hva forårsaker besk ettersmak på øl

Eg skulla kansje ha sjekket ph verdien i brusdalsvannet der vi får vann ifra her i ålesund,  er det ikke sånn att høy ph i vannet kan også trekke ut smaker som er uønsket noe som kan ligne på dette.
 
Det er antakelig ikke noe problem. Erfaringsmessig er astringens (fra for høy pH) et ganske lite problem. Gir ølet en tørrende følelse i munnhulen? I så fall er det astringens/tanniner (noe som ikke egentlig oppleves som noen besk smak). Har en følelse av at du først og fremst bør lete etter svaret i gjæringsrutiner hvis det er noe galt med smaken som sådan.
 
Hei,

Mine to første brygg, var ekstrakt brygg, og begge hadde denne tørre, fæle ettersmaken.

Jeg ser at det ikke er nevnt ennå som en mulighet, men jeg kom frem til at på mine brygg, var det fordi jeg hadde rørt i gjæringskaret etter at gjæringen var kommet i gang (dette fordi jeg trodde det ikke hadde gjæret nok). Ser at du også har ristet dunken etter at primærgjæringen er kommet igang.

Dette er hentet ifra "How to Brew", under seksjonen "Common Off-flavors":

"The brown scum that forms during fermentation and clings to the side of the fermentor is intensely bitter and if it is stirred back into the beer it will cause very astringent tastes. The scum should be removed from the beer, either by letting it cling undisturbed to the sides of an oversize fermentor, or by skimming it off the krausen, or blowing off the krausen itself from a 5 gallon carboy. I have never had any problems by simply letting it cling to the sides of the fermentor."

Bare tenkte å nevne det som en mulighet, da jeg er ganske sikker på at det var dette som var problemet hos meg. Etter at jeg har begynt å la gjæringskaret stå urørt i 14 dager før flasking, har jeg aldri opplevd den smaken igjen.

Mvh - Raymond
 
Ja er kansje noe eg gjor galt der ja, fått meg sånn vørterpumpe no. La den gå i ca 10 min i dunken så tar eg ut alt utstyret, og bare drysser forsiktig gjæren over uten å riste noe som helst og se om det er der problemet ligger :)

skal brygge i dag så får se om eg finner feilen
 
skal man ta vekk skummet i øla før man har oppi gjæren ?  det skummet som blei laga av oksygenpumpa er det d han meina?
 
Hei,

Nei, du trenger ikke ta ut skummet etter lufting, det han mener er det brune skummet som dannes under primærgjæringen sammen med krausen. Som han nevner er det ikke vits å ta ut dette heller, men la det være langs kanten på gjæringskaret der det pleier å feste seg.

Må bare få lov å si, at det kan være det ikke er dette som er problemet i det hele tatt, og egentlig en liten del å tenke på under brygging. Bare en erfaring jeg har gjort, i og med at det var på rene ekstrakt brygg, og derfor ikke noe med mesken å gjøre. Ikke meningen å gjøre det vanskligere enn det er, jeg vil bare tipse om å la gjæringskaret stå mest mulig i ro etter at gjæring har startet.

Edit: Du kan fint riste inn gjæren når du tilsetter den, mange som gjør det, men ungå risting når det er gått så mye som en dag.

Mvh - Raymond
 
no er e midt i bryggeprosessen , varmet opp til 75 grader temp. Helte oppi kornet og rørte godt rundt og justerte med kaldt vann til tempen var ca 68-69 grader så skrudde eg av hele beer brewen.

har 27 liter vann i beer brewen som bruksanvisninga sir  5l pr kg mesk pluss 2 liter

no har den mesket i 60min og tempen i bunnen på beer brewen er på 62 grader.
Tenkte å meske i 90 min

Tror eg må isolere den på neste brygg kansje den holder på tempen bedre da.

så skal eg sirkulere vørteren til den er klar før eg tapper den ut tenkte eg, fylle opp noen litersmål og helle over igjen før eg tapper slutt produktet oppi gjærkaret og skylle etter med vann til eg har ca 30liter mesk

Så no må det vel bli bra hvis eg følger bruksanvisninga til punkt og prikke.
 
Hmm... ferskøl som wit også? Det går i gapet straks det når serveringstemp her. Snerten i ipa humla rundes også av med lagring. Kan være god fersk den og synes jeg.

--
 
No held eg på humla som årsak til ditt 'problem', men også hard pressing av malten/mesken kan gje kraftig bitterheit.
 
Hvis ølet har usmaker som må "lagres" bort er det svært ofte et tegn på at gjæringsprosessen ikke har vært gjennomført optimalt. Selv relativt sterke øl bør være drikkbare like etter karbonering (selv om en del sterkøltyper naturligvis har godt av lagring).
 
Gahr skrev:
Hvis ølet har usmaker som må "lagres" bort er det svært ofte et tegn på at gjæringsprosessen ikke har vært gjennomført optimalt. Selv relativt sterke øl bør være drikkbare like etter karbonering (selv om en del sterkøltyper naturligvis har godt av lagring).
Enig i det.
Selv om jeg personlig liker skummet bedre etter lit lagring, så er det ved grei gjæring minimal smaksforskjell
 
Gahr skrev:
Hvis ølet har usmaker som må "lagres" bort er det svært ofte et tegn på at gjæringsprosessen ikke har vært gjennomført optimalt. Selv relativt sterke øl bør være drikkbare like etter karbonering (selv om en del sterkøltyper naturligvis har godt av lagring).

Fullstendig enig.
 
smakte på den pale alen eg laga sist no, den smakte jekla bra og hadde ikke den fæle ettersmaken som på dei 2 andre brygga.

Så det er feil i bryggeprossen min, eg har sikkert kommer over 69grader endel ganger under mesk siden eg hadde elementet på dei 2 første gangane.

Pale alen kan kan drikkes fint no og den er bare 5 dager gammel :)  tenkte å hive den på fat i morgen før eg reiser på sjøen:)
 
At mesketemperaturen har vært over 69 C er ingen grunn til at smaken skal bli dårlig. Holder fortsatt en knapp på at gjæringsprosessen er stedet å lete...
 
Gahr skrev:
At mesketemperaturen har vært over 69 C er ingen grunn til at smaken skal bli dårlig. Holder fortsatt en knapp på at gjæringsprosessen er stedet å lete...

Blir lett litt random for oss vanlige dødelige uten mulighet til eget kjøleskap.

er det noen gjærtyper som er lettere å ha med å gjøre enn andre? Som er mer tilgivende på litt variert temperatur?
 
California ale er en ganske grei gjærtype å ha med å gjøre i så måte. Den selges som White Labs WLP001, Wyeast 1056 og Fermentis Safale US-05 (tørrgjær).
 
Trådstarter beskriver usmaken som en slags bitter ettersmak som gir muntørrhet.  Jeg er enig i at i de fleste tilfeller med usmak er det gjæringen som er synderen, men at gjæringsprosessen kan gi økt btterhet og astringens er nytt for meg.

Mesking over 69 grader kan ikke være synderen. Svært mange mesker ut mellom 76 og 78 grader. Hvis det skulle være tanniner kommer dette mer sannsynlig fra skyllingen.

Uansett er det jo en svært enkel måte å finne ut av dette på for framtiden. Smak på vørteren før gjæring. (smakte du på vørteren før gjæring) Er det astringens før gjæringen så er det ikke gjæringen som gir smaken. Smaker vørteren godt uten usmak og  munntørrhet før gjæringen og denne usmaken kommer etter gjæring ja så er det gjæringen som er synderen.

mvh

Bårdd
 
Jeg har i det siste halve året funnet en bismak på ølet mitt som viste seg å komme av at jeg brygget BIAB.
Fikk enten med for mye korn/melrester i koken, eller skyllet med for varmt vann. Har ikke klart å konkludert, men NOE i meskeprosessen var skyld i dette. Alt av øl jeg har brygget har hatt en ganske tydelig munntørrende beskhet, noe jeg trodde kanskje var vanlig i vørter mtp. at jeg brukte humle osv.
Jeg har derimot ikke lagt merke til bismaken før nå i det siste, da jeg har brygget stort sett sessionøl med lavt alkoholnivå, samt at jeg har hatt tilgang på en del kommersiell øl, og har kunnet sammenlikne direkte.

Jeg har nå gått over til kjølebagmesking, og det viste seg allerede ved første batch en STOR forskjell i vørterkvalitet. Den ekle beskheten var borte, og jeg kunne godt drukket ett lite glass med vørter uten problem, noe jeg aldri kunne tenkt meg å gjøre før pga. en tydelig kornaktig/munntørrende beskhet i vørteren allerede etter mesking.

Jeg la også merke til at det var STOR forskjell i ølkvalitet når jeg prøvesmakte ølet ved kegging og karbonering. (Jeg har brygget samme øl/oppskrift før)

Hele denne episoden har lært meg at det er viktig å være kritisk til eget produkt selv om man ofte får skryt i hytt og gevær. (noe som til en viss grad kan sies å skyldes lave forventninger hos mottaker. Folk jeg møter på er stort sett skeptisk til hvor godt øl man kan klare å lage selv.)
Jeg merker også hvor viktig det er å sammenlikne ølet direkte mot kommersielt øl, for å kunne finne slike småfeil. Jeg og mine venner har jo tross alt hatt i oss minst 200 liter hjemmebrygg de siste årene, uten å merke noe til bismaken.
 
Tilbake
Topp