Gjærstarter

[Ove]

På magnetrører kan du regne en tilvekst på 140-150 milliarder celler per liter startervørter. Så når jeg dyrker opp til et pilsbrygg, setter jeg en 1.040-starter på 3 liter. Da får jeg en total på 450 milliarder + den mengden jeg begynte med. Da kan jeg ta av en slant og spare til neste runde. Går det mer enn noen få dager etter at den var ferdig, frisker jeg den opp igjen før jeg bruker den.

Ja, jeg begynner på nytt. Det var denne slanten jeg lurte på hvor liten den kunne være. Om jeg bruke disse 40 mrd gjenlevende og lager en treliters til 450 mrd nye celler og ha 490 totalt. Det høres så mye ut å få 12-gangen igjen av en enkel starter

Tenker jeg nok kommer til å øke fra 40 til rundt 300 første gang, for så å sette starter nummer to opp til det jeg trenger (og litt til)
Jeg får prøve og forhåpentligvis ikke feile

 

[Finn Berger]

Ja, jeg begynner på nytt. Det var denne slanten jeg lurte på hvor liten den kunne være. Om jeg bruke disse 40 mrd gjenlevende og lager en treliters til 450 mrd nye celler og ha 490 totalt. Det høres så mye ut å få 12-gangen igjen av en enkel starter

Tenker jeg nok kommer til å øke fra 40 til rundt 300 første gang, for så å sette starter nummer to opp til det jeg trenger (og litt til)
Jeg får prøve og forhåpentligvis ikke feile

Det er mengden tilgjengelig sukker som avgjør. I prinsipppet kunne du begynt med ei gjærcelle.

Bar pass på å gi gjærnæring. Det trengs en del nitrogen for å bygge så mange celler.

 

[Ove]

Det er mengden tilgjengelig sukker som avgjør. I prinsipppet kunne du begynt med ei gjærcelle.

Bar pass på å gi gjærnæring. Det trengs en del nitrogen for å bygge så mange celler.

OK. Takk. Nyttig informasjon
Jeg har kun Fermaid O i huset. Den funker til formålet?

 

[Finn Berger]

OK. Takk. Nyttig informasjon
Jeg har kun Fermaid O i huset. Den funker til formålet?

Jeg sier ja. Men du burde hatt noe sink, også, for det er det ikke så mye av i Fermaid O. Sørg for å ha et lager av Servomyces, det er n ideell kilde til sink.

 

[Amarillo]

Eller bare bestille og spørre om refusjon når du får gammel gjær ;-)

Det ble starter, fant heldigvis 250 gram dme. Regnet med det ble alt for lite til to startere, men Brewfather sier at 100 gram + 1 pakke gjær er nok og det stemmer nok det. År og dag siden sist jeg laget en starter.

Tilsatte litt gjærnæring, satte den på røreren og startet opp. Men kom på at tørrgjær ikke har behov for oksygen så da har jeg bare latt den stå i ro og startet den innimellom.

Men hva er anbefalt når jeg nå skal brygge med denne gjæra? Jeg går ut fra at oksygen er gunstig? Hva med gjærnæring? Har sjekket @Finn Berger sine anbefalinger om gjærnæring, men finner ikke noe om akkurat dette.

 

[loebrygg]

Men hva er anbefalt når jeg nå skal brygge med denne gjæra? Jeg går ut fra at oksygen er gunstig? Hva med gjærnæring? Har sjekket @Finn Berger sine anbefalinger om gjærnæring, men finner ikke noe om akkurat dette.

Har du gjærnæring i startern som du skal trenger du ikke det i brygget, men du skulle nok oksygenert startern

 

[Finn Berger]

Det ble starter, fant heldigvis 250 gram dme. Regnet med det ble alt for lite til to startere, men Brewfather sier at 100 gram + 1 pakke gjær er nok og det stemmer nok det. År og dag siden sist jeg laget en starter.

Tilsatte litt gjærnæring, satte den på røreren og startet opp. Men kom på at tørrgjær ikke har behov for oksygen så da har jeg bare latt den stå i ro og startet den innimellom.

Men hva er anbefalt når jeg nå skal brygge med denne gjæra? Jeg går ut fra at oksygen er gunstig? Hva med gjærnæring? Har sjekket @Finn Berger sine anbefalinger om gjærnæring, men finner ikke noe om akkurat dette.

Vis vedlegget 77586

I en starter skal også tørrgjæren ha kontinuerlig tilførsel av oksygen. Grunnen er todelt. For det første at det ikke er sterollagrene som er den begrensende faktoren for celleveksten, men sukkeret i vørteren. Når det tilføres oksygen, vil gjæren, på tross av Crabtree-effekten, delvis respirere, og på den måten utnytte energien i sukkeret mer effektivt. For det andre vil du få en gjær med dårlige sterollagere om du ikke tilfører oksygen. Sterollagrene vil teoretisk være tilstrekkelige til en 8-dobling av celletallet, men da sitter du med gjær som bare har en åttendels fulle sterollagre.

Har du brukt ei gjærnæring med sink (og andre mineraler, som magnesium) ) i starteren, skulle du ikke trenge å tilsette noe i brygget. (Det er et par vannløselige vitaminer vørteren er fattig på - biotin og thiamin, om jeg ikke husker feil i farten. Så om du har ei autolysatbasert - døde gjærceller - gjærnæring uten sink, som Fermaid O, skader det ikke å hive oppi et par gram på 25 liter. )

Magnesium er det vanskelig å få nok nok av, fordi kalsiumet delvis blokkerer opptaket av det, og det er grenser for hvor mye du kan bruke i brygget pga smakspåvirkninga. (Teoretisk skulle du hatt dobbelt så mye magnesium som kalsium, hvilket er umulig all den stund du skal ha minimum 50 ppm kalsium.) Starteren er derfor en gyllen anledning til å bygge opp magnesiumlagre i gjæren. Der spiller jo ikke smaken noen rolle. Så jeg hiver alltid oppi ei halv til ei teskje magnesiumsulfat i starteren. Og i brygget bruker jeg også magnesiumsulfat som en del av miksen. Men går du over 40 ppm magnesium i vørteren, risikerer du kanskje usmaker. Jeg har brukt opptil 50 uten at jeg har kjent noe, men skal ikke ha sagt at det er greit.

 

[Amarillo]

I en starter skal også tørrgjæren ha kontinuerlig tilførsel av oksygen. Grunnen er todelt. For det første at det ikke er sterollagrene som er den begrensende faktoren for celleveksten, men sukkeret i vørteren. Når det tilføres oksygen, vil gjæren, på tross av Crabtree-effekten, delvis respirere, og på den måten utnytte energien i sukkeret mer effektivt. For det andre vil du få en gjær med dårlige sterollagere om du ikke tilfører oksygen. Sterollagrene vil teoretisk være tilstrekkelige til en 8-dobling av celletallet, men da sitter du med gjær som bare har en åttendels fulle sterollagre.

Har du brukt ei gjærnæring med sink (og andre mineraler, som magnesium) ) i starteren, skulle du ikke trenge å tilsette noe i brygget. (Det er et par vannløselige vitaminer vørteren er fattig på - biotin og thiamin, om jeg ikke husker feil i farten. Så om du har ei autolysatbasert - døde gjærceller - gjærnæring uten sink, som Fermaid O, skader det ikke å hive oppi et par gram på 25 liter. )

Magnesium er det vanskelig å få nok nok av, fordi kalsiumet delvis blokkerer opptaket av det, og det er grenser for hvor mye du kan bruke i brygget pga smakspåvirkninga. (Teoretisk skulle du hatt dobbelt så mye magnesium som kalsium, hvilket er umulig all den stund du skal ha minimum 50 ppm kalsium.) Starteren er derfor en gyllen anledning til å bygge opp magnesiumlagre i gjæren. Der spiller jo ikke smaken noen rolle. Så jeg hiver alltid oppi ei halv til ei teskje magnesiumsulfat i starteren. Og i brygget bruker jeg også magnesiumsulfat som en del av miksen. Men går du over 40 ppm magnesium i vørteren, risikerer du kanskje usmaker. Jeg har brukt opptil 50 uten at jeg har kjent noe, men skal ikke ha sagt at det er greit.

Jepp, da har jeg gjort det meste feil da. Jeg har brukt White labs’ WLN1000, det er ikke enkelt å finne ut hva den inneholder, men neppe sink og neppe magnesium.

Usikker på hva jeg skal gjøre da, om jeg skal satse på å bruke starteren som den er eller tilsette den sammen med en pakke tørrgjær i tillegg, men da er vel faren stor for overpitch. Det har jo vært fin vekst i starteren, men det spørs hvordan det står til med vitaliteten på gjengen der nede.

Jeg så over hva jeg har av næring og fant Fermaid K og litt Servomyces.

 

[Finn Berger]

Jepp, da har jeg gjort det meste feil da. Jeg har brukt White labs’ WLN1000, det er ikke enkelt å finne ut hva den inneholder, men neppe sink og neppe magnesium.

Usikker på hva jeg skal gjøre da, om jeg skal satse på å bruke starteren som den er eller tilsette den sammen med en pakke tørrgjær i tillegg, men da er vel faren stor for overpitch. Det har jo vært fin vekst i starteren, men det spørs hvordan det står til med vitaliteten på gjengen der nede.

Jeg så over hva jeg har av næring og fant Fermaid K og litt Servomyces.

Bruk servomyces. Det er et reint sinkpreparat. Må tilsettes de siste 5-10 minuttene av koket, sida det består av aktiv tørrgjær - som du ikke vil skal ta del i gjæringsprosessen.

Om gjæren din har litt dårlig nivåer av steroler, er det antakelig ikke så farlig - så lenge du bare får gitt den nok oksygen når du pitcher. Har du ikke reint oksygeen, kan du gi gjæren en starter på 1 liter 1.040 4-6 timer før pitching. Den lar du stå og snurre hele tida, og så hiver du hele greia oppi. Da trenger du ikke tilsette oksygen.

 

[Amarillo]

Bruk servomyces. Det er et reint sinkpreparat. Må tilsettes de siste 5-10 minuttene av koket, sida det består av aktiv tørrgjær - som du ikke vil skal ta del i gjæringsprosessen.

Om gjæren din har litt dårlig nivåer av steroler, er det antakelig ikke så farlig - så lenge du bare får gitt den nok oksygen når du pitcher. Har du ikke reint oksygeen, kan du gi gjæren en starter på 1 liter 1.040 4-6 timer før pitching. Den lar du stå og snurre hele tida, og så hiver du hele greia oppi. Da trenger du ikke tilsette oksygen.

Jeg er i full gang med brygging her og har kommet fram til det samme som deg, Servomyces og oksygen

 

[Amarillo]

Bruk servomyces. Det er et reint sinkpreparat.

Jeg har noen pakker tørrgjær som for lengst har gått ut på dato og aldri kommer til å bli brukt. Kan disse brukes som sink-tilsetning hvis man ikke har noe annet for hånden? Selvsagt tilsatt i kok.