Problem med Wyeast 1318, Imperial A38, Verdant og andre slektninger.

De 2 gangene jeg har brukt Verdant har jeg endt med 84% utgjæring. Begge med tørrhumling.

Siste batchen var splittet den ene bøtta stoppet på 75% før andre runde med tørrhumle. Men begge bøttene endte likt på 84% etter tørrhumling. Mesket litt lavere enn planlagt med 63° mot 65° som var planlagt.

Hvor ender dere med Verdant når det tørrhumles?
 
Omtrent samme som meg da, 1.070 --> 1.012 etter første tørrhumling. Tappa på 1.011 etter totalt 12 dager og 2 tørrhumlinger (84%)
 
De 2 gangene jeg har brukt Verdant har jeg endt med 84% utgjæring. Begge med tørrhumling.

Siste batchen var splittet den ene bøtta stoppet på 75% før andre runde med tørrhumle. Men begge bøttene endte likt på 84% etter tørrhumling. Mesket litt lavere enn planlagt med 63° mot 65° som var planlagt.

Hvor ender dere med Verdant når det tørrhumles?

Jeg og mener jeg havnet rundt 84 % på forrige NEIPA som ble brygget med Verdant.
 
Verdant er sulten! Mon tro hvor god jobb den gjør i en Imperial Stout… Noen som har prøvd?
 
De 2 gangene jeg har brukt Verdant har jeg endt med 84% utgjæring. Begge med tørrhumling.

Siste batchen var splittet den ene bøtta stoppet på 75% før andre runde med tørrhumle. Men begge bøttene endte likt på 84% etter tørrhumling. Mesket litt lavere enn planlagt med 63° mot 65° som var planlagt.

Hvor ender dere med Verdant når det tørrhumles?
Kun brukt én gang på tørrhumlet øl, endte på litt over 80%
 
Jeg har også fått utgjæring på over 80% i tørrhumla øl med Verdant. Men i andre typer øl ligger den på +/- 74%. Jeg lurer på om ikke tørrhumlinga gir hopcreep, som konverterer dekstriner til gjærbart sukker.
 
Verdant har visst ikke endra seg så mye på de to åra sida forrige innlegg her. Men kanskje litt?

Jeg har gående en Old Salt Tavern nå, på fjerde dagen. Starta gjæringa på 16/17 grader, satte den etter hvert opp på 18/19, og nå har den havna her oppe i varmen på 20/21. Den har gått fra 1.058 til 1.018, og det er 68% utgjæring så langt. Grei jobbing, i og for seg. Det klukker fremdeles noenlunde greit, men jeg får noe av den gamle følelsen: Jeg stoler ikke på at Verdanten ikke funderer på å gå hjem litt tidlig, og får lyst til å gi den et solid spark i akterenden. Kommer den seg ned på 1.014 er vi i mål - meska tross alt på 66+72, og det er ingen strategi for maks utgjæring - men det er slitsomt med sånne du ikke helt tør stole på:). Den har liksom brukt urimelig lang tid på de siste par poengene.

Det som ikke var helt likt den opplevelsen jeg har hatt før, var at gjæren holdt seg i skinnet gjennom den mest aktive fasen. Sjøl om jeg bare har fire liters frirom, var den ikke i nærheten av å prøve å bryte seg ut, sjøl om den laga et godt skumlag. Så da jeg satte den opp det siste steget - og SG var nede på 1.022 - ante jeg fred og ingen fare. Og jeg satte den dessuten opp fordi den begynte å vise tegn til å gi seg. Men da slo svinepelsen til: Midt under nedkjølinga av gårsdagens brygg begynte den å spytte gjær ut av gjærlåsen, som deretter tetta seg godt. (Stresset blei ikke mindre av at Kaminsky-starteren med dagens gjær også valgte dette tidspunktet til å skumme over.)
Jeg fikk da ordna opp, og satte blow off på plass. Og så klart; etter at den hadde pressa ut et par dråper, trakk gjæren seg rolig tilbake ned i karet igjen. Så nå klukker den fredelig og fint. (Kusina mi hadde en gang en nokså uberegnelig katt som oppførte seg sånn. Den gikk bare under navn av Satan-katta. Du slappa ikke særlig av når den la seg til på fanget ditt.)

Nåja, poenget med denne vesle historia er - ved sida av at du aldri skal stole på denne gjæren - at den kanskje trenger mer oksygen. Denne var høsta fra et tidligere brygg, så det var ikke tørrgjær. Normalt gjærer jeg åpent under hovedgjæringa, og det tilfører noe oksygen, men den sjansen tok jeg ikke med 26 liter i dunken da skumlaget begynte å bygge seg opp. Så kanskje jeg skulle gitt den en ekstra dose O2? Kanskje den da hadde gjæra mer normalt, og ikke tatt den der merkelige pausen litt før 1.020?
 
Jeg har gående en Old Salt Tavern nå, på fjerde dagen. Starta gjæringa på 16/17 grader, satte den etter hvert opp på 18/19, og nå har den havna her oppe i varmen på 20/21. Den har gått fra 1.058 til 1.018, og det er 68% utgjæring så langt.
Verdant er den første på lang tid som har gikk meg noe i nærheten av forventet utgjæring.

Har 2 brygg
1: 1.040 -> 1.008 80%
2: 1.043 -> 1.010 77%

Begge mesket på hva Grainfather kaller 68°C
 
Verdant er den første på lang tid som har gikk meg noe i nærheten av forventet utgjæring.

Har 2 brygg
1: 1.040 -> 1.008 80%
2: 1.043 -> 1.010 77%

Begge mesket på hva Grainfather kaller 68°C
Brygget mitt står stadig og klukker jevnt og godt. Jeg har bare litt angst pga tidligere erfaringer - og fordi den har oppført seg litt likt med dem. Men det er en forskjell på wyeast 1318 og Verdant når det gjelder utgjæring. Sjøl om de skal ha samme opphav, er de ikke helt like.

1318: 71-74%, Verdant: Medium to high attenuation.

De to har likevel klare likhetstrekk slik jeg har opplevd dem. Og Imperial tilrår altså å bruke ekstra oksygen til sin versjon, A 38. Det trur jeg har noe for seg for alle de tre.
 
Tilbake
Topp