3 og to valser - men kanskje ikke så mye. Jeg hadde mm3 på 0,9 og altså det samme på den nye, som har to valser. Og det ser ganske likt ut.

Nå har ikke jeg behov for å finne noen "sweet spot" i forhold til systemet, jeg bare maler så fint jeg kan uten at det går for mye ut over skallene. (Kunne antakelig gått enda lavere enn 0,9.) Jeg får uansett ikke problemer med stuck mash. Men for folk som brygger på maskin med maltrør, ser jeg at det er viktig.
 
Med fare for å høres ut som en bedreviter så introduserer du her en ukjent i bryggedagen. Det koster bare noen sekunder å stikke bladføleren ned mellom valsene, og da er du sikker. Du veit at det er riktig. Gutta som legger om dekk på verkstedet blåser ikke cirka med luft i hjula, senker ned, og sier tja det ser bra ut.
Tja... Ukjent? Det jeg gjør er en visuell kvalitetskontroll av kverningen.. om korrekt kvalitet oppnås ved 0,85 eller 0,9683mm spiller egentlig ikke noen rolle. Det er kverningsgraden som teller, og når jeg da har merket av på kverna hvilken instilling som gir meg det jeg vil ha ser jeg hverken behov for bladsøker eller kunnskap om valseavstand. Når jeg justerer ventiler på traktoren er derimot bladsøkeren nødvendig ;)
 
Med fare for å høres ut som en bedreviter så introduserer du her en ukjent i bryggedagen. Det koster bare noen sekunder å stikke bladføleren ned mellom valsene, og da er du sikker. Du veit at det er riktig. Gutta som legger om dekk på verkstedet blåser ikke cirka med luft i hjula, senker ned, og sier tja det ser bra ut.
Jeg er jo helt enig med deg, men oppfatter at @Ravneklo er en rimelig praktisk av seg. Jeg tipper derfor han har bedre fingerfølelse og kanskje selvtillit på å løse praktiske utfordringer enn jeg har. Så lenge han får forventet utbytte er det umulig for meg å arrestere han på hans metode. Men som et generelt råd er nok 1.0mm-ish åpning et godt startpunkt for nybegynnere. Så får man heller justere etterhvert om utbytte ikke er som forventet.
 
Klarheten lager man etter kok, med bunnfellingen tenker jeg. Men det er så utrolig seeeeeeeeeeexy å se HELT klar karamellfarget vørter renne inn i kjelen etter mesking, og at det er klart veldig dypt :D
Veldig enig - så jeg spanderer gjerne noen minutter ekstra med sirkulering med litermålet:).

Skal du ikke unne deg den opplevelsen der igjen snart;)?
 
Mange snakker om å røre for å forbedre utbyttet. Har forsøkt det selv, og det fungerer, men gjør ikke effektiviteten særlig mer forutsigbar.

Jeg har for min del (anekdotisk bevis) kommet til at det er i skyllingen den store forskjellen i utbytte oppstår. Jeg rører selvsagt godt under innmesk, men siden man har full sirkulasjon og temperaturkontroll under meskingen ser jeg ingen grunn til at temperaturen skal variere særlig mye.

Med Sarge sparge siver skyllevannet kontrollert ned i mesken mens godsakene (den mest sukkerrike væsken) drives kontrollert ned. Dette ligner en del på kontinuerlig skylling, men det er ikke noen kontinuerlig strøm av skyllevann inn eller vørter ut. Tilførselen av skyllevann er som for standard GF-prosess. Forskjellen er at maltrøret ikke heves, men at man pumper ut vørter for å gi plass i kontrollert hastighet.
Veldig spennende metode du bruker. Den skal jeg forsøke. Foreslår å kalle det Sarge sin "fortrengningsskylling". Godt norsk ord. :)
Borrebrygg foreslår å heve maltrøret bare 20-30 cm ved utmesk i sitt Påskeøl: https://www.borrebrygg.no/archive.php?articleid=90
 
Sist redigert:
Tilbake
Topp