"Ser oppskriften min grei ut?" -Spør her.

Er redd du har mekket i hop en "opp som en løve og ned som en skinnfell"-effekt her. 30 grader er ikke "kanskje noe for varmt", det er nok altfor varmt. Gjæren elsker det, og formerer seg sinnsykt - og etter en rask orgie klapper den så gjerne sammen. Et raskt temperaturfall hører dessuten i tillegg til de ting gjæren ikke liker.

Men du kan prøve å røre den opp igjen. Om noen gjær skulle tåle sånn behandling, måtte det være 05:).

Skal prøve det, ellers er det noe jeg kan tilsette for å fart på det igjen?

Jeg rørte ut gjæren i 30-35 grader, så derfor tenkte jeg det ikke var så farlig om dunken var 30 grader, og jeg sto der med gjæren klar, men man lærer.
 
@Finn Berger, hvorfor tror du 05 er bedre enn andre mtp opprøring på så godt som ferdig gjæret øl?
Infeksjon og oksidering er det første jeg tenker på når jeg leser dette:rolleyes:
 
Nei, vil ikke tro det. Men det er fullt mulig å få infeksjon selv om ølet er mye sterkere.
Prøv å få gjæren opp igjen med å rorere hurtig uten a ta av lokket og uten å få luft inn i bøtta.
 
@Finn Berger, hvorfor tror du 05 er bedre enn andre mtp opprøring på så godt som ferdig gjæret øl?
Infeksjon og oksidering er det første jeg tenker på når jeg leser dette:rolleyes:

Det tror jeg da ikke. Men jeg tror den tåler varme og temperaturfall bedre enn de fleste. Jeg har sikkert uttrykt meg uklart.

Infeksjonsfaren er heller liten om du letter litt på lokket i et vanlig reint rom uten trekk. Oksidering? Tja, det kommer vel an på hvor mye det der bidrar i forhold til annen eksponering for luft ølet får. Jeg mener jo ikke at man skal stikke en hjulvisp nedi der, heller:).

Men forsiktig rotering er jo noe man kan prøve i stedet. Enig i at det er mindre risikofylt.
 
Jaja , rørte ned humlen vertfall, hadde jo av lokket for å måle sukker tidligere, satte det litt varmere igjen nå, for å få fart på gjæren igjen, men det er kanskje dumt igjen :)
22 grader?
 
Skal du ha bare en tilsetning, bør du vente til hovedgjæringa er unnagjort. Så lar du humla ligge i ølet i 5 dager før du tapper. Noen vil si 7 dager - det er f.eks. hva Kinn gjør med Vestkyst.

Her er det et poeng at du ikke har i humla for tidlig, for du må vite at ølet er utgjæret, og at gjæren har fått i alle fall et par dager ekstra til å rydde opp etter seg, når du tapper. Jeg venter derfor gjerne til jeg har nådd FG før jeg humler.

Jeg er ingen ekspert på dette her, og lager ikke veldig mye tørrhumlet øl. Så vent gjerne på mer kvalifiserte meninger. Men det blir ikke direkte dårlig om du gjør som jeg sier;).
Hmm... Jeg har laget ett øl hvor jeg er sikker på at jeg fikk oksydering, og der var gjæringen unnagjort. Det var nemlig en split batch Red IPA med US-05 i ene karet og Sigmunds Voss Kveik i det andre. Kveikfatet ble gjæret varmere og raskere enn US-05-fatet, og var helt utgjæret da jeg tørrhumlet begge like mye. Det var også kveikfatet som ble oksydert. Jeg tror derfor sjansen for å få oksydering ved tørrhumling er mye større hvis ølet har gjæret helt ut når tørrhumla tilsettes.
 
Det tror jeg da ikke. Men jeg tror den tåler varme og temperaturfall bedre enn de fleste. Jeg har sikkert uttrykt meg uklart.

Infeksjonsfaren er heller liten om du letter litt på lokket i et vanlig reint rom uten trekk. Oksidering? Tja, det kommer vel an på hvor mye det der bidrar i forhold til annen eksponering for luft ølet får. Jeg mener jo ikke at man skal stikke en hjulvisp nedi der, heller:).

Men forsiktig rotering er jo noe man kan prøve i stedet. Enig i at det er mindre risikofylt.

Tror det eller ei, den har startet å boble igjen, trodde først det var pga bevegelsen den fikk, men nå har den stått noen timer, det klukker hvert annet minutt, satser litt på nybegynnerflaks, og lar den står som nå på 21-22 grader noen dager
 
Hmm... Jeg har laget ett øl hvor jeg er sikker på at jeg fikk oksydering, og der var gjæringen unnagjort. Det var nemlig en split batch Red IPA med US-05 i ene karet og Sigmunds Voss Kveik i det andre. Kveikfatet ble gjæret varmere og raskere enn US-05-fatet, og var helt utgjæret da jeg tørrhumlet begge like mye. Det var også kveikfatet som ble oksydert. Jeg tror derfor sjansen for å få oksydering ved tørrhumling er mye større hvis ølet har gjæret helt ut når tørrhumla tilsettes.

Godt poeng, som jeg ikke har tenkt på. Jeg er litt usikker på dette, men skal teste det ut. Det brygget jeg satte i går, skal tørrhumles. Så nå skal jeg følge med, og passe på å humle tidsnok til at gjæren får jobbe godt med det oksygenet som humla drar med seg.

Grunnen til at jeg er litt usikker, er at det jo er plenty av gjær i suspensjon fremdeles, sjøl om hovedgjæringa er over. Og jeg skulle nok skrevet at jeg venter til jeg antar at FG er nådd. Jeg venter ikke til jeg har de to målingene over tre dager. Og det jeg som regel (alltid?) opplever, er at det blir aktivtet i dunken etter humlinga. Og SG synker gjerne litt i løpet av tida humla ligger i. Så egentlig tror jeg at gjæren gjør jobben.

Men det høres jo fornuftig ut å være litt tidligere ute:) - men ikke så mye at kullsyra skrubber ut mye aromastoffer.
 
@Finn Berger Jeg er usikker selv. Jeg skal ihvertfall sette minst ett brygg i 2018, der jeg humler enten samtidig med pitch av gjær eller mot slutten av stormgjæringen, bare for å se hvordan det blir og om man faktisk mister så mye aroma. Det snakkes jo også om "biotransformasjon" i slike tilfeller, og selv om jeg ikke har peiling på hvordan det fungerer, så er det jo artig å prøve.

Jeg har for øvrig kommet til selverkjennelsen at jeg egentlig har eksperimentering og læring som drivkraft i hobbyene mine. Det handler mye om å forsøke ting for å selv erfare hvordan de fungerer. Det er nok derfor jeg heller brygger små batcher som jeg ofte splitter i to gjæringskar enn å brygge større batcher. Det er nok også derfor jeg liker Brülosophy (fordi jeg føler et slags slektskap med eksperimentering for erfaringens skyld).
 
@Finn Berger Jeg er usikker selv. Jeg skal ihvertfall sette minst ett brygg i 2018, der jeg humler enten samtidig med pitch av gjær eller mot slutten av stormgjæringen, bare for å se hvordan det blir og om man faktisk mister så mye aroma. Det snakkes jo også om "biotransformasjon" i slike tilfeller, og selv om jeg ikke har peiling på hvordan det fungerer, så er det jo artig å prøve.

Jeg har for øvrig kommet til selverkjennelsen at jeg egentlig har eksperimentering og læring som drivkraft i hobbyene mine. Det handler mye om å forsøke ting for å selv erfare hvordan de fungerer. Det er nok derfor jeg heller brygger små batcher som jeg ofte splitter i to gjæringskar enn å brygge større batcher. Det er nok også derfor jeg liker Brülosophy (fordi jeg føler et slags slektskap med eksperimentering for erfaringens skyld).

Jeg har sympati for den holdninga der. Men sjøl er jeg kanskje heller motsatt, dvs. jeg driver nok ikke og eksperimenterer i det hele tatt. Men det er klart, jeg prøver jo en del nytt, og gjør noen valg på grunnlag av hva jeg tror/føler/opplever har fungert - eller ikke har fungert. F.eks. har jeg null tro på fwh. Og jeg driver ikke og tilsetter den mørke malten på slutten. Jeg har prøvd begge deler en del - det siste ganske lenge - og kan ikke si at det har gjort noe som helst for ølet mitt. Snarere tvert i mot. Men jeg skal ikke si at valgene bare tas på grunnlag av egne erfaringer; jeg leser jo hva andre har kommet fram til/forsket seg fram til, og blir påvirket i vurderingene mine av det, også. Til sjuende og sist er det nok mye snakk om en slags følelse som bygger seg opp.

Problemet mitt er at jeg ikke har all verdens tillit til smaksløkene mine:). Jeg er ingen supersmaker. Et annet problem jeg ser ved eventuelle eksperimenter, er at et pålitelig resultat forutsetter at jeg har kontroll på alle variablene. Og det har jeg nok ikke. Så jeg ville ikke ha særlig tillit til det jeg kom fram til - og da ser jeg lite poeng i å anstrenge meg så mye, heller.

Så jeg brygger i vei, og synes da at ølet mitt har blitt bedre i løpet av den tida jeg har holdt på - som jo ikke er så lang, bare tre år. Så noe lærer jeg vel:). Men det er ganske mye jeg er veldig lite sikker på.
 
Godt poeng, som jeg ikke har tenkt på. Jeg er litt usikker på dette, men skal teste det ut. Det brygget jeg satte i går, skal tørrhumles. Så nå skal jeg følge med, og passe på å humle tidsnok til at gjæren får jobbe godt med det oksygenet som humla drar med seg.

Grunnen til at jeg er litt usikker, er at det jo er plenty av gjær i suspensjon fremdeles, sjøl om hovedgjæringa er over. Og jeg skulle nok skrevet at jeg venter til jeg antar at FG er nådd. Jeg venter ikke til jeg har de to målingene over tre dager. Og det jeg som regel (alltid?) opplever, er at det blir aktivtet i dunken etter humlinga. Og SG synker gjerne litt i løpet av tida humla ligger i. Så egentlig tror jeg at gjæren gjør jobben.

Men det høres jo fornuftig ut å være litt tidligere ute:) - men ikke så mye at kullsyra skrubber ut mye aromastoffer.

Det ble jo litt fiasko med denne dunken, men fikk den ned i rundt 10 nå på sukkerinnh, jeg lurer på om jeg skal ha i mer humle eller bare ha den som den er, å håpe den er drikkende, jeg hadde i humle ved kokeslutt, er redd det kan bli skikkelig dårlig om jeg har i mer humle. Heller bare flaske dette å starte på nytt :)
Hva mener dere?
 
Sist redigert:
Det ble jo litt fiasko med denne dunken, men fikk den ned i rundt 10 nå på sukkerinnh, jeg lurer på om jeg skal ha i mer humle eller bare ha den som den er, å håpe den er drikkende, jeg hadde i humle ved kokeslutt, er redd det kan bli skikkelig dårlig om jeg har i mer humle. Heller bare flaske dette å starte på nytt :)
Hva mener dere?

Nei, hiv i humle og flask om fem eller sju dager (hvis det er utgjæret, selvfølgelig). Det har da ikke stått lenge, og tørrhumlinga hjelper bare til å maskere eventuelle usmaker. Og er i det hele tatt godt:).
 
Nei, hiv i humle og flask om fem eller sju dager (hvis det er utgjæret, selvfølgelig). Det har da ikke stått lenge, og tørrhumlinga hjelper bare til å maskere eventuelle usmaker. Og er i det hele tatt godt:).
Okey, det er gjort, la i en teskje til lodd, nå får jeg vel metallsmak også :D
 
Sist redigert:

Det blir solide saker, det der - men det er vel det det skal:).

Jeg kjenner ikke originalen, men den har en god del sødme, ser det ut som - og det får vel denne også, vil jeg tro. Jeg ser ikke noe urimelig ved oppskriften.

Bruker du gjær fra et tidligere brygg? Jeg ser det står "no starter".
 
Bare meg som har sett bort fra en avkrysning. Det blir satt starter ja, ellers blir det ganske dyrt det der. Tenkte bare å ta med i pdf'en hvilken gjær jeg ville bruke. Har du ikke smakt denne, 'Rødskjegg' fra Hogna Brygg, så vil jeg anbefale den.
 
Tilbake
Topp