Få i gang gjæring igjen

Riste dme-blandingen godt før tilsetting av gjær, ja. Godt poeng!

Det skal jeg gjøre :)
Tørggjæren trenger ikke luft, så det er poengløst å riste vørteren. Det skader ikke, heller, i alle fall ikke i en starter, men når du bruker tørrgjær er det enkleste og beste å bare strø den i vørteren. Rehydrering gir ingen fordeler, og introduserer bare en mulighet til å gjøre noe feil/ få blanda inn bakterier.

Her var poenget å få den skikkelig i gang, ikke å formere gjøren. Så det du gjør neste gang du trenger å gjøre dette, er å gjøre i stand vørteren, strø gjæren oppi, la det hele stå i ro og vente til det er blitt skikkelig liv i suppa. Så heller du den oppi.

Sida du rehydrerte, kan jeg ikke se at gjæren har blitt skada. Dette blir bra. Det du absolutt ikke må gjøre, er å tilsette tørrgjær direkte og så riste. Det tåler den dårlig, om vi skal tru teorien.
 
  • Like
Reaksjoner: Ove
Jeg gjorde det de første tre åra jeg brygga, mens jeg hadde vanlige gjæringsdunker. Ølet ble ok
Overgangen tørrgjæren utsettes for, fører til en viss prosent dødelighet. Å gjøre den så skånsom som mulig, begrenser denne prosenten. MIshandler du gjæren, starter du i praksis med noe mindre gjær. Hvorvidt gjæren på andre måter blir svekka, veit jeg ikke.

Øl blir det jo alltid. Om det blei OK, veit du ikke om det likevel kunne blitt bedre om du hadde behandla gjæren annerledes. Det kjipe er jo at det får du aldri vite, heller:).

Min konklusjon er i alle fall at det er god grunn til å behandle gjæren så skånsomt som mulig, særlig fordi det hverken koster penger eller arbeid.
 
Overgangen tørrgjæren utsettes for, fører til en viss prosent dødelighet. Å gjøre den så skånsom som mulig, begrenser denne prosenten. MIshandler du gjæren, starter du i praksis med noe mindre gjær. Hvorvidt gjæren på andre måter blir svekka, veit jeg ikke.
Mon tro om kalkulatorer tar høyde for en viss celledød, antar jo egentlig det. Kan trolig lønne seg for sikkerhets skyld å legge seg på en 20% overpitch. Veldig irriterende når det stopper opp eller man får usmaker. Dårlig gjærhelse og/eller underpitch kan ha skyld for mange forskjellige usmaker.
 
Mon tro om kalkulatorer tar høyde for en viss celledød, antar jo egentlig det. Kan trolig lønne seg for sikkerhets skyld å legge seg på en 20% overpitch. Veldig irriterende når det stopper opp eller man får usmaker. Dårlig gjærhelse og/eller underpitch kan ha skyld for mange forskjellige usmaker.
Sikkert ikke dumt. Det skal mer til for å få problemer ved overpitch enn ved underpitch, i alle fall.
 
Sikkert ikke dumt. Det skal mer til for å få problemer ved overpitch enn ved underpitch, i alle fall.
Det eneste vi kan være helt sikker på er hvor mange gram eller milliliter vi tilsetter. Hva som er innholdet i disse gram eller milliliter blir vanskelig å vite. Vi kan anta ut fra best før datoer og almenn praksis, og oftest går jo det bra. En Saison jeg laga i fjor vår var med BE-134 som var halvannet år forbi best før datoen. Brukte en solid overpitch med 100 gram gjær til 70 liter 1.052, men ølet ble godt det - kona mente det var den beste versjonen av den oppskrifta som vi hadde laget.
 
Det eneste vi kan være helt sikker på er hvor mange gram eller milliliter vi tilsetter. Hva som er innholdet i disse gram eller milliliter blir vanskelig å vite. Vi kan anta ut fra best før datoer og almenn praksis, og oftest går jo det bra. En Saison jeg laga i fjor vår var med BE-134 som var halvannet år forbi best før datoen. Brukte en solid overpitch med 100 gram gjær til 70 liter 1.052, men ølet ble godt det - kona mente det var den beste versjonen av den oppskrifta som vi hadde laget.
Det virker rimelig. Det dør jo celler etter hvert, men de som er i live, vil jeg tru jobber greit.

Jeg ville jo satt en starter, da;).
 
Tilbake
Topp