Forventet lagtime lager med WLP833?

Ikke vet jeg, men kaiser sier følgende:

I think there is no clear evidence that pitching below fermentation temp is going to produce significantly better beer than pitching above and chilling the beer. It's generally seen as best practice to pitch below fermentation temps and that's what commercial brewers do. But they don't have the same constraints that home brewers face and for them chilling to a low wort temp might be easier than for some home brewers.

https://www.homebrewersassociation.org/forum/index.php?topic=13085.0
 
Ikke vet jeg, men kaiser sier følgende:

I think there is no clear evidence that pitching below fermentation temp is going to produce significantly better beer than pitching above and chilling the beer. It's generally seen as best practice to pitch below fermentation temps and that's what commercial brewers do. But they don't have the same constraints that home brewers face and for them chilling to a low wort temp might be easier than for some home brewers.

https://www.homebrewersassociation.org/forum/index.php?topic=13085.0
Det er med brygging som det er med religion – mye er basert på tro :)

Man etablerer jo sine egne rutiner etterhvert, basert på mentoring og egne erfaringer. For meg er det en gylden regel å alltid la temperaturen stige kontrollert under gjæring – både for lagere og ales. Lagere starter jeg på ca 9 grader og de fleste ales på omtrent 17.

Har funnet at man kan øke temperaturen overraskende mye mot slutten av gjæringsforløpet uten at det får smaksmessige konsekvenser.

Men er åpen for at andre kan lage godt øl med andre regimer.
 
Først kort lagtime er ikke en kvalitetsindikator. Det er en indikator på at man har tilsatt for mye gjær (overpitching, ett ord jeg ikke liker). For mye gjær er ikke nødvendigvis ett problem men en svært kort lagtime (liker ikke det ordet heller) indikerer at forholdet mellom gjær og O2 er galt og at gjæra ikke klarer å formere seg tilstrekkelig aerobt før den starter anaerob gjæring. Personlig er jeg fornøyd dersom aktiv gjæring starter 20-30 timer etter tilsats av gjær. Jeg liker hverken senere eller raskere oppstart. Men vi må alle huske at som regel går det rimelig bra. Ingen grunn til panikkangst dersom aktiv gjæring starter tidligere eller senere enn 20-30 timer. Men jeg tror det er et greit tidsintervall å sikte mot når det gjelder lagerbrygging.

Når det gjelder dette med å starte varmt, jeg tror egentlig ikke det spiller stor rolle om man starter på la oss si 14 grader for så å kjøle ned til 10 grader. I alle fall ikke på 830 og 833. Men merk at 833 har en tendens til å utvikle mer svovel ved rask senkning av temperatur. Dette gjelder dog ikke for sterke lagere mer enn OG 1060. Det er spesielt fusel som blir problemet med varm gjæring av sterke lagere. Bokkøl bør ikke starte varmt.

med vennlig hilsen

Bård
 
Først kort lagtime er ikke en kvalitetsindikator. Det er en indikator på at man har tilsatt for mye gjær (overpitching, ett ord jeg ikke liker). For mye gjær er ikke nødvendigvis ett problem men en svært kort lagtime (liker ikke det ordet heller) indikerer at forholdet mellom gjær og O2 er galt og at gjæra ikke klarer å formere seg tilstrekkelig aerobt før den starter anaerob gjæring. Personlig er jeg fornøyd dersom aktiv gjæring starter 20-30 timer etter tilsats av gjær. Jeg liker hverken senere eller raskere oppstart. Men vi må alle huske at som regel går det rimelig bra. Ingen grunn til panikkangst dersom aktiv gjæring starter tidligere eller senere enn 20-30 timer. Men jeg tror det er et greit tidsintervall å sikte mot når det gjelder lagerbrygging.

Når det gjelder dette med å starte varmt, jeg tror egentlig ikke det spiller stor rolle om man starter på la oss si 14 grader for så å kjøle ned til 10 grader. I alle fall ikke på 830 og 833. Men merk at 833 har en tendens til å utvikle mer svovel ved rask senkning av temperatur. Dette gjelder dog ikke for sterke lagere mer enn OG 1060. Det er spesielt fusel som blir problemet med varm gjæring av sterke lagere. Bokkøl bør ikke starte varmt.

med vennlig hilsen

Bård

Takk, interessant det der med forholdet mellom gjærmengde, O2 og oppstarttid.

Mesker og dekokterer bokkøl nå. Den skal få starte på 8-9 grader - og bli der en stund. wlp833.
 
Hmmm... så mindre gjær neste gang på meg da (ved lagertype)... fulgte egentlig pitchrate calc på den derre siden jeg ikke husker navnet på akkurat nå :)
 
Alltid deilig å få senka skuldra litt. Satte en baltisk porter på lørdag og en pils igår, begge på 833, og var litt svett når det fortsatt ikke var tegn til liv der nede, men godt å se folk mener det helst går bra. Gjæra burde være i ålreit form etter å ha fått @Finn Berger sin patenterte kaffe og snus-oppvåkning før den skulle på jobb, og begge har fått bra med oksygen. Satser på at den kommer igang sånn relativt snart.
 
Alltid deilig å få senka skuldra litt. Satte en baltisk porter på lørdag og en pils igår, begge på 833, og var litt svett når det fortsatt ikke var tegn til liv der nede, men godt å se folk mener det helst går bra. Gjæra burde være i ålreit form etter å ha fått @Finn Berger sin patenterte kaffe og snus-oppvåkning før den skulle på jobb, og begge har fått bra med oksygen. Satser på at den kommer igang sånn relativt snart.

Hvis du veit at du har brukt godt med god gjær og nok oksygen, trenger du ikke bekymre deg. Men hvis det er en veldig muskuløs balter du har satt, kan du sikkert gjerne gi den en ekstra dose oksygen, om det ikke er noen synlig aktivitet ennå.

Hvilken temperatur har du satt disse på?
 
Hvis du veit at du har brukt godt med god gjær og nok oksygen, trenger du ikke bekymre deg. Men hvis det er en veldig muskuløs balter du har satt, kan du sikkert gjerne gi den en ekstra dose oksygen, om det ikke er noen synlig aktivitet ennå.

Hvilken temperatur har du satt disse på?
Dobbelmesking ga ikke forventa resultat, så den er ikke tyngre enn 1080. Begge ølene står i samme skap, men det styres etter balteren, så den ligger på 10 grader, pilsen ser ut til å være littegrann kaldere, typ 0,3 grader under.
 
Dobbelmesking ga ikke forventa resultat, så den er ikke tyngre enn 1080. Begge ølene står i samme skap, men det styres etter balteren, så den ligger på 10 grader, pilsen ser ut til å være littegrann kaldere, typ 0,3 grader under.

Jeg veit ikke om det går noen eksakt grense for hvor høy OG du skal ha før du gir en ekstra dose oksygen, men jeg ser ikke at det kan skade, sjøl om du "bare" har en OG på 1.080:p.

10 grader er vel ideelt. Mine har vært nede på 8 grader i vinter, og da går det litt treigere, har jeg merket meg. (Det er temperaturen i kjelleren som styrer, og ikke jeg:).)
 
Jeg veit ikke om det går noen eksakt grense for hvor høy OG du skal ha før du gir en ekstra dose oksygen, men jeg ser ikke at det kan skade, sjøl om du "bare" har en OG på 1.080:p.

10 grader er vel ideelt. Mine har vært nede på 8 grader i vinter, og da går det litt treigere, har jeg merket meg. (Det er temperaturen i kjelleren som styrer, og ikke jeg:).)
Da gir jeg den en dose til hvis ikke jeg ser tegn til liv. Det er ingen tidsbegrensning på hvor seint jeg kan gjøre det? Den gikk til gjæring lørdag kveld.
 
Nei, jeg tror poenget er å gjøre det før før gjæren er kommet i gang selve gjæringen.
Et skudd til med oksygen ser ut til å ha gjort underverker. Nå dytter den starsan gjennom den hjemmelaga co2-fella. Pilsen har ikke kommi så langt enda, men det er trykk i fatet, så det er nok ikke så lenge før den også begynner å flytte starsan. :)
 
ikke klarer å formere seg tilstrekkelig aerobt før den starter anaerob gjæring.

Dette er feil.

Gjær i vørter i hjemmebryggersammenheng vil aldri formere seg aerobt. Crabtree effekten fører alltid til at gjæren går rett på anaerob gjæring. Oksygenet brukes for å produsere steroler til cellevegger dog, og er således viktig. De eneste som får til aerob formering er gjærprodusenter gjennom meget forsiktig tilsetting av sukkertyper.

Det spekuleres i om crabtree effekten er oppstått fordi gjæren ønsker og utkonkurere andre organismer ved å produsere alkohol og CO2. Samt at anaerob gjæring er mye raskere enn aerob gjæring for Sacc. cervisae slik at cellene raskt får generert nødvendig energi for å reprodusere seg.
 
Sist redigert:
Dette er feil.

Gjær i vørter i hjemmebryggersammenheng vil aldri formere seg aerobt. Crabtree effekten fører alltid til at gjæren går rett på anaerob gjæring. Oksygenet brukes for å produsere steroler til cellevegger dog, og er således viktig. De eneste som får til anaerob formering er gjærprodusenter gjennom meget forsiktig tilsetting av sukkertyper.

Det spekuleres i om crabtree effekten er oppstått fordi gjæren ønsker og utkonkurere andre organismer ved å produsere alkohol og CO2. Samt at anaerob gjæring er mye raskere enn anaerob gjæring for Sacc. cervisae slik at cellene raskt får generert nødvendig energi for å reprodusere seg.


"anaerob gjæring er mye raskere enn anaerob gjæring" - litt fort i svingene;)?
 
  • Like
Reaksjoner: jab
Tilbake
Topp