Low Dissolved Oxygen Brewing

[Finn Berger]

@larsovef @perolavfk

Jeg skal nok sjekke det forumet. Men jeg får vel være så ærlig å si at jeg har inntrykk av at lodo-miljøet er en smule menighetspreget, så jeg har en viss motstand.

Nå har jeg akkurat smakt på det første ølet jeg har prøvd en noenlunde konsekvent lodo-tilnærming på - en engelsk golden ale som jeg tappa opp for fire dager sida - og den er helt klart veldig god. Men den er ikke så god at jeg tenker "wow, at jeg har brygga i snart seks år uten å ha prøvd dette!" - og det er det jeg får inntrykk av at lodo-brygginga skulle føre til.

Nå trodde jeg ikke at det ville skje noe sånt mirakel, og jeg er helt fornøyd om jeg bare opplever en liten gevinst. Og det utelukker jeg ikke at jeg vil. Jeg har hatt en god følelse når jeg har brygga de siste bryggene mine. Det går både på utseendet på vørteren, og på lukt og smak.

Angående oksygeneringen: Det virker litt underlig, det der. Dersom det er igjen sulfitt, vil jo oksygenet som tilsettes etter at gjæren er tilsatt, ta seg av det, og det skader ikke gjæren; så mye er det ikke. Dersom det imidlertid ikke er igjen sulfitt, er det vel ikke så bra å tilsette oksygen?

Jeg behandler skyllevannet (batch sparge) på samme måte som meskevannet, og tilfører det via krana. Det så ut til å funke veldig bra. Illustrasjon:

 

[perolavfk]

Ser ut som et kurant oppsett det der. Menighet og prosess basert på forskning henger ikke helt sammen hos meg, men hver sin smak

 

[larsovef]

@Finn Berger
Joda, ein kan seia mykje om Lodo/low02 osv. Mykje av det som satte inntrykket av denne "meninghets"-inntrykket var vel den "On Brewing Bavarian Helles"pdf-en som kom ut for mange år sidan. modernbrewhouse.com har ikkje noko med den å gjera lengre. Det er ikkje akkurat menigheitsprega på forumet. kunnskap/prosess basert på forsking. veldig mykje har endra seg sidan den PDFen kom ut.

 

[Finn Berger]

@Finn Berger
Joda, ein kan seia mykje om Lodo/low02 osv. Mykje av det som satte inntrykket av denne "meninghets"-inntrykket var vel den "On Brewing Bavarian Helles"pdf-en som kom ut for mange år sidan. modernbrewhouse.com har ikkje noko med den å gjera lengre. Det er ikkje akkurat menigheitsprega på forumet. kunnskap/prosess basert på forsking. veldig mykje har endra seg sidan den PDFen kom ut.

Høres bra ut. Som sagt; jeg jakter ikke mirakler; jeg er helt fornøyd med små forbedrimger.

 

[Jørgen BS]

Om du har att sulfitter eller ikkje er vanskelig å vite. eg har brukt teststrips men dei har så dårleg oppløysing og har feilmargin at dei eigentleg er ubrukelige. Her er det eigentleg berre prøving/feiling/smaking som er metoden. .

Veldig relevant erfaring! Har vurdert å kjøpe slike teststrips men holdt igjen, mye pga. jeg er usikker på om det gir meg stor nok praktisk verdi.
Da løper jeg ikke til (nett)butikken og kjøper i alle fall!

 

[Marius K.]

Kunne vært interessant å visst hvordan 'LODO-øl' gjør det i konkurranse, sammenlignet med øl brygget på en 'vanlig' måte. Nå er det jo sikkert mange grader av LODO, og det er det forsåvidt med brygging på 'vanlig' måte også (eks flasking fra flaskebøtte vs lukket overføring til fat og mottrykksfylling av bokser osv). Hadde bare vært artig å visst om man faktisk smakte forskjell til det bedre ved å gjøre det skikkelig LODO, eller om det er mer en innbilt greie. Eller litt sånn 'placebo'. Vet det sikkert provoserer å kalle det innbilt/placebo, for det er det nok ikke. Og forskningen har nok rett, men det trenger jo ikke bety at resultatet nødvendigvis smaker bedre. Men la oss ta NM vinnerne f. Eks. Er de brygget etter LODO? Eller finner vi LODO ølene lenger ned på listen? Kanskje et meningsløst innspill dette, men skulle vært gøy å visst hvordan dommerne rangerer disse i konkurranser når de smakes blindt opp mot andre øl. Jeg er ikke overbevist om at LODO alltid gir det beste resultatet

 

[Finn Berger]

Kunne vært interessant å visst hvordan 'LODO-øl' gjør det i konkurranse, sammenlignet med øl brygget på en 'vanlig' måte. Nå er det jo sikkert mange grader av LODO, og det er det forsåvidt med brygging på 'vanlig' måte også (eks flasking fra flaskebøtte vs lukket overføring til fat og mottrykksfylling av bokser osv). Hadde bare vært artig å visst om man faktisk smakte forskjell til det bedre ved å gjøre det skikkelig LODO, eller om det er mer en innbilt greie. Eller litt sånn 'placebo'. Vet det sikkert provoserer å kalle det innbilt/placebo, for det er det nok ikke. Og forskningen har nok rett, men det trenger jo ikke bety at resultatet nødvendigvis smaker bedre. Men la oss ta NM vinnerne f. Eks. Er de brygget etter LODO? Eller finner vi LODO ølene lenger ned på listen? Kanskje et meningsløst innspill dette, men skulle vært gøy å visst hvordan dommerne rangerer disse i konkurranser når de smakes blindt opp mot andre øl. Jeg er ikke overbevist om at LODO alltid gir det beste resultatet

I alle fall de to siste åras NM-vinnere brygger ikke etter Lodo-prinsippene, men de er veldig omhyggelige med å unngå oksygeningress på den kalde sida.

Det skal sies at jeg ikke, til nå nylig, har gjort noe som helst annet enn å være allminnelig forsiktig, og f.eks. nå i OM fikk jeg ingen kommentarer om oksydering på ølene mine - som vel er ca. et halvt år gamle nå. Og jeg flasker alt ølet mitt på vanlig måte. Stikker om til blandekar, og flasker med tappestav fra det.

Jeg er litt ambivalent; på den ene sida mener jeg at det er vilt overdrevet hvor umulig det er å lage godt øl om du ikke holder oksygen unna i alle ledd - og på den annen side ser jeg ikke bort fra at det kan være en gevinst å hente på lodo-sida. Så jeg kjører dette opplegget en periode nå.

 

[perolavfk]

Nå er det jo også sånn at det ølet som vinner NM ikke nødvendigvis er det beste ølet, men det mest typeriktige ølet basert på typedefinisjonen på tidspunktet. Hva som er det beste ølet blir mer subjektivt igjen, øl brygget på denne prosessen gir en annen smak som jeg liker spesielt godt

 

[erikraude]

I alle fall de to siste åras NM-vinnere brygger ikke etter Lodo-prinsippene, men de er veldig omhyggelige med å unngå oksygeningress på den kalde sida.

Det skal sies at jeg ikke, til nå nylig, har gjort noe som helst annet enn å være allminnelig forsiktig, og f.eks. nå i OM fikk jeg ingen kommentarer om oksydering på ølene mine - som vel er ca. et halvt år gamle nå. Og jeg flasker alt ølet mitt på vanlig måte. Stikker om til blandekar, og flasker med tappestav fra det.

Jeg er litt ambivalent; på den ene sida mener jeg at det er vilt overdrevet hvor umulig det er å lage godt øl om du ikke holder oksygen unna i alle ledd - og på den annen side ser jeg ikke bort fra at det kan være en gevinst å hente på lodo-sida. Så jeg kjører dette opplegget en periode nå.

Jeg tipper dette blir som speiseprosjektet ditt, men jeg liker at du prøver.

 

[Finn Berger]

Jeg tipper dette blir som speiseprosjektet ditt, men jeg liker at du prøver.

Ja, der fant jeg jo ut at det var umulig å skille mellom speisekarbonert og sukkerkarbonert øl.

Foreløpig beholder jeg et åpent sinn, men det er mye jeg finner litt underlig ved LODO. Bl.a. mistenker jeg at fargeeffekten - som jeg har sett en del latterlig overdrevne illusttasjoner av - rett og slett er bleking. Meskeposene mine har i alle fall fått ny farge nå - og de har selvfølgelig vært farget med fargestoffer fra maltet.

Dette maltaromastoffet finner jeg også nokså besynderlig. Det henger ikke helt på greip. Men mer om det seinere - jeg brygger i dag.

 

[Holmentoppen]

Nå er det jo også sånn at det ølet som vinner NM ikke nødvendigvis er det beste ølet, men det mest typeriktige ølet basert på typedefinisjonen på tidspunktet. Hva som er det beste ølet blir mer subjektivt igjen, øl brygget på denne prosessen gir en annen smak som jeg liker spesielt godt

Ja, det er jo riktig. Men på den annen side ville et oksidert øl aldri kunnet hevdet seg i en NM-finale.

Men jeg er absolutt åpen for at øl kan skades allerede under meskingen. Vet at flere som mesker over natten opplever at vørteren blir mørkere enn ved vanlig mesking. Kan det tilskrives oksidering, kanskje?

 

[Finn Berger]

For å drodle litt om maltaromaen:

Siden det er oksygen som forårsaker maltaromaflukten, må den maltaromaen vi kjenner når vi mesker uten lodo-tiltak, være et oksidert stoff, og altså ikke det samme som det stoffet (edelstoff) som gir den fabelaktige smaken/aromaen.

Lodo-mytologien forutsetter at det gode stoffet "blir borte"; når det lukter godt av vørteren, så er det godsakene som blir borte. Men dette kan knapt være noen begrensa ressurs i vørteren, for det fortsetter jo å lukte som bare det tvers gjennom både mesking og koking.

Men OK; la oss forutsette at det skjer en kjemisk reaksjon når oksygen treffer det vidunderlige stoffet x. Alt x blir dermed i løpet av svært kort tid oksidert, og det oksiderte stoffet er, i motsetning til x, volatilt: Det fordamper. X, derimot, kan ikke være volatilt, for da ville det fordampet i løpet av meskingen og kokingen. Og var det volatilt, ville vi jo kjent lukta av det, også når vi anvender samtlige lodo-teknikker til maks.

Jeg stopper der. Kanskje gjør jeg ikke annet enn å demonstrere manglende kjemikunnskaper. Men uansett: Hva er x? Og hvilket stoff produseres når x reagerer med oksygen?

Kanskje X ikke finnes. Kanskje det bare er fraværet av oksidasjonsprodukter?

Nå har jeg ikke gått inn på det oppgitte nettstedet (jeg skal; jeg lover) og spurt der. Men siden det finnes folk her som er aktive der, og som har fulgt med, velger jeg i første omgang den enkle utveien og spør dem: @perolavfk @larsovef : Finnes det forskning som forklarer kjemien i dette?

 

[Finn Berger]

Nå er det jo også sånn at det ølet som vinner NM ikke nødvendigvis er det beste ølet, men det mest typeriktige ølet basert på typedefinisjonen på tidspunktet. Hva som er det beste ølet blir mer subjektivt igjen, øl brygget på denne prosessen gir en annen smak som jeg liker spesielt godt

Ølet må være typeriktig for å nå opp - men det er ganske mange innleverte øl som er typeriktige. Så den endelige vinneren er den som brygger det beste typeriktige ølet. (Jeg er litt enig med deg. Jeg har trøbbel med det der med at "mest typeriktig" antakelig kan trumfe "best". Men det er en diskusjon vi må ta et annet sted.)

Men det ville jo være rart om lodobryggere ikke skulle være i stand til å brygge typeriktig. Hvis lodo-øl er bedre, og hvis lodo-bryggere sender inn øl til konkurranser, ville det være svært merkelig om de ikke hadde en veldig høy grad av premiering.

Nå har jeg ikke smakt ølet til Kurt, som vant forrige år, men jeg har smakt ganske mange av kreasjonene til Jørgen, som vant i år. Og om det er en kvalitet som har gått igjen i alt jeg har smakt fra ham, så er det at det er "reint". Sjølsagt har det andre kvaliteter, men det er alltid slående reint.

Jeg tror både Kurt og Jørgen er sabla gode på gjæring. (Og så kan man lure på hvordan man får det lille ekstra der.) Nå tror/håper jeg stadig at det er noe å hente på å begrense HSA mest mulig - men jeg mener bestemt at gjæringa er den store nøkkelen.

 

[Marius K.]

@perolavfk, som @Finn Berger sier så må jo LODO-bryggere også kunne brygge typeriktig. Og om LODO gir et bedre øl, alt annet likt, så skulle man tro disse ølene gjorde det meget godt på resultatlistene i konkurranser. Nå vet ikke jeg hva slags metoder folk brygger etter når jeg ser på resultatlistene, men de to siste NM vinnerene har ikke brygget etter LODO, ref. @Finn Berger. Hvorfor ser vi ikke LODO på toppen? Kan det være fordi LODO ikke er særlig utbredt per i dag, og dermed ikke representert i NM i særlig grad, eller kan det være fordi det faktisk er andre faktorer som er viktigere for et godt øl?

Jeg tror Finn er inne på det når han påpeker dette med viktigheten av god gjæring. Min tur til å drodle litt; man kan se for seg en pyramide med tiltak/metoder når man brygger øl, desto høyere opp i pyramiden man kommer - jo bedre kvalitet på ølen får man ut i andre enden. I bunnen av pyramiden så gjærer man vørter på aller enkleste måte. Man benytter ikke temperaturstyring, man bryr seg ikke om hvor mye gjær man tilsetter osv. Jo lenger opp i pyramiden man kommer, jo flere tiltak setter man inn; temperaturstyring, riktig gjærmengde, tiltak for å forhindre oksygentilførsel på kald side osv. Og så har man kanskje LODO helt på toppen? Etter hvert som man beveger seg oppover i pyramiden så må man også ta hensyn til en slags kost/nytte funksjon - både hva tid angår, og kostnader (nå generaliserer jeg en del her da, bare så det er sagt). Denne funksjonen er så klart ulik fra person til person. Nå er jeg på særs tynn is, men basert på det lille jeg har fått med meg av LODO så virker det å være enkelte tiltak som innebærer ekstra tid på bryggedagen. I min nyttefunksjon, hvor jeg har begrenset tid til å brygge da jeg har to små barn, vil ikke slike tiltak gi meg nok nytte til at jeg ønsker å gjennomføre dette da tidsfaktoren er viktig for meg. I hvert fall ikke uten at jeg vet det gir merkbare resultater!

Jeg skrivere ikke dette fordi jeg ikke tror LODO er en greie, eller for å kritisere de som brygger etter disse prinsippene. Jeg er absolutt åpen for at det har en betydning. Jeg er bare nysgjerrig på hvor mye det har for seg. Ville ølene mine hevet seg merkbart i kvalitet ved å innføre LODO, eller er det like mye en "placebo greie"? Det er sikkert riktig at målte verdier av det ene og andre (flåsete formulert, I know) viser verdier som teoretisk sett er bedre dersom man benytter LODO-prinsippene, men resulterer det faktisk i et bedre øl. Det er derfor jeg er litt nysgjerrig på hvordan slike øl gjør seg bemerket i konkurranser (hvor de som brygger etter LODO-prinsippene fint kan klare å brygge typeriktige øl som alle andre som brygger på 'gamlemåten').

Jeg sitter per nå med en følelse av at det er betydelig viktigere for et godt øl at man utøver riktig gjærbehandling, temperaturstyring, og forsøker å unngå tilføring av oksygen på kald side så mye som mulig. Når man har kontroll på alt dette, vil ytterligere tiltak gjøre ølet mitt bedre? Skal jeg dra det enda et skritt lenger så må jeg være sikker på at det gjør det. Jeg utelukker ikke at jeg vil gjøre det i fremtiden om det viser seg å ha noe for seg. Blir spennende å se når første NM-vinner er en LODO-brygger!

 

[Finn Berger]

@perolavfk, som @Finn Berger sier så må jo LODO-bryggere også kunne brygge typeriktig. Og om LODO gir et bedre øl, alt annet likt, så skulle man tro disse ølene gjorde det meget godt på resultatlistene i konkurranser. Nå vet ikke jeg hva slags metoder folk brygger etter når jeg ser på resultatlistene, men de to siste NM vinnerene har ikke brygget etter LODO, ref. @Finn Berger. Hvorfor ser vi ikke LODO på toppen? Kan det være fordi LODO ikke er særlig utbredt per i dag, og dermed ikke representert i NM i særlig grad, eller kan det være fordi det faktisk er andre faktorer som er viktigere for et godt øl?

Jeg tror Finn er inne på det når han påpeker dette med viktigheten av god gjæring. Min tur til å drodle litt; man kan se for seg en pyramide med tiltak/metoder når man brygger øl, desto høyere opp i pyramiden man kommer - jo bedre kvalitet på ølen får man ut i andre enden. I bunnen av pyramiden så gjærer man vørter på aller enkleste måte. Man benytter ikke temperaturstyring, man bryr seg ikke om hvor mye gjær man tilsetter osv. Jo lenger opp i pyramiden man kommer, jo flere tiltak setter man inn; temperaturstyring, riktig gjærmengde, tiltak for å forhindre oksygentilførsel på kald side osv. Og så har man kanskje LODO helt på toppen? Etter hvert som man beveger seg oppover i pyramiden så må man også ta hensyn til en slags kost/nytte funksjon - både hva tid angår, og kostnader (nå generaliserer jeg en del her da, bare så det er sagt). Denne funksjonen er så klart ulik fra person til person. Nå er jeg på særs tynn is, men basert på det lille jeg har fått med meg av LODO så virker det å være enkelte tiltak som innebærer ekstra tid på bryggedagen. I min nyttefunksjon, hvor jeg har begrenset tid til å brygge da jeg har to små barn, vil ikke slike tiltak gi meg nok nytte til at jeg ønsker å gjennomføre dette da tidsfaktoren er viktig for meg. I hvert fall ikke uten at jeg vet det gir merkbare resultater!

Jeg skrivere ikke dette fordi jeg ikke tror LODO er en greie, eller for å kritisere de som brygger etter disse prinsippene. Jeg er absolutt åpen for at det har en betydning. Jeg er bare nysgjerrig på hvor mye det har for seg. Ville ølene mine hevet seg merkbart i kvalitet ved å innføre LODO, eller er det like mye en "placebo greie"? Det er sikkert riktig at målte verdier av det ene og andre (flåsete formulert, I know) viser verdier som teoretisk sett er bedre dersom man benytter LODO-prinsippene, men resulterer det faktisk i et bedre øl. Det er derfor jeg er litt nysgjerrig på hvordan slike øl gjør seg bemerket i konkurranser (hvor de som brygger etter LODO-prinsippene fint kan klare å brygge typeriktige øl som alle andre som brygger på 'gamlemåten').

Jeg sitter per nå med en følelse av at det er betydelig viktigere for et godt øl at man utøver riktig gjærbehandling, temperaturstyring, og forsøker å unngå tilføring av oksygen på kald side så mye som mulig. Når man har kontroll på alt dette, vil ytterligere tiltak gjøre ølet mitt bedre? Skal jeg dra det enda et skritt lenger så må jeg være sikker på at det gjør det. Jeg utelukker ikke at jeg vil gjøre det i fremtiden om det viser seg å ha noe for seg. Blir spennende å se når første NM-vinner er en LODO-brygger!

Klargjørende bilde det med pyramiden, og det å tenke kost/nytte har så absolutt noe for seg. Hvis alle gjorde det når det gjaldt pengebruken i bryggeriet, ville det riktignok være ille for produsentene av bryggemaskiner og annet stash. Men du snakker jo om tidsøkonomi, og det synes jeg er mer interessant. (Hvis folk har for mye penger, er det verre ting de kan bruke dem på enn bryggemaskiner, tross alt.)

Jeg synes det var overraskende lite ekstra styr med lodo-brygginga. I et tidligere innlegg i denne tråden avviste jeg tanken på å prøve lodo-brygging med "for mye styr" som begrunnelse, men det har faktisk vist seg å være nokså minimalt. Det eneste som tar litt ekstra tid, er koking og nedkjøling av bryggevannet, og "underletting" av bryggevannet ved bryggestart og skylling. Men sånn som jeg kunne rigge det, blei det ganske enkelt. (Jeg har en liten spiralkjøler som jeg kobler til vasken til venstre, og så går utløpet i dusjen til høyre.)

Men OK, det tar ekstra tid, og er kanskje ikke verdt det i din situasjon. Men om du kombinerer det med Marshall Schotts "Short and shoddy"-konsept får du likevel en kortere bryggedag enn de fleste har. Og det konseptet har jeg testa ut tilstrekkelig til at jeg kan anbefale det.

Hvorvidt lodo-tiltaka overhodet er verdt å bruke, lar jeg foreløpig stå åpent. Akkurat nå har jeg det ganske artig med å prøve det ut - og jeg har ikke noe stort behov for å kutte bryggetida.

 

[Marius K.]

Klargjørende bilde det med pyramiden, og det å tenke kost/nytte har så absolutt noe for seg. Hvis alle gjorde det når det gjaldt pengebruken i bryggeriet, ville det riktignok være ille for produsentene av bryggemaskiner og annet stash. Men du snakker jo om tidsøkonomi, og det synes jeg er mer interessant. (Hvis folk har for mye penger, er det verre ting de kan bruke dem på enn bryggemaskiner, tross alt.)

Jeg synes det var overraskende lite ekstra styr med lodo-brygginga. I et tidligere innlegg i denne tråden avviste jeg tanken på å prøve lodo-brygging med "for mye styr" som begrunnelse, men det har faktisk vist seg å være nokså minimalt. Det eneste som tar litt ekstra tid, er koking og nedkjøling av bryggevannet, og "underletting" av bryggevannet ved bryggestart og skylling. Men sånn som jeg kunne rigge det, blei det ganske enkelt. (Jeg har en liten spiralkjøler som jeg kobler til vasken til venstre, og så går utløpet i dusjen til høyre.)

Men OK, det tar ekstra tid, og er kanskje ikke verdt det i din situasjon. Men om du kombinerer det med Marshall Schotts "Short and shoddy"-konsept får du likevel en kortere bryggedag enn de fleste har. Og det konseptet har jeg testa ut tilstrekkelig til at jeg kan anbefale det.

Hvorvidt lodo-tiltaka overhodet er verdt å bruke, lar jeg foreløpig stå åpent. Akkurat nå har jeg det ganske artig med å prøve det ut - og jeg har ikke noe stort behov for å kutte bryggetida.

Det er nok kost/nytte ift tid som er mest relevant for min egen del (utstyrsbiten har 'tatt av' for lenge siden - men jeg tar meg selv i å savne det gamle BIAB-oppsettet oftere enn jeg liker å innrømme....).

Det var det med koking av vann og nedkjøling jeg i første omgang tenkte på som et ekstra element som tar tid. Per i dag kan jeg sette en delay-funksjon på bryggemaskinen min som gjør at jeg kan fylle på vann i forkant og få oppvarmet meskevann til ønsket tidspunkt. Det er tidseffektivt, og passer meg fint i en travel hverdag. Nå kommer Brewtools snart med en "overflow" løsning for maltrøret også, slik at jeg kan tillate meg å meske inn på morgenen og la det stå slik gjennom dagen, og skylle og koke når barna er lagt. Det håper jeg bidrar til en mer effektiv bryggedag, som også tillater at jeg får brygget oftere enn tidligere. Per i dag er altså investert tid vs. output viktig for meg, og jeg synes ølene med de metodene jeg i dag bruker (overfører oksygenfritt til fat osv.) blir veldig bra.

Det blir spennende å høre oppdateringer fra dine erfaringer med LODO, og hvis mange nok rapporterer gode effekter på ølene sine, sammenlignet med tidligere - og slike øl etterhvert begynner å dominere NM, så må jeg kanskje revurdere min egen kost/nytte-funksjon ift tidsbruk

 

[Finn Berger]

Det er nok kost/nytte ift tid som er mest relevant for min egen del (utstyrsbiten har 'tatt av' for lenge siden - men jeg tar meg selv i å savne det gamle BIAB-oppsettet oftere enn jeg liker å innrømme....).

Det var det med koking av vann og nedkjøling jeg i første omgang tenkte på som et ekstra element som tar tid. Per i dag kan jeg sette en delay-funksjon på bryggemaskinen min som gjør at jeg kan fylle på vann i forkant og få oppvarmet meskevann til ønsket tidspunkt. Det er tidseffektivt, og passer meg fint i en travel hverdag. Nå kommer Brewtools snart med en "overflow" løsning for maltrøret også, slik at jeg kan tillate meg å meske inn på morgenen og la det stå slik gjennom dagen, og skylle og koke når barna er lagt. Det håper jeg bidrar til en mer effektiv bryggedag, som også tillater at jeg får brygget oftere enn tidligere. Per i dag er altså investert tid vs. output viktig for meg, og jeg synes ølene med de metodene jeg i dag bruker (overfører oksygenfritt til fat osv.) blir veldig bra.

Det blir spennende å høre oppdateringer fra dine erfaringer med LODO, og hvis mange nok rapporterer gode effekter på ølene sine, sammenlignet med tidligere - og slike øl etterhvert begynner å dominere NM, så må jeg kanskje revurdere min egen kost/nytte-funksjon ift tidsbruk

Oksygenfri overføring til fat er nok mye viktigere enn lodo. Lodo uten oksygenfri overføring gir ikke mening, mens oksygenfri overføring uten lodo gir masse mening.

 

[Finn Berger]

Utrulege mengder med informasjon og ressursar på formuet til modernbrewhouse.com , har eigentleg ikkje møtt på makan før. Vil så absolutt anbefale å melde seg inn der.

Dette er et wikinettsted, og har ikke noe forum. Det er ikke så mye der, heller - men det som er, virker bra.

 

[Kalvatn]

Dette er et wikinettsted, og har ikke noe forum. Det er ikke så mye der, heller - men det som er, virker bra.

Var nok feil link

Methods of the Modern Brewhouse - The Modern Brewhouse

 

[Finn Berger]

Var nok feil link

Methods of the Modern Brewhouse - The Modern Brewhouse

Det var ikke noe forum der heller. Men de har et her, fant jeg ut etter litt skrolling: Low Oxygen Brewing

Det er en masse linker der, men det er en jungel, og ingen hjelp til å finne ut hva det dreier seg om.