Der er det nok ulike meninger. Fra beerblog, som viser vekselvis til Wolfgang Kunze og George Fixe.
"Hva smaker så DMS? Søtlig, som kokt eller dampet mais, eller som en nyåpnet boks med hermetisk mais."
Nyheter og faglig info for ølentusiaster om: øl, ølhistorie, ølsmaking og bryggerier
beerblog.no
Jeg mener dette sammenfaller med beersmith pope of foams beskrivelse også.
Grei artikkel, men jeg savner noe. Beskrivelsen av smaken på DMS varierer veldig mye mer enn hva som sies der. Og det mest interessante er egentlig hvordan vi skal beskrive hvordan DMS oppleves når nivået ikke er så høyt at vi opplever det som usmak, dvs. som kokt kål, hermetisk mais, ketchup, søppelhaug, skalldyr og fisk, lukta av hav osv.. DMS er et veldig vanlig stoff, så det er ikke så rart at lukta av det kan assosieres med ganske mange forskjellige opphavskilder. ("Pope of foam" er forøvrig Charlie Bamforth, og han har sagt han synes DMS lukter kattepiss
.)
Jeg har prøvd å finne noe om sammenheng mellom DMS og sødme, og klarer ikke å finne noe. Hadde sødme vært en merkbar effekt av DMS, burde det vel ikke ha vært så fraværende i karakteristikkene? (Men det skal sies at det meste du finner i sånne søk, bare er oppgulp av standardforestillinger som sirkulerer i et evig kretsløp.) På usmakkurs har jeg heller ikke lagt merke til at DMS tilførte sødme. Sødmen i mais stammer forøvrig neppe fra DMS, det er vel rett og slett sukker.
Jeg veit fra usmakkursene at jeg ikke er ufølsom for DMS. Jeg synes det lukter søppelhaug. Men jeg har til gode å ha kjent den lukta jeg da kjente, i noe øl jeg har drukket, samtidig som jeg har drukket mye øl som må ha ineholdt DMS. Jeg har tross alt drukket en og annen tysk pils, og jeg har virkelig en del ganger prøvd hardt å forestille meg mais/kokt kål - og søppelhaug
- mens jeg har gjort det. Men altså; ikke antydning.
Nå skal det sies at jeg ikke er i stand til å kjenne noen bestemt aroma/smak som skiller tysk pils fra norsk og tsjekkisk pils, eller fra internasjonal lager. Det burde jo være sånn at de fleste enkelt kunne si om en pils var tysk eller ikke ut fra om ølet hadde eller ikke hadde DMS. Jeg tillater meg å tvile på at det er sånn, så jeg trur ikke jeg er særlig spesiell på den måten.
Men så er det altså denne "industripilssmaken" som jeg kjenner i all pils av alle slag fra de store bryggeriene, men som jeg enten i liten grad eller ikke i det hele tatt, kjenner i øl fra håndverksbryggeriene - skjønt det har vært unntak. Og i hjemmebrygg har jeg aldri kjent den. Den lukta er noe virkelig. Den finnes. Men hva er den? Er det DMS? Det skulle jeg gjere hatt et sikkert svar med en kjemisk formel og to streker under på. Da hadde kanskje øl-verdenen begynt å henge sammen for meg
. Jeg er ikke på noen måte sikker på at det er DMS - men altså: Noe er det.
Forøvrig: Artikkelen er vel sjølmotsigende når den snakker om den store betydninga av koking? Den sier jo samtidig at det stadig er igjen 25% av SMM etter kokinga - og det stemmer - og det er nok til å skape plenty av DMS videre i prosessen. Og den forklarer ikke hvordan det som Schott har dokumentert grundig, er mulig, nemlig at du etter 20-30 miutters koking har redusert DMS til under terskelnivået. Forklaringa på det er at du da har nådd et balansepunkt mellom dannelse av DMS fra SMM og avdamping av DMS. DMS-nivået vil da videre under kokinga ligge under persepsjonsterskelen på ca. 30 ppm.
Undersøkelser - jeg har ikke kilden her nå, men trur det er Bamforth i den siste beersmithpodcasten med ham - har vist at DMS i øl stort sett stammer fra gjæringa. Samtidig sørger avgassinga av CO2 under gjæringa for å drive ut det meste av DMS fra tidligere i prosessen. (Samtidig insisterer Bamforth stadig på at "a long rollig boil" er nødvendig for å bli kvitt DMS.)