Kan vi snakke om Urweisse?

[Sarge]

Var innom polet i dag og nappet med en fra Ayinger. Skal smakes i kveld, så får vi se om det er noe for meg.

Smakte den i går. Ikke tvil om at det er et godt brygget øl. Dessverre er jeg ikke så glad i bananpreget som kommer fra gjæren i noe øl, og selv om helheten er god, så blir ikke dette noen favoritt for meg. Men liker man dette, så kan det være en innertier. Det oppleves noe rundere og fyldigere enn lysere hveteøl, som gjerne er mer syrlig.

 

[Vladimir]

Smakte den i går. Ikke tvil om at det er et godt brygget øl. Dessverre er jeg ikke så glad i bananpreget som kommer fra gjæren i noe øl, og selv om helheten er god, så blir ikke dette noen favoritt for meg. Men liker man dette, så kan det være en innertier. Det oppleves noe rundere og fyldigere enn lysere hveteøl, som gjerne er mer syrlig.

Veldig bra beskrivelse Jeg er veldig glad i vanlig lys weiss også, men av og til blir jeg litt plaga av syrligheten.

Urweisse er rund, fyldig og mindre syrlig - yummy

 

[Eirik KG]

Uansett, jeg leste dette innlegget et par timer før jeg skulle innom polet i går, så motivert av det kjøpte jeg inn både en Erdinger Weissbier og en Urweisse. Tenker å blindsmake ved neste passende anledning.

Da har jeg fått blindsmakt på disse, med hjelp av min vakre assistent/samboer. Eller, så langt jeg klarte å holde det blindt hvertfall. Det er såpass fargeforskjell på de at jeg måtte prøve så godt jeg kunne å la vær å se på de, men etter hvert klarte jeg å skjønne hvilken som var hvilken, og da kjente jeg at forutintattheten tok over, og det var egentlig ikke vits å teste så mye mer. Jeg sluttet å notere etter hvert som jeg skjønte hvilken som var hvilken, men forskjellen jeg merket meg var en mer tydelig brødaroma og -smak i vanlig Erdinger, som også hadde høyere karbonering og tørr avslutning. Generelt var det overraskende lite fruktestere i vanlig Erdinger, mye mindre enn jeg husket. Urweiss hadde betydelig mer framtredende fruktestere, banan, moden rips, generelt moden frukt, nesten på kanten til vinøst, og en nellikaroma, som egentlig var akkurat skarp nok. Plukket også opp noen noter av lett ristet brød, og faktisk karamellmalt, men sistnevnte kan være nesen min som forveksler det med brødaromaen blandet med fruktestere. Urweiss hadde fyldigere kropp, lavere karbonering og søt avslutning. Alt i alt, en tydelig forskjell etter min gane.

 

[Andreas Habel]

For et par år siden var jeg på et markedsføringsarrangement fra Erdinger. Vi fikk prøvesmake det vanlige Erdinger Weißbier og Erdinger Urweiße. Erdinger Weißbier er jo det mest solgte hveteøl på verdensbasis og ølet smaker tilsvarende, dvs. det har ikke veldig tydelig hveteølaroma og -smak, mens Urweißen er (etter min smak) mye bedre. Det er sannsynligvis også grunnen for at Erdinger selger mer Urweiße enn vanlig Weißbier i Bayern.

 

[Petter Mandt]

Det er synd jeg ikke underviser lenger, for der ga du meg et flott eksempel jeg kunne brukt for å illustrere Platons filosofi: Grunnlaget for vår verden av fysiske, sansbare ting er idéverdenen. Alt øl vi brygger, er resultatet av at vi streber etter å virkeliggjøre det "ideelle" ølet - som faktisk finnes, og som vi "husker" fordi vi kjente det før vi ble kasta ned i den forrvirrende eksistensen i sanseverdenen. Uten det ideelle ølet hadde det ikke kunnet bli noe fysisk øl, og fordi vi har minnet om det ideelle ølet, vil vi alltid vite at det ølet vi brygger, aldri er perfekt. Men vi kan heller aldri la være å prøve å brygge det perfekte ølet: Vi må tenke og drømme om Ølet. Det er det brygginga egentlig dreier seg om.

Hvis Platon hadde vært øldommer, hadde han aldri kunnet gi et øl 50 poeng!

Når smarte tyske bryggerier har klekka ut begrepet "Urweisse", spiller de på en lignende forestilling om at det finnes noe opprinnelig, ekte som er bedre enn det vi har nå. Og ølet skal være "naturtrüb"; naturlig uklart - fordi det som er "naturlig", er overlegent det "kunstige". Som Frieda i Peanuts sier: "People always expect more of you when you've got naturally curly hair". Det største sludderet i ølverdenen, den tyske "Reinheitsgebot", er basert på disse to bedragene. Den er gammel, fra 1516, og uttrykker altså det opprinnelige og ekte, og den sikrer at ølet ikke ødelegges av kunstige tilsetninger. Som om det skulle være noen forskjell på CO2 fra bryggeprosessen og CO2 kjøpt på tank, eller på mjølkesyre fra bakteriene på maltet og kommersiell mjølkesyre!

Akk ja, verden vil bedras. P.T. Barnum: "There's a sucker born every minute". Det beste forsvaret er å innse at du er en av dem. Ingen av oss er i den priviligerte posisjonen at vi har tilgang til ideenes verden og Sannheten. Vi vasser rundt i tåka. Og så er noen av oss så heldige at vi kan både drømme om det perfekte ølet, og prøve å brygge det. Og derfor må vi bli alkymister på jakt etter de vises stein; den som forvandler maltet til flytende gull: dekoksjon, FWH, "steeping dark grains", SNS, trykkgjæring, rehydrering, sirk...

... oj, dette tok visst av. Tilbake til her og nå:

Ja, innvendinga mi mot Urweisse - og dunkelweiss - er at det blir for mektig. Men jeg tror ikke øl basert på den gristen jeg foreslo over her, blir så mektig, og det blir ikke søtt. Det er nesten så jeg får lyst til å prøve å brygge det.

Prof. Medicandi Cervisiam Emeritus

Som numeriker vil jeg påstå at det perfekte ikke finnes, (utenfor vår imaginære idéverden).