Smakte den i går. Ikke tvil om at det er et godt brygget øl. Dessverre er jeg ikke så glad i bananpreget som kommer fra gjæren i noe øl, og selv om helheten er god, så blir ikke dette noen favoritt for meg. Men liker man dette, så kan det være en innertier. Det oppleves noe rundere og fyldigere enn lysere hveteøl, som gjerne er mer syrlig.
Veldig bra beskrivelse
Jeg er veldig glad i vanlig lys weiss også, men av og til blir jeg litt plaga av syrligheten.
Da har jeg fått blindsmakt på disse, med hjelp av min vakre assistent/samboer. Eller, så langt jeg klarte å holde det blindt hvertfall. Det er såpass fargeforskjell på de at jeg måtte prøve så godt jeg kunne å la vær å se på de, men etter hvert klarte jeg å skjønne hvilken som var hvilken, og da kjente jeg at forutintattheten tok over, og det var egentlig ikke vits å teste så mye mer. Jeg sluttet å notere etter hvert som jeg skjønte hvilken som var hvilken, men forskjellen jeg merket meg var en mer tydelig brødaroma og -smak i vanlig Erdinger, som også hadde høyere karbonering og tørr avslutning. Generelt var det overraskende lite fruktestere i vanlig Erdinger, mye mindre enn jeg husket. Urweiss hadde betydelig mer framtredende fruktestere, banan, moden rips, generelt moden frukt, nesten på kanten til vinøst, og en nellikaroma, som egentlig var akkurat skarp nok. Plukket også opp noen noter av lett ristet brød, og faktisk karamellmalt, men sistnevnte kan være nesen min som forveksler det med brødaromaen blandet med fruktestere. Urweiss hadde fyldigere kropp, lavere karbonering og søt avslutning. Alt i alt, en tydelig forskjell etter min gane.
Prof. Medicandi Cervisiam EmeritusDet er synd jeg ikke underviser lenger, for der ga du meg et flott eksempel jeg kunne brukt for å illustrere Platons filosofi: Grunnlaget for vår verden av fysiske, sansbare ting er idéverdenen. Alt øl vi brygger, er resultatet av at vi streber etter å virkeliggjøre det "ideelle" ølet - som faktisk finnes, og som vi "husker" fordi vi kjente det før vi ble kasta ned i den forrvirrende eksistensen i sanseverdenen. Uten det ideelle ølet hadde det ikke kunnet bli noe fysisk øl, og fordi vi har minnet om det ideelle ølet, vil vi alltid vite at det ølet vi brygger, aldri er perfekt. Men vi kan heller aldri la være å prøve å brygge det perfekte ølet: Vi må tenke og drømme om Ølet
Hvis Platon hadde vært øldommer, hadde han aldri kunnet gi et øl 50 poeng
Når smarte tyske bryggerier har klekka ut begrepet "Urweisse", spiller de på en lignende forestilling om at det finnes noe opprinnelig, ekte som er bedre enn det vi har nå. Og ølet skal være "naturtrüb"; naturlig uklart - fordi det som er "naturlig", er overlegent det "kunstige". Som Frieda i Peanuts sier: "People always expect more of you when you've got naturally curly hair". Det største sludderet i ølverdenen, den tyske "Reinheitsgebot", er basert på disse to bedragene. Den er gammel, fra 1516, og uttrykker altså det opprinnelige og ekte, og den sikrer at ølet ikke ødelegges av kunstige tilsetninger. Som om det skulle være noen forskjell på CO2 fra bryggeprosessen og CO2 kjøpt på tank, eller på mjølkesyre fra bakteriene på maltet og kommersiell mjølkesyre!
Akk ja, verden vil bedras. P.T. Barnum: "There's a sucker born every minute". Det beste forsvaret er å innse at du er en av dem
... oj, dette tok visst av. Tilbake til her og nå:
Ja, innvendinga mi mot Urweisse - og dunkelweiss - er at det blir for mektig. Men jeg tror ikke øl basert på den gristen jeg foreslo over her, blir så mektig, og det blir ikke søtt. Det er nesten så jeg får lyst til å prøve å brygge det
Hvorfor ikke heller bare kjøre en dekoksjon eller to?
Tenkte å spare tid og ha litt enklere bryggedag. Men samtidig liker jeg å dekoktere. Så kanskje blir det en dekoksjon allikevel
.
. Jeh har nettopp innmesket.
Dette var en enkel og behagelig bryggedag. Det var spesielt deilig med enkel dekoksjon - noe jeg kommer nok til å fortsette med. På denne måten får jeg dekoktere uten at jeg trenger å bry meg om nøyaktige mengder og temperatur. Veldig behagelig og avslappende.Jeg har sjekka de eksemplene som nevnes av den svenske hjemmebryggerforeninga. Morsomt nok - ingen av bryggeriene bruker bettegnelse "urweisse". Ølet selges som vanlig weissbier, selv om ølene er ganske mørke.
Jeg lurer på om definisjonen av weissbier i Tyskland er mye bredere enn i resten av verden, og inkludere også disse mørkere versjonene?
Anyway. Det brygges en Urweisse i dag
Her er oppskrifra og fremgangsmåten jeg skal bruke (30l pre-boil):
3 kg hvete
2 kg mørk munich
0,3 kg caramel munich II
0,1 kg syremalt
- innmesk på 66-67 grader
- meskes i 40 min, deretter fjerner jeg ca 6l av mesken og koker en dekoksjon i ca 20 min. Hovedmesken skal varmes forsiktig slik at temperaturen ikke dropper under 65 grader.
- dekoksjonen helles tilbake til hovedmesken
- mesken holdes på 72-73 grader i 20 minutter til
- deretter tilsettes skyllevannet
- vorlauf
Vørteren overføres til kokekjele å kokes i 60 min med 25 gr spalt (ca 13IBU).
Gjæres i åpent gjæringskar (ihvertfall under stormgjæringa) med 2 pakker Lallemand Munich Classic.
Ølet flaskekarboneres med speise.
Brewers Friend beregner farge til ca 19 EBC, men jeg håper den mørkner litt med dekoksjon. Ayinger Urweisse har 25 EBC, Erdinger 21.
Spennende
.
Og der var det bestilt 2 pakker Munich Classic.....Flaska ølet i dag. FG: 1.010, dvs. 4,2%, 76% attenuasjon.
Hydrometerprøven smakte bra, mye krydder, banan og frukt, brødaktig maltsmak. Enn så lenge har jeg tro på Munich Classic
