Tråden for dumme spørsmål.

[Steinar Huneide]

Det er akkurat den slangen som er i bruk. Cideren er karbonert på samme måte som ølet mitt, og der opplever jeg ikke det samme.

Tenkte eventuelt om det er noen egenskaper med cider som gjør karbonering mer utfordrende?

Kniper du krana helt inn? Hvis du ikke åpner krana fullt opp så blir det mye skum.

Skal ikke være noe forskjeller der. Kanskje du skulle ha målt SG i cideren, og kontrollert mot hva FG var når du tappa. Har den gått lenger ut etter tapping så øker jo det naturligvis karboneringen.

 

[Chris Angvik]

Kniper du krana helt inn? Hvis du ikke åpner krana fullt opp så blir det mye skum.

Skal ikke være noe forskjeller der. Kanskje du skulle ha målt SG i cideren, og kontrollert mot hva FG var når du tappa. Har den gått lenger ut etter tapping så øker jo det naturligvis karboneringen.

Jepp, krana er knepet så langt det lar seg gjøre. Cideren hadde FG på 1.002 - og var stabil der noen dager før den ble overørt fat.

Spørs om jeg får kose meg med det første tipset ditt i helga; prøve meg mer fram!

 

[loebrygg]

Jeg har en sånn enkel splitter, treveis som er koblet til to fat og en regulator
I dag koblet jeg fra ball lock koblingen på det ene fatet, det gjør vel ikke no om den bare henger løst og fortsatt står under trykk?

 

[Håkon Bugge]

Har en gjærstarter i værelsestemperatur i anaerob fase. Skal jeg la den stå så lenge det kommer små bobler? Eller måle SG, og hvis denne er 1.010 eller lavere, så setter jeg den kaldt? Den har nå stått i over ett døgn.

 

[Marius K.]

Mulig jeg ikke ser hele bildet, men jeg antar at du ikke vil få tilbakeslag om du setter høyere trykk på gass inn enn det er på fatet før du kobler til gasskoblingen?

Det er riktig. Tenkte mer på det som var nevnt tidligere i tråden med risiko for tilbakeslag når ølet står over gassrøret dersom man er uoppmerksom på dette... og det hender det jo man er

 

[Holmentoppen]

Har en gjærstarter i værelsestemperatur i anaerob fase. Skal jeg la den stå så lenge det kommer små bobler? Eller måle SG, og hvis denne er 1.010 eller lavere, så setter jeg den kaldt? Den har nå stått i over ett døgn.

Kommer det små bobler er det fremdeles litt gjæring. Et bombesikkert tegn er at skummet faller og den klarner i toppen. Mål gjerne SG, den er som regel på 1006-08 litt avhengig av gjæren.

 

[john petter]

Jeg har en sånn enkel splitter, treveis som er koblet til to fat og en regulator
I dag koblet jeg fra ball lock koblingen på det ene fatet, det gjør vel ikke no om den bare henger løst og fortsatt står under trykk?

Så lenge den er tett gjør det ikke noe.

 

[msevland]

Noen som har erfaringer med å tvangskarbonere cider i fat? Ekstrakt-sett fra mangrove jack.

Sliter med mye skum og en cider som ikke virker å beholde co2 lenge, den blir fort flat.

Forskjellige faktorer kan redusere holdbarhet på skumtopp, og skum generelt.
Lav PH, fett (kokos), høy ABV er noe som reduserer holdbarhet. Det er sjeldent du får en Cider som holder lenge på lokket

 

[Chris Angvik]

Forskjellige faktorer kan redusere holdbarhet på skumtopp, og skum generelt.
Lav PH, fett (kokos), høy ABV er noe som reduserer holdbarhet. Det er sjeldent du får en Cider som holder lenge på lokket

Spennende! Siden dette er tråden for dumme spørsmål fyrer jeg løs;

- skumtoppen/lokket, forsinker dette at ølet/cideren mister kullsyra?
- jeg hverken måler, endrer eller aner hvilken PH det er i springvannet mitt. Er det noe i malt/humle som justerer PH? Om ikke burde både øl og cider i fatene mine ha samme PH

 

[Holmentoppen]

Spennende! Siden dette er tråden for dumme spørsmål fyrer jeg løs;

- skumtoppen/lokket, forsinker dette at ølet/cideren mister kullsyra?
- jeg hverken måler, endrer eller aner hvilken PH det er i springvannet mitt. Er det noe i malt/humle som justerer PH? Om ikke burde både øl og cider i fatene mine ha samme PH

Skumtoppen i øl er en følge av at CO2 frigjøres. Proteinkjeder fra maltet danner seige bobler, godt hjulpet av "lim" fra humlens alfasyre (veldig enkelt forklart). Cider inneholder ikke mye protein, og skummet brister fort. Det samme skjer i brus/mineralvann.
Malt senker pH, særlig mørke, ristede malt. Har ikke så god greie på cider, men der er det andre syrekilder fra frukten. Det vil helt sikkert være forskjeller.

 

[Finn Berger]

Spennende! Siden dette er tråden for dumme spørsmål fyrer jeg løs;

- skumtoppen/lokket, forsinker dette at ølet/cideren mister kullsyra?
- jeg hverken måler, endrer eller aner hvilken PH det er i springvannet mitt. Er det noe i malt/humle som justerer PH? Om ikke burde både øl og cider i fatene mine ha samme PH

Om du har normalt norsk overflatevann, vil lyse øl gjerne ligge litt høyere i pH under meskinga enn det som er ideelt, mens mørke øl fort kan ligge for lavt. Sjøl om det kanskje ikke er tvingende nødvendig, mener jeg de fleste vil oppleve å få et bedre øl om de driver litt enkel vannjustering.

Det henger ikke bare sammen med det som skjer under meskinga. Lyse øl skal gjerne ha en litt lavere pH enn mørke øl, og uten justering vil du gjerne ende opp med det motsatte. Du får mørke øl som er litt for "crispe", og mangler rundhet, og de oppleves gjerne som ganske "enkle". Lyse øl som har en for høy pH, vil til gjengjeld mangle crispheten/friskheten, og de vil smake litt "flatt".

Du kan gjøre det veldig enkelt: Til lyse øl kan du tilsette like deler kalsiumklorid og kalsiumsulfat i mesken. Brygger du 25 liter, kan du ta ei teskje av hver. Og til mørke øl kan du ta ei teskje natron og ei teskje kalk.

Dette forutsetter at du har normalt bløtt norsk vann (overflatevann). Skummer såpa godt hjemme hos deg, har du nok det. Og dette er ei grovjustering, men det vil være ei forbedring i forhold til ikke å gjøre noe.

 

[Chris Angvik]

Skumtoppen i øl er en følge av at CO2 frigjøres. Proteinkjeder fra maltet danner seige bobler, godt hjulpet av "lim" fra humlens alfasyre (veldig enkelt forklart). Cider inneholder ikke mye protein, og skummet brister fort. Det samme skjer i brus/mineralvann.
Malt senker pH, særlig mørke, ristede malt. Har ikke så god greie på cider, men der er det andre syrekilder fra frukten. Det vil helt sikkert være forskjeller.

Takk for veldig informativt svar, gir meg god pekepin på hva jeg må lese meg mer opp på

Om du har normalt norsk overflatevann, vil lyse øl gjerne ligge litt høyere i pH under meskinga enn det som er ideelt, mens mørke øl fort kan ligge for lavt. Sjøl om det kanskje ikke er tvingende nødvendig, mener jeg de fleste vil oppleve å få et bedre øl om de driver litt enkel vannjustering.

Det henger ikke bare sammen med det som skjer under meskinga. Lyse øl skal gjerne ha en litt lavere pH enn mørke øl, og uten justering vil du gjerne ende opp med det motsatte. Du får mørke øl som er litt for "crispe", og mangler rundhet, og de oppleves gjerne som ganske "enkle". Lyse øl som har en for høy pH, vil til gjengjeld mangle crispheten/friskheten, og de vil smake litt "flatt".

Du kan gjøre det veldig enkelt: Til lyse øl kan du tilsette like deler kalsiumklorid og kalsiumsulfat i mesken. Brygger du 25 liter, kan du ta ei teskje av hver. Og til mørke øl kan du ta ei teskje natron og ei teskje kalk.

Dette forutsetter at du har normalt bløtt norsk vann (overflatevann). Skummer såpa godt hjemme hos deg, har du nok det. Og dette er ei grovjustering, men det vil være ei forbedring i forhold til ikke å gjøre noe.

Igjen, takk for veldig informativt svar. Vannjustering er antagelig noe jeg burde forske mer på, kan være dette gir meg sparket bak jeg trenger for å komme i gang!

 

[Marius K.]

Her er slangen min som jeg bruker til overføring av øl fra gjæringskar til fat. Aner ikke hva nippelen på enden her er av type metall, men før overføring i dag la jeg merke til noe oljeaktig nede i denne (vanskelig å fange på bilde). Trolig ingen problem da ølet ikke er i kontakt med denne delen av slangen.

Er det olje jeg ser (har aldri lagt merke til dette før), eller er det min 'behandlig' av denne delen som gir en eller annen reaksjon, i mangel av en bedre beskrivelse. Jeg soaker slangen i PBW sammen med en del andre deler over natten, skyller, koker og en runde innom bøtta med Star san før den går på gjæringskaret. Er det noe oljegris jeg aldri har lagt merke til, eller noe i prosessen min som gjør at det blir slik? (Jeg har fått fjernet noe av skiten i forkant av at bildet er tatt, men det ligger litt ned mot kanten der..).

Sent fra min SM-G960F via Tapatalk

 

[Steinar Huneide]

Har klart å overkarbonere min engelske porter. Stod med 2 bar i 24 timer etter tapping til fat, det ble vel mye. Ser en video der man blør av trykket, kobler gass med ønsket karboneringstrykk på ølpost, venter til det slutter og suse, og ventilerer ut. Er det vanlig praksis, eller bedre å bare lette på ventilen i ny og ne?

 

[Kloakk]

Har klart å overkarbonere min engelske porter. Stod med 2 bar i 24 timer etter tapping til fat, det ble vel mye. Ser en video der man blør av trykket, kobler gass med ønsket karboneringstrykk på ølpost, venter til det slutter og suse, og ventilerer ut. Er det vanlig praksis, eller bedre å bare lette på ventilen i ny og ne?

Har klart å overkarbonere noen 12 litere, når det skjer tar jeg fatet ut av kjøleskapet så CO2'en kommer raskere ut av løsning. Trekker i sikkerhetsventilen når jeg er forbi fatet og neste morgen, da har det gått greit å sette fatet tilbake i kjøleskapet og ønsket trykk.

 

[Steinar Huneide]

Har klart å overkarbonert noen 12 litere, når det skjer tar jeg fatet ut av kjøleskapet så CO2'en kommer raskere ut av løsning. Trekker i sikkerhetsventilen når jeg er forbi fatet og neste morgen, da har det gått greit å sette fatet tilbake i kjøleskapet og ønsket trykk.

Temperatur ja, naturligvis. Er ikke mye som skal til tydeligvis, når man skal ha 2 vol CO2 i ølet

 

[Steinar Huneide]

Temperatur ja, naturligvis. Er ikke mye som skal til tydeligvis, når man skal ha 2 vol CO2 i ølet

I dag er den helt fin.

 

[Mc.]

Håper linken virker.
Denne har stått 5 timer på starter 2 steget.
Det ser jo ut til at den er kommet godt i gang med gjæringen.
Men det er vel for tidlig å ta den av starteren?
Bruker å la den stå minimum 12 timer på røreren, men lurer litt på om det ikke er nok når det er tydelig et tykt lag med skum på toppen. Er ikke det et tegn på at gjæringen er i gang?
Eh, ja det var den linken ja.

 

[Håkon Bugge]

Kan jeg regne ca. 3 milliarder celler per milliliter i en ny starter?

 

[Miguel]

Her er slangen min som jeg bruker til overføring av øl fra gjæringskar til fat. Aner ikke hva nippelen på enden her er av type metall, men før overføring i dag la jeg merke til noe oljeaktig nede i denne (vanskelig å fange på bilde). Trolig ingen problem da ølet ikke er i kontakt med denne delen av slangen.

Er det olje jeg ser (har aldri lagt merke til dette før), eller er det min 'behandlig' av denne delen som gir en eller annen reaksjon, i mangel av en bedre beskrivelse. Jeg soaker slangen i PBW sammen med en del andre deler over natten, skyller, koker og en runde innom bøtta med Star san før den går på gjæringskaret. Er det noe oljegris jeg aldri har lagt merke til, eller noe i prosessen min som gjør at det blir slik? (Jeg har fått fjernet noe av skiten i forkant av at bildet er tatt, men det ligger litt ned mot kanten der..).

Sent fra min SM-G960F via Tapatalk

Den er vel messing?. Men det ser ut til at du mangler en pakning i den? med mindre du har tatt den ut. Pakningen tetter og gjør at ølet ikke kommer i kontakt med det metallet iallefall. Forøvrig trenger du ikke PBW'e denne slangen. Selv har jeg alltid bare kjørt veldig varmt vann gjennom den etter bruk (lagt ene enden i vannkoker som er ferdikkokt med vann, og andre enden ned i sluket, for å skylle gjennom) og så lagt den i en kveil i et 3L norgesglass med Star San rett før bruk neste gang. Hvis du PBW'er så må du bruke ekstra arbeid på å skylle ut PBW'en.