Få i gang gjæring igjen

Riste dme-blandingen godt før tilsetting av gjær, ja. Godt poeng!

Det skal jeg gjøre :)
Tørggjæren trenger ikke luft, så det er poengløst å riste vørteren. Det skader ikke, heller, i alle fall ikke i en starter, men når du bruker tørrgjær er det enkleste og beste å bare strø den i vørteren. Rehydrering gir ingen fordeler, og introduserer bare en mulighet til å gjøre noe feil/ få blanda inn bakterier.

Her var poenget å få den skikkelig i gang, ikke å formere gjøren. Så det du gjør neste gang du trenger å gjøre dette, er å gjøre i stand vørteren, strø gjæren oppi, la det hele stå i ro og vente til det er blitt skikkelig liv i suppa. Så heller du den oppi.

Sida du rehydrerte, kan jeg ikke se at gjæren har blitt skada. Dette blir bra. Det du absolutt ikke må gjøre, er å tilsette tørrgjær direkte og så riste. Det tåler den dårlig, om vi skal tru teorien.
 
  • Like
Reaksjoner: Ove
Jeg gjorde det de første tre åra jeg brygga, mens jeg hadde vanlige gjæringsdunker. Ølet ble ok
Overgangen tørrgjæren utsettes for, fører til en viss prosent dødelighet. Å gjøre den så skånsom som mulig, begrenser denne prosenten. MIshandler du gjæren, starter du i praksis med noe mindre gjær. Hvorvidt gjæren på andre måter blir svekka, veit jeg ikke.

Øl blir det jo alltid. Om det blei OK, veit du ikke om det likevel kunne blitt bedre om du hadde behandla gjæren annerledes. Det kjipe er jo at det får du aldri vite, heller:).

Min konklusjon er i alle fall at det er god grunn til å behandle gjæren så skånsomt som mulig, særlig fordi det hverken koster penger eller arbeid.
 
Overgangen tørrgjæren utsettes for, fører til en viss prosent dødelighet. Å gjøre den så skånsom som mulig, begrenser denne prosenten. MIshandler du gjæren, starter du i praksis med noe mindre gjær. Hvorvidt gjæren på andre måter blir svekka, veit jeg ikke.
Mon tro om kalkulatorer tar høyde for en viss celledød, antar jo egentlig det. Kan trolig lønne seg for sikkerhets skyld å legge seg på en 20% overpitch. Veldig irriterende når det stopper opp eller man får usmaker. Dårlig gjærhelse og/eller underpitch kan ha skyld for mange forskjellige usmaker.
 
Mon tro om kalkulatorer tar høyde for en viss celledød, antar jo egentlig det. Kan trolig lønne seg for sikkerhets skyld å legge seg på en 20% overpitch. Veldig irriterende når det stopper opp eller man får usmaker. Dårlig gjærhelse og/eller underpitch kan ha skyld for mange forskjellige usmaker.
Sikkert ikke dumt. Det skal mer til for å få problemer ved overpitch enn ved underpitch, i alle fall.
 
Sikkert ikke dumt. Det skal mer til for å få problemer ved overpitch enn ved underpitch, i alle fall.
Det eneste vi kan være helt sikker på er hvor mange gram eller milliliter vi tilsetter. Hva som er innholdet i disse gram eller milliliter blir vanskelig å vite. Vi kan anta ut fra best før datoer og almenn praksis, og oftest går jo det bra. En Saison jeg laga i fjor vår var med BE-134 som var halvannet år forbi best før datoen. Brukte en solid overpitch med 100 gram gjær til 70 liter 1.052, men ølet ble godt det - kona mente det var den beste versjonen av den oppskrifta som vi hadde laget.
 
Det eneste vi kan være helt sikker på er hvor mange gram eller milliliter vi tilsetter. Hva som er innholdet i disse gram eller milliliter blir vanskelig å vite. Vi kan anta ut fra best før datoer og almenn praksis, og oftest går jo det bra. En Saison jeg laga i fjor vår var med BE-134 som var halvannet år forbi best før datoen. Brukte en solid overpitch med 100 gram gjær til 70 liter 1.052, men ølet ble godt det - kona mente det var den beste versjonen av den oppskrifta som vi hadde laget.
Det virker rimelig. Det dør jo celler etter hvert, men de som er i live, vil jeg tru jobber greit.

Jeg ville jo satt en starter, da;).
 
Det eneste vi kan være helt sikker på er hvor mange gram eller milliliter vi tilsetter. Hva som er innholdet i disse gram eller milliliter blir vanskelig å vite. Vi kan anta ut fra best før datoer og almenn praksis, og oftest går jo det bra. En Saison jeg laga i fjor vår var med BE-134 som var halvannet år forbi best før datoen. Brukte en solid overpitch med 100 gram gjær til 70 liter 1.052, men ølet ble godt det - kona mente det var den beste versjonen av den oppskrifta som vi hadde laget.
Helt sikker kan man ikke være uansett. Du skriver jo selv at vi ikke vet indholdet i gram eller milliliter. Jeg tillader meg å utdybe lidt under her, for nerdingens skyld.

(Da jeg hadde skrevet teksten under, slo det meg at du jo snakker om tørrgjær primært, så kanskje er det ikke relevant før begrebet milliliter slår ind. Tenker man i retning av viabilitet, må man ha gjærcellene i en kultur for å bestemme dette, så helt irrelevant er det kanskje ikke allikevel. EN vektmengde med tørrgjær er jo forøvrig heller ikke entydig med tanke på antall celler - men nok mer forutsigbart en celler i kultur. Ta det for hva det er.)

Hvordan kan du være sikker på vektvolumet til gjæren du tilsetter? Det er nokså mye vædske, selv om du har dekantert av vædskespeilet over gjærsedimentet. Ulike gjærstammer har ulik tetthet, og høyflokkulent gjær gir mindre rom for vand mellom cellene end andre gjærkulturer. For å kunde få nøyaktighet i en vektvolum-tilnærming, må du finde en måte å bestemme ratioen mellom vædske og gjærceller. Det er nok ikke noe i veien for å bruke denne strategien hvis du er fornøyd med et estimat - men da er du vel egentlig ikke noe nærmere end om du bruker en beregning fra en gjærkalkulator, eller en tabell over viabilitet (eller en holdbarhetsdato).
Bruker du en centrifuge, vil du få mer pålitelige estimater, men det er nok fortsatt et estimat. Centrifugering gir mer tettpakket gjær, men fjerner ikke all vædske. Imidlertid kan man standardisere at en viss tid på et visst antall omdreininger (eller G-krefter - RPM gir ulik G-belastning avhengig av diameteren på rotoren) gir et reproduserbart resultat du kan bruke. Men dette vil ikke være umiddlebart overførbart mellom gjærstammer.

Det er egentlig ingen ting vi kan være helt sikre på. Men det tenker jeg at vi heller ikke trenger å være. Jeg tror ikke det precisionsniveauet enkelte ønsker seg egentlig gir noe fortrinn. Ølbrygging er ikke farmasi, og trenger ikke den samme grad av nøyaktighet. Nettopp derfor er det mulig for "vanlige folk" å lave godt øl. Men noen kan nok ha stor glede av å tilstrebe en nøyaktighet fordi man kan. Men det blir det nok ikke bedre øl av. Bare en mer tilfredsstillende process. Synes man slikt er frustrerende, trenger man nok ikke gjøre alle anstrengelsene.

Men vil man ha et mere "lab-grade" billede av gjærmengde og viabilitet, kan man jo telle celler under et mikroskop, og fastslå viabilitet med eksklusjonsfarving av kulturen. Men fortsatt sitter man igjen med et estimat. Jeg har en automatisert celleteller, som gir enda mer nøyaktige tall (men fortsatt et estimat) - men jeg bruker den ikke rutinemessig til slikt.

Jeg tror nok rutinene dine er mer end gode nok - men kundskabshunger er alltid fortjenstfuldt.
 
Jeg tror nok rutinene dine er mer end gode nok - men kundskabshunger er alltid fortjenstfuldt.
Siterer ikke hele innlegget.
Takk for det. Ja, går vi ned i mer presist enn hva consumer grade tilbyr av presisjon i mål, så er man jo ikke sikker. Temperatur spiller en rolle. Den større innvirkingen er det uvisse, hvordan er produktet behandlet før det kom bryggeren i hende? Lagt lenge i sommertemperatur på en tollterminal? Hadde vår bransjebutikk dårlig plass i kjøleskapet? Ble det ikke optimalt lagret hos bryggeren før bruk? Alle tilfeller; kjør på med mer gjær enn antatt. Nesten alltid bedre å overpitche enn underpitche. Gjærdrevne øl må man passe mere på, men her er det sjeldent at man bruker tøærrgjær uansett dersom man ønsker kontroll over smaksbildet.
 
... EN vektmengde med tørrgjær er jo forøvrig heller ikke entydig med tanke på antall celler - men nok mer forutsigbart en celler i kultur. ...
Jeg trur faktisk ikke det er antall celler, men vekt, som er viktig. Gjærcellenes størrelse varierer ganske mye mellom de ulike gjærtypene, og ei stor celle jobber mer enn ei lita celle. Så spekulasjonene om hvor mange celler det er i en pose på 11 gram, er sånn sett meningsløse.

En annen sak er at det er andre forskjeller mellom gjærtypene som gjør at det er vanskelig å lage enkle regler for hvor mye gjær som trengs. Lallemands kalkulator gjør det veldig tydelig.

Jeg husker i farten ikke hvem som påpekte dette, men det var et av de store gjærlaboratoriene.
 
Jeg trur faktisk ikke det er antall celler, men vekt, som er viktig. Gjærcellenes størrelese varierer ganske mye mellom de ulike gjærtypene, og ei stor celle jobber mer enn ei lita celle. Så spekulasjonene om hvor mange celler det er i en pose på 11 gram, er sånn sett meningsløse.
Riktig. Jeg hadde gode erfaringer med Köln og New England, for jeg fulgte pitchrate fra Lallemand. Det var omtrent en "ale pitch" på en "lager temp". Dobbelt dose. Gjæra blei derfor relativt dyr om bare brukt som tørrgjær, eller så gav den dårlig resultat når brukt direkte uten å ta hensyn for mengde.
 
Jeg trur faktisk ikke det er antall celler, men vekt, som er viktig. Gjærcellenes størrelse varierer ganske mye mellom de ulike gjærtypene, og ei stor celle jobber mer enn ei lita celle. Så spekulasjonene om hvor mange celler det er i en pose på 11 gram, er sånn sett meningsløse.
Men dette er vel bare sandt dersom det er stor variasjon i fordelingen av små og stor celler? Strengt tatt er nok vekt og antall nokså tett korrelert, men det er vanskelig å måle. Jeg vil formode at når man er kommet frem til et minimum av antall celler nødvendig for å gjære et visst volum av vørter (la oss for praktiske formål eliminere temperatur), er det nettopp fordi den målte effekten av det antallet celler gir et tilfredsstillende resultat. Hvis dette er konsistent, må det nødvendigvis bety at distribusjonen av cellestørrelser følger en forutsigbar fordeling - hvilket gir mening om man studerer gjærcellens livsforløb.
Jeg tør å påstå at man vil finde tett korrelasjon mellom celletall og vekt - men det er vanskelig å måle, fordi det alltid følger en del vædske med. Finder man en standardisert måte å måle vekt på, vil man kunde gjøre slike korrelater. Men vekt er vanskelig å bruke, fordi ulike måter å redusere vandvolumet på vil gi ulik vekt på samme antall celler. For tørrgjær blir dette lettere å måle nøyaktig, fordi tørkede gjærceller ikke indeholder mer end 3-5% vand (fritt efter hukommelsen). Hydrerer man disse, kan man telle, og se om det er et korrelat. Det er jeg veldig sikker på at det er.

Å veie oppdyrket gjær er en vanskelig øvelse, på grund av tidligere nevnte problemstilling. Da er det lettere å bruke antall som måleenhet.

Mitt forslag til standardisering for en undersøkelse måtte være å centrifugere en volumstandardisert aliquote på 1000-1500 G i fem minutter, for derefter å pipettere av (med en kalibrert mikropipette) et standardisert vædskevolum (å dekantere av overskydende vædske blir ikke nøyaktig nok). Denne kan man veie, for derefter å telle antall celler. Gjør man dette med >150 prøver, kan man begynde å trekke konklusjoner.

Sammenlign det gjerne med hvorledes man beregner passagervekt på flyvninger. Man veier ikke hver enkelt passager, men opererer med en standardvekt pr. individ. Det betyr at man aldrig får et helt nøyaktig tall, men det blir tett nok mot virkeligheten til at verdien kan benyttes. Hadde man systematisk veiet alle passagerer på et høyt antall flyvninger, og sammenlignet med den beregnede summen som er basert på gjennomsnittsvekt, vilde man nok se at det vilde være et konsistent sammenfald uten signifikante variasjoner. Jeg tviler på at man noen sinde vil se en flight der en overvekt (no pun intended) av passagerene veier 120-160 kilo….

Man bruker samme principp for å beregne matmengde i selskaber. Ingen opererer med at gjester av en viss størrelse spiser en bestemt mengde mat, men hva en gjennomsnittlig gjest spiser. Det holder så godt som alltid.

Jeg er nokså overbevist om at forholdet mellom vekt og celletall oppfører seg på samme måte. Korrelerer man en standardisert måte å veie på mot celletall, vil man nok bestemt finde at resultatene blir konsistente, med en ikke-signifikant variasjon.

Det du påpeker om intervariasjon mellom gjærtyper er nok mer interessant - men hvor store er de forskjellene? Det vet jeg ikke nok om - men mitt umiddelbare spørsmål er: Er forskjellene store nok til å utgjøre en målbar eller merkbar effekt? Gi meg gjerne mer informasjon om dette!

Så igjen - alt som handler om gjær, handler om estimater. Det er ikke mulig eller nyttig å operere med absolutte tall. Hvor stor nøyaktighet er egentlig nødvendig?
 
Tilbake
Topp